Foto: Kim Hiothøy

Skriver orkestermusikk for barn

– Barn er like individuelle som tenåringer, trettiåringer og hundre-og-fireåringer, sier Martin Hagfors. Som den ene halvdelen av Mr. E & Me er han nominert til Spellemann for albumet «New Orchestral Hits 4 Kids».

Navn: Martin Hagfors
Aktuell med: New Orchestral Hits 4 Kids – Mr. E & Me
TONO-medlem siden:
1997

Hvem er Martin Hagfors?
Låtskriver, tekstforfatter, musiker, utøvende artist, barnebokforfatter, samboer, far, snart bestefar, miljøaktivist, syklist, veteranbilentusiast, nybegynnende jolleseiler, parsell-luker,  tidvis produsent, tidligere; lydtekniker, fredsaktivist, bygningsarbeider, drosjesjåfør, pleiemedhjelper med dobbelt statsborgerskap og anglo-skandinavisk-amerikansk bakgrunn.

Fortell om din musikalske bakgrunn?
Eksponering for musikk som platesamler, lydmann og lytter var viktig for meg. Skapende virksomhet var viktigere enn ferdigheter.  Jeg er stort sett selvlært i alt jeg gjør, jeg spilte litt fiolin som barn i Peru, piano som barn i USA, gitar og tekstvirksomhet som ungdom i Norge, men mye flytting trenerte kontinuiteten. Snøballeffekten har vært god og vintrene lange.

Foto: Talleiv Taro Manum

Gjennom karrieren har du operert både som soloartist og i bandene Home Groan, HGH, Meg og kammeraten min og Cream of The Crop.  Hvordan har veien blitt til?
Kjærlighet og nysgjerrighet for musikk skapte veien fra hobbyvirksomhet til levebrød, via lydarbeid som PA tekniker i USA der noen av høydepunktene var konsertene med Etta James, Astor Piazzolla, Sun Ra, Tracy Chapman, Stan Getz, Pixies og Dr. John. Så dro jeg tilbake til Norge og arbeid ved Det Norske Teatret, på legendariske Cruise Cafe. Etterhvert  skrev jeg låter via Polygram Publishing til jeg begynte å gi ut musikk selv og ble artist på heltid med en lang rekke samarbeid. Jeg er stort sett selvlært i alt jeg gjør, også som musiker. Musikken ble gradvis karrieren min med økende inntekter,  og dermed ble andre sysler lagt på hylla. Ting skjer, muligheter dukker opp og det hjelper å ha stor arbeidskapasitet. Jeg har sluppet 25 album med egne prosjekter, og hatt stor glede av alle turnéene. Gøy jobb!

Du har bidratt inn i et utall prosjekter og innspillinger med en lang rekke musikere i ulike sjangre. The National Bank, Ellen Andrea Wang, Ida Jenshus, Askil Holm, Øystein Greni, Hellbillies for å nevne noen få.

Hva vil du trekke frem som din kjernevirksomhet som komponist og musiker?
Jeg bruker mesteparten av min tid til å skrive musikk og tekst til eget bruk. Når jeg samarbeider med andre er det mest tekst til musikk der tematikk, frasering og melodiføring faller meg naturlig.

Vi kan ikke unngå en kort tur innom koronakrisen: Hvordan bruker du tiden din i den nåværende situasjonen?
Jeg er så heldig å ha skapende arbeid som levevei og jobber nå for tiden med en ny utgivelse i eget studio. Plata skal hete Sjeldne skjell, og blir den sjette i rekken for Meg og kammeraten min. Det er gøy med samarbeid, og så langt har vi,  kammerat Erik Johannessen og jeg, spilt inn bidrag fra Erik Nylander, Niko Hængsle, Megan Kovacs, Amund Maarud, Lars Horntveth, Mathias Eick og Eirik Tovsrud Knutsen. Nå står Heming Valebjørg, Det Norske jentekor og KORK for tur.

Hvordan har de strenge smitteverntiltakene påvirket ditt virke?
Det ble vrient, tiltakene ble innført to dager før vi skulle i opptak med ny arrangert musikk i Store studio med KORK. Vi var midt i en barnehageturné i Oslo, og var nettopp ferdig med en DKS-runde. Videre turnéer ble skrinlagt og vi måtte i tenkeboksen før vi kunne jobbe videre. Arbeidsprosessen ble snudd opp-ned, men vi valgte til slutt å Ta det som en ferie!

