Slik ble låta til: «En stjerne skinner i natt»

Oslo Gospel Choirs «Tusen julelys» ble en monumental bestselger for Jan Sollesnes i Stageway, Erling Johannessens BMG og Strømmestiftelsen julen 1992. Over et halvt år tidligere hadde koret og deres grunnlegger, dirigent, komponist og produsent Tore Wilhelm Aas en demokratisk avstemning der de bestemte seg for å gjøre sangene på norsk istedenfor på engelsk. Oslo […]

 / 18/12/2014 /

Oslo Gospel Choirs «Tusen julelys» ble en monumental bestselger for Jan Sollesnes i Stageway, Erling Johannessens BMG og Strømmestiftelsen julen 1992. Over et halvt år tidligere hadde koret og deres grunnlegger, dirigent, komponist og produsent Tore Wilhelm Aas en demokratisk avstemning der de bestemte seg for å gjøre sangene på norsk istedenfor på engelsk.

Oslo Gospel Choir. Foto: Privat.

Utvilsomt en riktig beslutning, men det krevde at noen måtte snu seg raskt for å løse oppdraget.

Et par dager før 17. mai henvendte Tore Aas seg til prest og forfatter Eyvind Skeie, som han blant annet hadde samarbeidet med om låta «Dialog» med Catwalk, som havnet på delt 5. plass i Melodi Grand Prix fem år tidligere. Aas hadde en melodi som Jan Groth hadde skrevet engelsk tekst til; «the Christmas Way», og spurte Skeie om han kunne skrive en norsk tekst. Tidsfrist: den klassiske «så raskt som mulig». Innspilling var planlagt 18. mai. Innspillingene foregikk hos HitCompagniet i Oslo og Helgerud kirke i Bærum.

Store fremskritt på Stortinget

Enhver som har møtt på kreative utfordringer kjenner verdien av å løsrive seg fra sine sedvanlige omgivelser, for eksempel ved å gå en tur og lufte tankene. For Eyvind Skeie ble løsrivelsen ekstra usedvanlig, siden mesteparten av arbeidet måtte skje 17. mai.

Med bistand fra de høyere statsmakter, nemlig sin svoger Kjell Magne Bondevik, fikk han låne et kontor på Stortinget («trolig Carl I . Hagen sitt,» ifølge Skeie), slik at han med melodien surrende i hjernen både kunne skrive i notatblokken og se barnetoget langs Karl Johans gate.

Kombinerte arbeid og 17. mai-middag

Eyvind Skeie. Foto: Åsmund Janøy

For Skeie var henvendelsen om en norsk versjon av «the Christmas Way» svært utfordrende:

– Gospel er ikke mitt hjemmeområde, sier han. – Tore sendte meg en tape med musikk, med tullesang på. Selve sangstilen, i synkopert musikk med mange melismer (flere toner sunget på en stavelse), er veldig krevende. Det begynte med at jeg skrev litt 16. mai og fortsatte den 17. Etter vi var på Stortinget skulle vi ha cirka 40 middagsgjester hjemme, og du kan si jeg kjente presset på meg. Det som løste teksten for meg, da den begynte å leve, var da jeg fant de to nivåene: med krybben og englene, og da vi inntar plassen til de vise mennene og gjeterne. Jeg synes det kom bra frem, både det fortidige og det nåtidige. Teksten er som to filmer: en om julen og en om oss, forteller Skeie.

Gikk nye veier med teksten

Det var med Skeie som mange andre tekstforfattere og låtskrivere sier; da det først løsnet, så løsnet det skikkelig:

– Det som åpnet demningen for meg var ordene ‘Nå er den hellige time’ og ‘vi står i stjerneskinn’. Det er som de tar oss rett ut på Betlehemsmarkene.

Han legger til at verket er registrert i TONO med to titler: «Nå er den hellige time» og «Det skinner en stjerne i natt».

– Jeg registrerer alltid den første linjen i hver tekst, sier han. – Jeg var til stede under innspillingen, og hørte dem. Jeg skjønte allerede da at det var noe ved denne sangen. Det jeg liker spesielt med den er det siste refrenget som har en annen tekst. Refrenget kommer to ganger på slutten, som er uvanlig i et popmønster. Den har heller ingen bro. Jeg synes refrenget er veldig fint; det gir hengivelse og får ut tekstmotivet på en bedre måte enn om refrenget skulle gjentas for eksempel fire ganger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Oslo Gospel Choir. Foto: Privat

Stor kommersiell spredning

Albumet nådde raskt 1. plass på VG-lista; først 12. plass i uke 48, deretter 2. plass og så 1. plass gjennom julen. På originalinnspillingen var det Bodil Marie Hognestad og Lars A. Fredriksen som var solister. Andre kjente kormedlemmer på den tiden var Marian Lisland og Grethe Svensen. I de påfølgende årene gikk sangen inn i mange andre vokalisters hjerter. Blant de som har gjort sine versjoner er Hanne Krogh, Sigvart Dagsland, Malin Reitan, Maria Haukaas Mittet, Maria Arredondo og Ole Edvard Antonsen/Ole Paus. Ingela «Pling» Forsman gjorde dessuten en svensk versjon for Carola; «En stjärna lyser så klar», og er også sunget av Tommy Körberg og mange flere.

En stjerne skinner i natt

(gjengitt med tillatelse fra Eyvind Skeie)

Nå er den hellige time
vi står i stjerneskinn 

og hører klokkene kime 
nå ringes julen inn 

Englene synger høyt i kor 
synger om fred på vår jord 
verden var aldri helt forlatt 
en stjerne skinner i natt 

En nyfødt kjærlighet sover 
nå er guds himmel nær 
vår lange vandring er over 
stjernen har stanset her 

Englene synger høyt i kor 
synger om fred på vår jord 
verden var aldri helt forlatt 
en stjerne skinner i natt 

Se himmelen ligger og hviler 
på jordens gule strå 
vi står rundt krybben og smiler 
for vi er fremme nå 

Her kan vi drømme om den fred
som vi skal eie en gang.
For dette barn har himmelen med
og jorden fylles med sang

Jan Groths versjon:

Spotify: http://open.spotify.com/track/2enVkwr85PRSzLoh6m8Hih
Wimp: https://wimp.no/track/10603852
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/the-christmas-way/id479544431?i=479544516&l=nb

Oslo Gospel Choir:

Spotify: http://open.spotify.com/track/1pIuz1BBu1KqXno7K43Ma6
Wimp: https://wimp.no/wweb/track/1090172#
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/en-stjerne-skinner-i-natt/id296762228?i=296762249&l=nb