No.4: – TONO er lønna vår

– Det er lønna vår, sier No.4 om TONO-vederlaget de får utbetalt når musikken deres er fremført offentlig. Se TONOs nye kampanjefilm her.

Nesten 30 000 komponister, tekstforfattere og musikkforlag er i dag medlem av TONO. I tillegg forvalter TONO «verdensrepertoaret» av musikk i Norge. Konsertarrangører, kringkastere, cafeer, streamingtjenester og alle andre som ønsker å bruke TONOs repertoar må ha en avtale med TONO for dette, og betale for bruken. Pengene TONO får inn, avregnes videre til de som skriver og eier sin musikk. TONO-vederlaget er viktige inntekter for disse skaperne, og bidrar til at samfunnet kan få glede av stadig ny musikk.

Etter at du har sett filmen, besøk gjerne www.tono.no/opphavsrett, hvor vi på en enkel måte har oppsummert noe av det viktigste du bør vite om TONO. Der kan du også se vår kampanjefilm med Madcon.

 

Rekordresultat for TONO

TONO opplevde nok et rekordår i 2014, med et resultat på 411,7 millioner. Dette tilsvarer omtrent en dobling på ti år. Det er streaminginntekter som står for den største veksten i 2014, men også utlandsinntektene øker for selskapet, som eies og styres av norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag.

TONO, forvaltningsorganisasjonen som ble etablert av norske komponister i 1928, øker sine samlede inntekter også i 2014, som ble nok et rekordår for selskapet. Bruttoinntektene strakk seg til hele 505 millioner kroner. Etter tap og lovpålagt trekk til Det Norske Komponistfond (forvaltet av Kulturdepartementet), var organisasjonens disponible nettoinntekter på kr 493,7 millioner. Det tilsvarer en økning fra året før på 5,26 prosent. Resultat etter fradrag for driftskostnader var på kr 411,7 millioner. For 10 år siden, i 2005, var det samme tallet kr 219,6 millioner.

– Vi er stolte over å kunne fortelle at TONO har nådd en betydelig milepæl ved at vi for første gang i 2014 hadde inntekter på en halv milliard kroner. For oss er dette en bekreftelse på at vi besitter et ettertraktet repertoar, og at vi på en god måte forvalter vårt oppdrag om å tilrettelegge for bruk av musikk i det offentlige rom, og samtidig sikre de som skaper og eier musikkverk rettmessige vederlag, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm.

Online øker mest
Det er streaming som stod for den største inntektsveksten for TONO i 2014. Fra det digitale området økte selskapets inntekter kr 74 millioner i 2013 til kr 93 millioner i 2014, en økning på 25 prosent.

– TONO er blant de forvaltningsselskaper i verden som opplever størst inntektsøkning fra strømmetjenester. Det beror hovedsakelig på avtaler med større tjenester som WiMP/TIDAL og Spotify, men vi ser også vekst fra filmstreamingstjenester som Netflix. Det er grunn til å glede seg over at de som skaper og eier musikkverk samlet sett opplevde inntektstvekst i 2014. Det kan riktignok påpekes at det er en utfordring for norske musikkskapere at brorparten av den musikk nordmenn konsumerer er utenlandsk, noe som betyr at vi hvert år sender rundt regnet 60 prosent av totalt avregnede beløp til rettighetshavere i andre land, sier Cato Strøm.

Omsetningsfordeling_2014
Oversikt over TONOs inntekter fra ulike forretningsområder i 2014. (illustrasjon: Strand&Lund)

Mer fra utlandet
Det største inntektsområdet for TONO var også i 2014 kringkasting (radio, TV) med inntekter på kr 167,8 millioner, men også bakgrunnsmusikksegmentet (hotell, restaurant, butikk o.l.) med inntekter på kr 59,2 millioner og konsertområdet med kr 56,6 millioner var betydelige inntektsområder for selskapet.