Duoen Meg og kammeraten min, som består av deg og Erik Johannessen, skriver og fremfører barnemusikk. Hva fikk deg til å begynne med det?
Meg og kammeraten min var en videreføring av HGH (Haugen, Gebhardt, Hagfors) senere (Hagfors, Gebhardt, Hickstars) tilslutt (Hagfors, Gebhardt, Hello!) En produsent fra Rikskonsertene var på en av konsertene våre, og mente at voksne ikke hadde godt av å se oss. De mente musikken og ikke minst tekstuniverset med de lange monologene passet best for barn. Vi lagde en forestilling med kunstner Marit Skjermo Bjartnes på overhead-projektor, noe  som tilførte musikken vår levende, analog psykedelia og forestillingen Meg og kammeraten min (en oversettelse av HGH låttitellen, Me & My Buddy), ble til! Etter noen år på veien bestemte vi oss for å lage vår første barneplate Det e’kke bra før det er dårlig. Selv likte jeg bedre og bedre å opptre for barn, et herlig edruelig og oppvakt publikum, og valgte etterhvert å legge både Home Groan og Martin Hagfors Band på hylla for å jobbe mest mulig med ny barnemusikk.  Vi (Martin Hagfors og Håkon Gebhardt) ga ut neste plate Ostepop fredag 13.02.2015. Fredag den 13 er jo jinxa, og i løpet av en måned ble det skilsmisse og ny partner Erik Johannessen kom inn i bildet. Erik som også spiller i Jaga Jazzist og dessuten spilte i mitt soloband, hadde besifret sangboka som fulgte med Ostepop-plata slik at han kunne alle sangene fra før. Win, win!

Meg og Kammeraten min. Foto: Marthe A. Vannebo

Får barnemusikk den oppmerksomheten den fortjener?
Jeg er ikke fan av “kategorien” barnemusikk. Det er mye musikk som ikke får den oppmerksomheten den fortjener, som samtids, klassisk og forøvrig smalere sjangre som billedkunst og poesi. Men ja, musikk med den merkelappen er ofte avfeid og blir f.eks ikke inkludert i spillelister på radio. Tanken er vel at om det kommer musikk med den merkelappen,  går de voksne ut av rommet og kanskje ut av bilen, slik at barna må oppleve den alene?

Og enda viktigere, skapes det nok musikk for barn av en kvalitet som de fortjener?
Det skapes mye god musikk med den merkelappen, men er det en sjanger? Barn er jo like individuelle som tenåringer, trettiåringer og hundreogfireåringer og de har nødvendigvis ikke alderspesifikk musikksmak? Når jeg skriver for barn, skriver jeg mest for meg selv fordi jeg må like å spille det, derfor er jeg heller ikke redd for kompleksitet. Det prates mye om å ta barn på alvor, men jeg er mest opptatt av å ta meg selv på alvor som kunstner.

Dere har også skapt en engelsk versjon av gruppa, kjent som Mr. E & Me. Når oppdaget dere at det fantes et marked for å oversette musikken deres?
Min snydelige kammerat Erik er en lærd mann og vårt samarbeid blomstrer. Vi samarbeider og utfyller hverandre godt. Vi skriver, fremfører, arrangerer, mikser og produserer alt selv, derfor har vi greid å levere  fra oss et orkesterpartitur. Dette fantastiske landet har støtteordninger som verdsetter det vi skaper og har gitt oss muligheten til å spille inn ny orkestral musikk rettet mot  barn. Å gi barn muligheten til å høre orkestre spille noe annet enn Peter og Ulven, også utenfor Norge, er en glede.

I september 2019 slapp dere albumet «New Orchestral Hits 4 Kids». Et massivt verk med blant annet Kringkastingsorkesteret, Det Norske Jentekor og Mari Boine som samarbeidspartnere. Hva drev dere til å gjøre et prosjekt av en slik størrelse rettet mot barn? 
Plata er både en best of-plate for Meg og kammeraten min og  en videreføring av arbeidet etter den forrige norskspråklige plata “Snydelig”.  Visjonen bak Snydelig var å lage en plate med fengende vokal popmusikk fremført med orkester, uten et pop-band i ryggen. Erik fikk spille litt trombone, men jeg var bare sanger.  Dette var så gøy og i våre ører særegent, at vi bestemte oss for også å arrangere noen gamle hits for orkester. Disse, sammen med de beste låtene fra Snydelig, fikk engelske tekster og ble til NOH4K. Den ble forøvrig utgitt på Fredag 13, det gikk bra denne gangen.

