Har du noen gang lagt merke til NCB-logoen på musikkassetter, CD-plater, LP-plater eller andre fysiske musikkformater? Nå i desember er Nordisk Copyright Bureau 100 år.

Alle offisielle, nordiske musikkutgivelser på et fysisk format bærer NCB-logoen, noe som  betyr at utgivelsen er riktig lisensiert, og at rettighetshaverne til verkene som er innspilt og utgitt har gitt sin tillatelse til utgivelsen, og fått rettmessig vederlag for det.

Det er TONO og TONOs søsterselskaper i de øvrige nordiske landene som eier NCB, og slik har det vært siden 1930-tallet.

– For rettighetshavere har NCB vært en trygg havn gjennom alle disse årene, og selskapet har vært selve knutepunktet i historien til den innspilte musikken i Norden gjennom alle disse årene. Det er fortsatt et selskap med uvurderlig kompetanse og som gjør en viktig jobb for rettighetshavere, produsenter og til syvende og sist musikkelskere flest, som nyter godt av at de som skaper musikken får rettmessig betalt for bruken av deres musikkverk, sier Cato Strøm, adm. dir i TONO.

- NCB er et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, mener adm.dir i NCB, Håkan Hildingsson.

– NCB er et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, mener adm.dir i NCB, Håkan Hildingsson.

Fra enmannsselskap til nordisk samarbeid

NCB er det eldste av de nordiske forvaltningsorganisasjonene, registrert 7. Desember 2015 av danske P.J. Carvil.

– P.J. Carvils opprinnelige ambisjon var å forvalte både fremførings- og mekaniske rettigheter i musikkverk. Dette gjorde at selskapet etter noen år kom i en ubekvem konkurransesituasjon med danske KODA, svenske STIM og TONO, selskaper som alle ble dannet på 20-tallet, og som forvalter  fremføringsrettigheter i sine respektive land, forteller Håkan Hildingsson, administrerende direktør i NCB i dag.

GullplateLøsningen ble at NCBs aksjer ble overtatt av de tre selskapene 1. januar 1936. Avtalen innebar at NCB skulle forvalte de mekaniske rettigheter på vegne av eierselskapene, og samtidig avslutte hele sitt
arbeid med fremføringsrettigheter.

Det pan-nordiske samarbeidet ble enda mer representativt da finske Teosto kom inn på eiersiden i 1972, og islandske STEF i 1991. I 1994 ble det inngått samarbeidsavtaler med fremføringsselskapet i Litauen. Estland og Latvia fulgte etter i 1996 og 2001.

Offensivt i møte med digitaliseringen

Digitaliseringen av musikkmarkedet har skapt utfordringer for NCB. Siden begynnelsen av 2001-tallet har omsetningen sunket i takt med det synkende CD-salget. De siste årene har selskapet hatt fokus på effektiv og lønnsom drift, med lavest mulige kostnader. De tidligere lokale regionskontorene i de nordiske hovedstedene, deriblant Oslo, ble alle flyttet til København for få år siden.

NCB har gått offensivt i møte med digitaliseringen. I 2012 etablerte selskapet et nytt selskap i samarbeid med det britiske ”TONO-selskapet” PRS. Det nye selskapet er et joint venture ved navn NMP (Network of Music Partners). Selskapet yter back office-tjenester til selskaper som administrerer musikkrettigheter, og lever i dag sitt eget liv uavhengig av NCBs administrasjon med egne kontorer i København og London. Blant selskapene som benytter seg av NMP som back office innen onlinefeltet er TONO.

– NCB har gjennom alle år stått overfor stadig nye utfordringer, problemer og muligheter. Likevel, tilpasningsdyktighet står skrevet i selskapets DNA, og står fortsatt som et av de eldste og flotteste eksemplene på et vellykket nordisk samarbeid, avslutter Hildingsson.

NCB

Ringer du NCB fra Norge er det som regel en av disse to du snakker med. Norske Gina Rosland Eide (t.v.) arbeider med lisensiering av det audio-visuelle området mens danske Jette Binger typisk tar henvendelsene vedrørende lydutgivelser.

Les mer om NCB her

 

Share on Facebook0Share on Google+0Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn0