Andsverklov_noter_2_foto_KD
 © Kristian Dugstad / TONO

Myter om sitatrett og annen gratis bruk av musikk

Sitatrett, sampling og sekundbegrensninger. Det finnes mange myter om hvordan man kan bruke andres musikk uten å betale for det – men det stemmer sjeldent. TONO oppklarer misforståelsene.

Du har sikkert vært i en situasjon der du vil bruke noens musikk.

Du vil spille noen sekunder av sangen du snakker om i en podkast. Du vil ha musikk i en videosnutt du skal laste opp på nett. Du har funnet et perfekt groove du vil sample i en låt du lager. Men kan du det?

Underdirektør i TONO, Svein Korshamn. Foto: Caroline Roka.

– Mange vil gjerne bruke musikk uten å betale for det. TONO blir stadig kontaktet med spørsmål om hvor mange sekunder man kan bruke før det koster penger, eller om en spesifikk bruk er innenfor sitatretten. Dette er i stor grad basert på myter og misforståelser, forteller underdirektør i TONO, Svein Korshamn.

Heldigvis for de som lever av å lage musikk er åndsverkloven klar. Det finnes nesten ingen muligheter til å omgå musikkskaperes økonomiske rettigheter.

Du må ha tillatelse

I Norge er opphavsretten lovfestet i åndsverkloven. Alle som skal bruke musikk, må i utgangspunktet ha tillatelsen til de som har laget musikken.  For å bruke det verdensrepertoaret TONO forvalter må man ha tillatelse fra TONO, og pengene man betaler sendes videre til musikkskaperne.

Du kan lese mer om åndsverkloven og opphavsrett her.

Det finnes imidlertid en paragraf i Åndsverkloven som åpner for at man kan bruke et åndsverk uten å be om tillatelse – og dermed også uten å betale.

– Dessverre misforståes paragrafen av noen til at man står fritt til å sitere fra for eksempel en sang. Dette er en feiltolkning, forteller Korshamn

Den sparsommelige ordlyden i § 29 Sitat er «Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.»

Sitatretten

Paragraf 29 gir ingen tydelig oppskrift på hva som er lov og ikke, og den kan virke videre enn det den egentlig er, sier Korshamn.

Vi vil her prøve å gi noen tommelfingerregler på hva som ligger i god skikk og den utstrekning formålet betinger.

  • Lojalt: Sitatet kan ikke tas ut av sin sammenheng, i strid med det som var opphaverens mening. Hvis det er sitert fra et verk på en slik måte at opphaveren til det siterte verket blir tillagt synspunkter vedkommende ikke har, er sitatet ulovlig. 
  • Økonomisk utnyttelse: Sitatet skal ikke utgjøre en økonomisk konkurranse med opphaveren. Dersom bruken skjer på en slik måte at den kommer i konkurranse med opphaverens naturlige inntektspotensial fra verket, skal ikke lånet skje.
  • Formål: Sitatretten skal først og fremst muliggjøre formidling av kunnskap, opplysningsvirksomhet og fri offentlig debatt. Det kan med andre ord ikke siteres bare for å gjøre det siterende verket bedre. Du kan altså ikke bruke en låt uten lisens i en podkast bare fordi du snakker om artisten.  På den annen side kan du spille av et utdrag av et musikkverk for å illustrere et musikkhistorisk poeng under et musikkvitenskapelig foredrag.
  • Lengde: Sitatet må ikke være lenger enn det som er nødvendig for å få fram poenget.
  • Kildeangivning: Navn på verket og dets opphavspersoner må framgå tydelig.

– Formålet med sitatretten er først og fremst å sikre diskusjonsfrihet og meningsutveksling. Den er relevant når det dreier seg om forskning, undervisning, nyhetsformidling vitenskapelige artikler, og kan i praksis sjelden påberopes som grunnlag for å sitere fra andres musikkverk uten å betale for det, forteller Svein Korshamn.

Myten om de frie sekundene

Den kanskje mest seiglivede myten om gratis bruk av musikk er det at man kan bruke et visst antall sekunder før man må betale for det. Det stemmer ikke.

– Det finnes mange varianter av myten, og hvor det kommer fra er vanskelig å si. Utgangspunktet er at musikken skal lisensieres, uansett hvor lite som brukes, hvis ikke vilkårene for sitatrett eller andre av de såkalte lånereglene er oppfylt, sier Korshamn.

Hva med fri musikk?

Åndsverkloven og internasjonale konvensjoner, avtaler og forskrifter verner musikk som er komponert og skrevet av mennesker som lever eller døde for mindre enn 70 år siden.

– Musikk som er skrevet av komponister og sangtekstforfattere som døde for mer enn 70 år siden faller i det fri, forteller Korshamn.

Uttrykk som Public Domain, Domain Publique (DP), tradisjonell og offentlig eiendom brukes også, og betyr det samme.

Slik musikk står du i utgangspunktet fritt til å sitere fra, så lenge du angir kilden og krediterer opphaveren.

– Husk imidlertid at du fortsatt må klarere bruk av moderne innspillinger av frie verk. Selv om du kan sitere Edvard Grieg, må du fortsatt klarere innspillingsrettighetene hvis du vil bruke Bodø Domkors framføring av Ved Rondane fra 1997, avslutter han.