– Blokkering av nettsteder er det mest effektive tiltaket mot ulovlig distribusjon av musikk, sier TONOs administrerende direktør, Cato Strøm.

– Forslaget om å innføre en hjemmel i norsk for å hindre tilgang til nettsted ved sletting eller blokkering bidrar til å gjennomføre opphavsrettsdirektivet artikkel 8.3 og oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, fortsetter Strøm. Dette er det vi forsøkte å få til i den såkalte Telenorsaken. Vi nådde ikke fram i retten fordi dette ikke var implementert i norsk rett. Nå ser det ut til at vi får det nødvendige verktøyet på plass for å hindre ulovlig spredning av opphavsrettslig beskyttet materiale.

– Nei, musikken som spres på ulovlige nettsteder er også tilgjengelig gjennom lovlige tjenester, så dette er ingen trussel mot ytringsfriheten eller noen form for sensur. Det er ingen ytringer som hindres her. Det er kun en måte å stoppe ulovlig distribusjon av kunstneriske ytringer som man får tilgang til gjennom lovlige kanaler, understreker Strøm. Musikkbransjen har fått til det motstanderne av tiltak mot ulovlig fildeling etterlyser, nemlig å utnytte teknologien til å lage gode, brukervennlig tjenester. Det har vi i dag, og derfor er dette nå et enda dårligere argument enn det var tidligere. Jeg kjenner ikke til noen andre områder i samfunnet der det er godtatt å tilegne seg det andre har laget, enten det finnes lovlige alternativer eller ikke.

Varselbrev

– Varselbrev er en skånsom måte å informere de som driver med ulovlig fildeling om at de gjør noe ulovlig, mener Strøm. De får dermed en advarsel og en mulighet til å endre nettatferd før saken eventuelt tas til rettssystemet.

– Vi foreslår dessuten at varselbrevene kan brukes til å informere om de lovlige tjenestene som finnes, som attpåtil er mer brukervennlige enn de ulovlige. Dette vil være et viktig og nødvendig supplement til de foreslåtte tiltakene rettet mot nettsted, fortsetter Strøm.

Misforståelser om IP-adresser

– Når det gjelder innsamling av data om IP-adresser synes det å herske misforståelser. For det første er de foreslåtte bestemmelser en klargjøring av allerede gjeldende norsk rett. For det andre er det IP-adresser som innhentes dersom det er mistanke om opphavsrettskrenkelser, og personopplysninger. For det tredje, og viktigst, er det domstolene som etter en omstendelig prosedyre, endelig avgjør om Internettilbyder skal pålegges å oppgi identiteten bak en IP-adresse, avslutter TONOs administerende direktør.