For å fremstå som tidsriktige og kule, brauter Venstre og deler av pressen med å vise frem sine fildelingsvennlige holdninger og klapper de unge, stripete piratene på hodet, slik at de et øyeblikk skal gi dem noe av ungdomsglansen tilbake og sikre dem unge velgere, og for journalistenes del, lesere. Uttalelsene deres er hverken kule eller fremtidsvennlige, bare blottet for perspektiv og grundighet, i ønsket om å vinne et «sekunds freshhet».

Å kle seg med store ord som frihet og fremtidstroskap krever renhårighet. I min verden kalles raushet på bekostning av andres skaperverk stjeling og ansvarsløshet. Trine Skei Grande hevder i sin artikkel i Dagbladet 20. april at antipiratkampanjen har unnlatt å legge frem dokumentasjon for at den ulovlige nedlastingen har konsekvenser for platesalget. Platesalget befinner seg på 1993-nivå, og den musikken som unge i aldersgruppen 15- 25 bruker, kjøpes nesten ikke! Målinger (IUM AS, des. 2006) viser at ca. 80 prosent av internettbrukere i denne aldersgruppen kun laster ned ulovlig. Å spekulere i noe annet enn at dette er årsaken til den formidable reduksjonen i platesalget, er manipulering med fakta.

Venstres Trine Skei Grande anlegger gjennomgående en lett hoverende stil, der hun på basis av en rekke faktafeil og påstander prøver å overbevise om at musikkbransjen er gammelmodig og har angst for fremtiden. Selv soler hun seg i en påtatt modernitet og presenterer teknologiske selvfølgeligheter: Klikkene på Internett kan telles og anvendes som grunnlag for kompensasjon (Aftenposten, 28. april), og at «nå skal de innføre DRM» (20. april), en teknologi som ble innført for mange år siden og som nettopp er bestemt fjernet av blant annet plateselskapet EMI.

Musikkbransjen ønsker å stå i bresjen for utviklingen av markedet på Internett og selvsagt ikke tviholde på CD-markedet. Vi ønsker at nettet skal være en kanal der artister, opphavsmenn og brukere kan møtes, med den enkle forutsetning at brukeren må betale for opplevelsen. Vi tror også at forbrukerne – når de får tenkt seg om – ønsker og forstår at de må betale for musikk. Vi tror på en handlingsendring gjennom informasjon om konsekvenser av den ulovlige bruken og gjennom en forbedring av musikktilbudet på Internett, både i forhold til repertoar og betalingsløsninger. Utviklingen skyter også fart. I dag er det minst 20 nettbutikker som tilbyr musikk på nettet.

Vi trenger kloke hoder som rådgivere ved disse valgene, ikke slike som ikke har lengre perspektiver enn frem til neste valg.