Platen er gitt ut på verdens største plateselskap for klassisk musikk, Naxos Records. Er dette første gang det gis ut en norsk engelskspråklig barneplate myntet på et internasjonalt publikum?
Jeg er litt usikker, men tror kanskje det stemmer. Når man søker på orkestermusikk for barn er det i det hele tatt lite som dukker opp. NAXOS har et stort globalt nettverk og er et naturlig sted for oss å være med denne musikken.

Albumet har resultert i en Spellemannominasjon. Til tross for å først ha blitt avlyst skal Spellemannprisen deles ut denne uken. Ser du frem til utdelingen? Hva betyr nominasjonen for deg?
Ja,nominasjonen er selvfølgelig hyggelig, selv om jeg mener prosessen er noe uheldig. Jeg er ikke fan av folke/barnejury. Om man ønsker å gi musikken like premisser som andre kategorier burde kantina på Vy velge vinneren i folkemusikk og bedriftsfotballaget på Prior velge årets nykommer.  Jeg har tidligere vært nominert i kategoriene, årets komponist, tekstforfatter, mannlig artist, barneplate men bare vunnet som bakmann. Like spennende hver gang.

Du har en lang komponistkarriere bak deg. Hva fikk deg til å begynne å skrive musikk?
Jeg har vært opptatt av historiefortelling så lenge jeg kan huske, om ikke jeg husker feil…Tekst til musikk kom først når jeg lærte noen grep på gitaren. Jeg lagde først tekst til andres melodier, og begynte etterhvert også å gjøre alt selv. Jeg elsker å synge og aller best å synge egne sanger.

Hvor og hvordan skriver du?
Jeg har aldri vært bevisst på prosessen og har ingen fasiter å følge. Dette har frigjort meg fra å sette terskelen for høyt til å klare å prestere. Musikk rører, setter ofte en stemning som igjen kan diktere tematikk.  Andre ganger er det tekster som styrer melodi, historier som fortelles, eller kampsaker som må formidles og da på en spiselig og lyrisk måte. Noen ganger i samarbeid med andre må jeg ordlegge vokalistens egne tanker. Sted er ikke viktig, jeg kan skrive nesten hvor som helst. Dusjen er ofte en bra start på dagens økt.

Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
I mangel på klisterhjerne er dagens diktafon med sim kort nyttig, før var det diktafon og kassettspillere samt en liten notatbok.

Hvilke prosjekter jobber du for tiden med?
Tidligere nevnte Sjeldne skjell er i fokus men også snart en fremtidig plate med Ellen Andrea Wang, et annet prosjekt  jeg ikke kan nevne offentlig, en mulig plate med Bendik Brænne og nye låter til eget bruk “down the road”. Jeg og Aslag Haugen har nesten en EP liggende som Nikolai Hængsle produserer og ønsker at vi fortsetter med. Vi får se. Jo også musikkteater for barn som blir skrevet om i et kjør, i samarbeid med min samboer Kari Slaatsveen. Hurra!

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Det er ofte rørende å høre andre gjøre mine ting.  Konserter med The National Bank, da Susanne Sundfør fremføre sangen min Scarlett på femtiårsdagen min, Ida Jenshus, Ellen Andrea Wang og selvsagt killer-konserter som utøver, nå sist med Erik!  Noen ganger liker jeg å ta frem egne plater og lytte på dem i studio, platene produsert av Lars Horntveth er kanskje de aller største høydepunktene.

Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Leon Russell i New Orleans med et stort band i 1982. Å kjøre lyd for Etta James der hun lå på scenen noen få meter ifra meg og sang I’d Rather Go Blind og You Can Keep Your Hat On, Astor Piazzolla, magisk! Brian Wilson, God Only Knows på Norwegian Wood, Tom Petty i New York ca 1999, det er mye.

Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Når jeg jobber med ny musikk hører jeg desverre nesten bare på det, Sjeldne skjell blir helt knall! Men jeg har nylig hørt på mine venner i Det norske jentekor – The Beauty Still Remains, de nye singlene til Valkyrien Allstars, Jaga Jazzist, det er så mye bra norsk musikk!