Foto: Kristian Dugstad / TONO

Opphavsrett: Beskyttelse av åndens stemme

Åndsverket er unikt menneskelig. Vår evne til å tenke og skape har formet hele vår historie. Men retten til å tjene penger på musikken din er kanskje yngre enn du tror.

Da Johannes Gutenberg midt på 1400-tallet bygde om en gammel vindruepresse til den første moderne trykkpressen, revolusjonerte han boktrykkerkunsten. For første gang i historien kunne man relativt raskt og billig masseprodusere skrift.

Dette var et viktig skritt i retning en verden der det trykte ord ikke lenger var forbeholdt prinser og presteskap; Et teknologisk fremskritt som har formet all samfunnsutvikling siden.

Også for deg som låtskriver eller tekstforfatter markerer Gutenbergs trykkpresse et viktig vendepunkt.

Tidligere var det ekstremt dyrt og møysommelig å kopiere en bok. Det ga derfor lite mening å stjele noen andres verk for å tjene penger på å selge kopier. Dette endret seg med trykkpressen.

– Du trenger ikke å gjøre noe som helst for at verket ditt skal være beskyttet, forteller Svein Korshamn, jurist og underdirektør i TONO. Foto: Caroline Roka.

Etter hvert som bokproduksjonen skjøt fart, og Europa gikk inn i opplysningstiden, åpenbarte det seg også et behov for å beskytte de som skapte tekstene – Et vern av åndsverket.

Dette var spiren til opphavsretten som beskytter din musikk i dag, og som TONO er bygget på.

Ung historie

Det skulle ta flere hundre år etter boktrykkekunstens renessanse, før opphavsretten antok den formen vi kjenner i dag. Gnisten ble imidlertid tent med trykkpressen: teknologien som gjorde det mulig å reprodusere et åndsverk.

– Behov for lovregulering er veldig teknologiavhengig. Nye oppfinnelser kommer til og gir muligheter. Da skapes det også et grunnlag for ny lovgivning, forteller Svein Korshamn, jurist og underdirektør i TONO.

På kontoret sitt i Tøyenbekken 21 har han funnet frem historie- og lærebøker i opphavsrett. De trekker linjer helt fra poetene i antikkens Hellas, men den første loven om forfattervern kom først i Storbritannia i 1709.

Kunst og musikk er urgamle uttrykksformer, men selv om åndsverkene har blitt skapt i tusenvis av år, er altså opphavsrettens historie, relativt sett, kort.

– Utover 1800-tallet kom det stadig flere drypp opphavsrettslovgivning. Flere og flere uttrykksformer ble lovbeskyttet både internasjonalt og i Norge, og i 1886 ble Bernkonvenjonen vedtatt, forteller Korshamn.

Konvensjonen er en internasjonal avtale om beskyttelse av opphavsrett til litterære og kunstneriske verk. I 1896 sluttet Norge seg til Bernunionen, som administreres av FN-organisasjonen WIPO.

Med det forpliktet vi oss til å beskytte alle kunstneriske verk fra et unionsland i tråd med våre egne nasjonale lover.

Gutenbergs bibel var en av de første masseproduserte boksuksessene. Foto: New York Wanderer (https://www.flickr.com/photos/starfire2k/3631902258/) under Creative Commons.

I evig utvikling

Med internasjonale forpliktelser til vern av opphavsretten, utviklet også norsk lov seg, og ble sterkere i sitt vern av åndsverket.

Lov om opphavsrett til åndsverk er grunnlaget for TONOs forvaltning av musikk. Foto: Kristian Dugstad / TONO

– Norsk komponistforening ble stiftet i 1917, for å beskytte og kreve inn penger for bruk av sine medlemmers musikk. Dette resulterte drøye ti år senere i opprettelsen av TONO, i 1928. Det var ikke de store pengene til å begynne med. I 1918 hadde Norsk komponistforening en total inntekt på 67 kroner, forteller Korshamn.

Hundre år senere, i 2019, var TONOs totale omsetning, til sammenlikning, på 771 029 047 kroner.  Et tydelig bevis på de viktige kampene som er kjempet for lovbeskyttelse av åndsverkene.

Disse kampene tar imidlertid aldri slutt. Akkurat som med Gutenbergs trykkpresse, endrer den teknologiske utviklingen og nye oppfinnelser, vårt konsum av kunst og kultur. Slik avsløres stadig nye behov for beskyttelse.

Digitalisering, internett og musikkstrømming har igjen forandret musikkens verden radikalt. Så sent som i 2018 kjempet norske kulturorganisasjoner og kunstnere en hard kamp for å etablere tilstrekkelig beskyttelse i den nye Lov om opphavsrett til åndsverk.

Vi lykkes heldigvis med dette.

Hva betyr det for deg?

Nok historie. Hva betyr egentlig alt dette for deg i dag? Hvilken beskyttelse har du?

Skaper du et åndsverk, har du opphavsretten til verket, og er opphaver.

Et åndsverk kan være så mangt. Alle typer tekster, foredrag, teaterstykker, film, foto, malerier, arkitektur, dataprogrammer og skulpturer. Den typen åndsverk TONO jobber med er musikkverk. Musikk av alle slag, og alle typer tekster som det settes musikk til.

Du, og bare du, kan fremstille eksemplarer og tilgjengeliggjøre dine åndsverk for offentligheten.

Denne retten har du hele ditt liv, og dine arvinger overtar den frem til 70 år etter din død.

Oversatt fra jus- til hverdagsspråk betyr det at du, og bare du, kan gi tillatelse til at noen spiller musikken din live, spiller inn musikken din i et studio, spiller av musikken din på radio, legger ut musikken din på Spotify, trykker tekstene dine i en bok, også videre. Det betyr også at du kan bestemme hvor mye du skal ha betalt for det.

Dette er lettere sagt enn gjort i praksis. TONO er til for deg som skaper musikkverk, for å hjelpe deg med nettopp denne forvaltningen. Som medlem overlater du faktisk hele jobben til TONO. Vi gir tillatelsen for deg, og sørger for å få inn penger til deg.

En menneskerett

Som låtskriver kan det føles som å utstille bruddstykker av sjelen sin hver gang man setter ny musikk ut i verden. En sang er ekstremt personlig, men samtidig noe som ber om å bli hørt av et publikum.

Noen musikkstykker kan også forme identiteten til en hel generasjon, samle en nasjon eller et helt verdenssamfunn. Det er naturlig å være både ivrig og nervøs for å dele skaperverkene sine med offentligheten.

Da er det en trygghet å vite at åndsverket ditt er beskyttet, nasjonalt og internasjonalt, helt automatisk.

Du trenger ingen copyright-symboler eller patentregister. Faktisk er opphavsretten din beskyttet gjennom en lang rekke lover og avtaler.

  • Lov om opphavsrett til åndsverk, Norges lover, 2018
  • Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, 1971
  • FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, 1948, artikkel 27
  • En rekke  EU-direktiver, sist representert ved Directive on Copyright in the Digital Single Market, 2019

– Du trenger med andre ord ikke å gjøre noe som helst for at verket ditt skal være beskyttet. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er lurt å ha et opptak eller en nedskrevet versjon for alle tilfellers skyld, forteller underdirektør i TONO, Svein Korshamn.

Husk også at du så raskt som mulig må registrere låten din på Mitt TONO, for å sørge for at du skal få betalt når det brukes.

Foto: Kristian Dugstad / TONO