TONOs inntekter fra utlandet gjorde et byks til kr 35,2 millioner, opp fra kr 30,3 millioner i 2013, noe som er større enn normalt. Dette skyldes reell vekst i bruk av norsk musikk i utlandet, og delvis en svak norsk krone i siste halvdel av 2014. De største utlandsinntektene kom fra KODA i Danmark (kr 9 mill), STIM i Sverige (kr 5,8 mill) og GEMA i Tyskland (kr 5,1 mill).

Selskapene TONO sendte de største beløpene til i 2014 var STIM i Sverige, med kr 52,5 millioner (dette dreier seg i stor grad om anglo-amerikansk musikk som er sub-forlagt i Sverige, slik at brorparten av midlene formidles videre til USA og Storbritannia). Dernest kom PRS i England med kr 47,5 millioner og ASCAP i USA med kr 16,6 millioner.

I løpet av 2014 inngikk TONO 1552 forvaltningskontrakter med rettighetshavere, hvorav syv var musikkforlag. TONO hadde ved utløpet av 2014 totalt 26 181 rettighetshavere.


 Ytterligere informasjon om TONOs resultater for 2014 offentliggjøres på tono.no om få dager, med publiseringen av TONOs årsrapport. Dette vil kunngjøres som en artikkel via forsiden.


For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, [email protected]


Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag. TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag nærmere 27 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge. TONOs resultat overføres videre til rettighetshaverne i fremførte verk, og dermed legger TONO til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

«TONO Sessions live» med Espen Lind

Espen Lind ble TONO-medlem i 1995, og har skrevet og produsert låter som er solgt i 40 millioner eksemplarer. Nå forteller han om livet som låtskriver i en ny utgave av TONO Sessions_Latskrivingvideointervjuserien «TONO Sessions».  

I samarbeid med låtskriver, artist og kursholder Askil Holm produserte TONO i 2015  videointervjuserien «TONO Sessions». Her ble 10 etablerte TONO-medlemmer i ulike sjangre intervjuet om det å skrive musikk. Nå slippes et nytt videointervju, denne gangen med Espen Lind. Lind forteller i intervjuet om den spede starten som låtskriver i 13-14 årsalderen til suksessen med When Susannah Cries, og om hva som kreves for å lykkes som låtskriver i USA. Det er Askil Holm, også han TONO-medlem, som gjør intervjuene også denne gangen.

Inspirasjon og opphavsrett
TONO har to hovedmål med TONO Sessions:

– Vi håper TONO Sessions vil være til inspirasjon, men i like stor grad vise at det å skape musikkverk er et verdifullt arbeid som må vernes om. Opphavsretten utfordres fra mange kanter, men ved å løfte frem enkeltmennesker som lever av å skrive musikk og tekst håper vi det blir enklere å forstå dette for flere. Dypest sett handler dermed TONO Sessions like om å peke på nødvendigheten av å verne om skaperes opphavsrett, som å ønske å inspirere våre medlemmer til å skrive ny musikk, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Se alle TONO Sessions på TONOs YouTube-kanal!


Om Espen Lind
Espen Lind har vunnet fem Spellemannpriser, tre HitAwards og bidratt som låtskriver og/eller produsent på låter som har solgt i mer enn 40 millioner eksemplarer. Blant dem er «Hey Soul Sister» med bandet Train (10 mill solgte og årets største låt i USA i 2010) og «Irreplaceable» for Beyonce (nr 1 i 10 uker i USA). Han regnes for å være en av Norges aller mest suksessrike og dyktige låtskrivere innen popsjangeren.

Om Askil Holm
Askil Holm er låtskriver, artist og kursholder med opplegget «Låtmakerne», hvor skoleelever og studenter lærer å komponere musikk. Holm er også sentral i opprettelsen av et helt nytt universitetsstudium i låtskriving, som blir en del av bachelorstudiet innen rytmisk musikk ved Universitetet i Agder, med oppstart i august 2015.

