TONO om ny kulturmelding

Regjeringen skal utarbeide en ny kulturmelding, og i den forbindelse var representanter for en lang rekke aktører innen musikknæringen på torsdag samlet for å presentere sine tanker om dette. Her kan du lese TONOs innlegg i møtet.

Det er 14 år siden forrige kulturmelding, og nå er arbeidet med en ny kulturmelding igangsatt fra Kulturdepartementets side. Kulturmeldingen, som er planlagt behandlet i Stortinget våren 2019, skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer, og trekke opp målene for fremtidens nasjonale kulturpolitikk. Kulturdepartementet har invitert til en oppstartskonferanse 3. mai.

Torsdag 27. april var representanter for en lang rekke aktører i musikk-Norge samlet i regi av Musikkindustriens Næringsråd for å presentere hva man forventer av en ny kulturmelding. Det var også representanter fra Kulturdepartementet til stede i møtet, som ble avholdt hos Music Norway. TONO deltok med kommunikasjonssjef Willy Martinsen som presenterte TONOs innspill. Du kan lese en oppsummering av det som ble presentert nedenfor.

TONO hilser initiativet med ny Kulturmelding velkommen. En aktiv kulturpolitikk som tar høyde for den digitale revolusjonen, globaliseringen og den generelle samfunnsutviklingen er avgjørende for å kunne skape gode rammevilkår for TONOs medlemmer – komponistene, tekstforfatterne og musikkforlagene – i fremtiden.

Utfordringer på det digitale området
TONO har hatt omsetningsvekst gjennom mange år. Selv om digitalisering har vært en viktig driver i dette, er det ikke tvil om at digitaliseringen også har skapt store utfordringer for mange av TONOs medlemmer. Vi ser det særlig innenfor de brukergenererte tjenestene – typisk plattformtjenester og sosiale medier. Her lastes det opp og deles enorme mengder beskyttet musikk uten at rettighetshavernes bes om tillatelse, og uten at tjenestene deler av inntektene med dem som har skapt og eier innholdet. Dette kan de gjøre under dekke av EU-lovgivning, som de hevder gir dem ansvarsfritak for innholdet. Høsten 2015 gjennomførte analyseselskapet Roland Berger, på oppdrag fra de europeiske «TONO-selskapenes» lobbyorganisasjon Gesac, en omfattende dybdeundersøkelse som kartla at om lag 52 prosent av Facebooks annonseinntekter er direkte relatert til kunstnerisk materiale. For plattformselskaper i snitt er den direkte effekten av kulturelt innhold på deres omsetning 23 prosent. 23 prosent ville normalt bety ca 48 milliarder norske kroner eller 5 milliarder euro til det europeiske kunstfeltet. Hva forteller dette oss? Jo, at den digitale økonomien ennå ikke fungerer – til tross for lovlig lisensierte tjenester som Spotify, Tidal etc. En fungerende digital økonomi vil være av grunnleggende betydning for norske rettighetshavere og mange andre kulturaktører i årene fremover. Verdioverføringen fra rettighetshaverne til de store globale IT-selskapene må ta slutt.

Det var riktignok positive signaler i opphavsrettspakken EU offentliggjorde i fjor høst, og som viser at EU er oppmerksomme på problematikken. Uheldigvis er problemet omtalt kun i forklaringene til loven, ikke i selve lovteksten. Samtidig er det ennå et stykke vei å gå før det er vedtatt et nytt direktiv. Dermed er det fortsatt et åpent spørsmål om slike tjenester vil komme inn under et godt og balansert regime – også for rettighetshaverne. TONO oppfordrer norske myndigheter til å ta en aktiv rolle i å gripe dette an– både overfor EU, men også nasjonalt og å utarbeide tiltak som kan styrke næringsmulighetene innenfor det digitale området for norske opphavere og musikkbransjen generelt.

Ny åndsverklov
Det er grunnleggende for opphavere å ha et solid fundament i form av en robust og god åndsverklov. Kulturdepartementet presenterte nylig et forslag til ny åndsverklov, og vi ser dessverre at flere av de positive signalene og forslagene i utkastet som ble fremlagt i fjor høst er endret eller fjernet i det endelige lovforslaget. Her er det åpenbart at produsenter, distributører og kringkastingsinteresser har vunnet frem overfor departementet.

Kulturmoms
Vi har de senere årene sett mange norske opphavere og artister lykkes godt  i utlandet. Forhåpentligvis ligger det i dette en kime til en enda større utenlandssuksess i fremtiden. Det må arbeides for å sikre  rammebetingelser som gjør det mulig å drive sin virksomhet fra Norge. Vi må hindre utflagging av artister og opphavere, og sikre at rettigheter forblir i Norge. Derfor tror vi det må skapes incentiver for dette, fordi det er sterke krefter utenlands som gjerne tar i mot norske musikkskapere. Her må både bransje og myndigheter arbeide med tiltak som kan bidra til at rettighetene forblir i landet, og ordninger kan blant annet dreie seg om fond, støtte- og stipendordninger som kan gi finansiell backing for lovende prosjekter. Men, TONO oppfordrer også departementet til å se nærmere på innføring av en kulturmoms. Den som momser sine egne tjenester, får trekke fra momsen på de varer og tjenester man kjøper, og det er TONOs syn at dette ville være en fordel for kulturlivet, forutsatt at vi får en lav momssats. TONO har søsterselskaper i enkelte andre land som har kulturmoms, noe som gir dem en konkurransefordel. Det er også verdt å nevne at innføring av kulturmoms gjerne må ses i naturlig sammenheng med en økende grad av profesjonalisering i bransjen, der stadig flere organiserer sine virksomheter i profesjonelle enheter.

Ivareta bredden
Enere skapes ikke uten bredde. Det ser vi ikke minst innen norsk idrett, og hvis vi ser til Sverige så har en suksesshistorie som Max Martin pekt på sine unge år i den statlige kulturskolen som viktig for hans vei inn i musikken. TONO mener det er avgjørende i arbeidet med kulturpolitikk at man har et vidsyn og at man dyrker bredden. Det må stimuleres til et aktivt musikkliv på grasrotnivå, og det er nødvendig med et godt virkemiddelapparat. Artister, musikere og opphavere trenger sammenhenger, arenaer og scener hvor de og deres musikk kan få vokse. Det kan i denne sammenheng være verdt å peke på en europeisk undersøkelse, omtalt på Ballade.no den 25. april. Der kunne man lese at norske spillesteder ligger i bunnsjiktet i Europa når det gjelder støtte til helårs konsertvirksomhet. Kun Spania og Tyskland har lavere prosentvis støtte til arrangører som andel av total inntekt. Og som Norske Konsertarrangører uttalte i saken: «Helårsarrangørene er springbrettet for mange artister (…) Du kan ikke reise ut uten å få øvd på en scene».