Om TONO:
TONO er et samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 26 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis hele verdensrepertoaret i Norge.  Som non-profit foretak overfører TONO sitt økonomiske resultat videre til rettighetshaverne i fremførte musikkverk. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk.

For mer informasjon om TONO Sessions:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]

«Get up, stand up. For music»

Slik lyder overskriften for årets «World Intellectual Property Day», som hvert år markeres den 26. april. TONOs styreleder Bendik Hofseth deltok denne uken i et panel hos FN-organet WIPO i Geneve i forkant av den viktige dagen.

Det er FN-organet WIPO (World Intellectual Property Organization) som står bak «World intellectual property day», som har vært markert siden 2000.  Hensikten er å øke bevissthetsnivået og forståelsen for intellektuell eiendom.  Dét er springende nødvendig mener TONOs styreleder Bendik Hofseth:

– I et moderne, velutviklet og digitalisert samfunn er det på sin plass at man diskuterer og retter søkelyset mot vilkårene til komponister, forfattere, oppfinnere, designere og andre som lever av å skape. Da er intellektuell eiendom, og herunder opphavsretten, helt grunnleggende tematikk. Disse rettighetene er godt befestet i den fysiske verden, men det er et stykke igjen før de også har en overskuelig, trygg og bærekraftig plass også i den digitale verden. Vi trenger modeller som tar vare på alle parter fra forbrukere til skapere, fastslår han.

Må bygge strukturer
I forkant av «World Intellectual Property Day» på søndag, har det denne uken vært avholdt et fire dager langt seminar hos WIPO i Geneve i regi av komitéen for utvikling og intellektuell eiendom (Committee on Development and Intellectual Property). Hofseth deltok her i et panel med overskriften «Get Up, Stand Up: What’s ahead for Music»

– Verden er mer knyttet sammen internasjonalt enn noen gang før. Det er åpenbare gevinster ved det, men det er også utfordrende for skapere fordi vi må klare å flytte de strukturene fra den fysiske verden inn også i denne verden, sier han.

Langt igjen
Hofseth påpekte i debatten at det er enorme ulikheter fra land til land:

– For digitale avspillinger får jeg i USA bedre betalt som musiker enn som komponist. I Europa får jeg bedre betalt som komponist enn som musiker, til tross for at de fleste europeiske landene har undertegnet Roma-konvensjonen, i motsetning til USA. Skal vi virkelig lykkes globalt sett som en musikkindustri har vi et godt stykke vei igjen å gå, sa Hofseth under debatten i Sveits.

Hofseth, som har langt erfaring fra lederverv i blant annet internasjonale komponistorganisasjoner, ser likevel positive tegn etter besøket hos WIPO:

­- Det er interessant å se at musikkbransjen begynner å snakke samme språk. Jeg representerte forvaltningsselskapene og komponistene der, mens andre representerte andre deler av verdikjeden. For første gang snakker vi samme språk. Vi identifiserer problemene på samme måte, og våre agendaer er sammenfallende. Det er et godt tegn, sier han.

Foto øverst: © WIPO 2015. Photo: Emmanuel Berrod.


Vet du hva et «authors’ society» er?

TONO tilhører paraplyorganisasjonen CISAC, som arbeider for skaperes interesser på tvers av alle landegrenser. Nå har de laget en snutt som forklarer hva TONO og verdens øvrige «authors’ societies» er for noe.

I Norge kalles organisasjoner som TONO for forvaltningsselskaper eller opphavsrettsorganisasjoner. TONO er eid og styrt av komponister, tekstforfattere og musikkforlag – eller sagt på en annen måte: rettighetshavere i musikkverk. TONO er ikke en fagforening, ikke et musikkforlag og ikke en etat som innkrever avgifter. Hva gjør vi? Vi lisensierer beskyttet musikk , vi innkrever vederlag for bruken og vi avregner vederlag videre til rettighetshaverne. For øvrig: Se filmen!