Daniel_Herskedal_foto_Knut_Aaserud_-7274-web
 © Knut Åserud

Tuba er bare et verktøy

Daniel Herskedal mottok forrige fredag TONOs komponistpris under Spellemann 2020. – På papiret er musikken min usalgbar, men selv har jeg null fokus på at jeg spiller tuba.

I januar 2020 pakket Daniel Herskedal med seg tre tubaer, en basstrompet, opptaksutstyr, ved og langrennsski, og kjørte til Elgå i Engerdal.

Der innlosjerte han seg på en leid tømmerhytte, gikk på ski, så på naturen, og spilte inn plata Call for Winter.

Forrige uke kunne hele Norge se ham få stukket en ikonisk Spellemann-harpe i lanken på NRK 1, da han ble tildelt TONOs komponistpris for sin messingtunge hyllest til den kalde årstiden.

– På papiret er musikken min usalgbar, men selv har jeg null fokus på at jeg spiller tuba. Det er tilfeldigvis det som er mitt verktøy for å skape. Å få en slik pris gir en trygghet på at jeg kanskje er inne på noe.

Gjennom sitt samarbeid med Spellemann er TONO garantist prisen, og oppnevner dessuten juryen. Herskedal har selv vært medlem av TONO siden 2005, og har rettigheter i hele 340 registrerte musikkverk.

Improvisert vinterlandskap

Call for Winter er et soloprosjekt i ordets rette betydning. Herskedal har komponert, framført og spilt inn samtlige stemmer selv. Utgangspunktet for plata var et sonisk univers han introduserte fem år tidligere.

– I 2015 slapp jeg låta The Mistral Noir, som er meg alene, med tre tubaer og en basstrompet. I ettertid oppdaget jeg at den har blitt fanget opp av både filmskapere, dansere og yogainstruktører. For en gangs skyld tenkte jeg at jeg skulle lytte til publikum, og ta utgangspunkt i dette lydbildet.

I 17 dager søkte Herskedal ensom tilflukt i det snøkledde landskapet langs Femundens bredder, knappe to mil fra svenskegrensa. Der improviserte han fram musikken som skulle bli det prisbelønnede albumet, stort sett kun avbrutt av daglige skiturer.

– Jeg satt der inne og prøvde å finne roen, gravde dypt i meg selv, på jakt etter en kjerne å bygge videre på. Jeg har med meg mye lærdom fra Palle Mikkelborg og studiene i København. Når han spiller betyr hver tone hele verden. Det er mye å strekke seg etter, men jeg forsøker å ha med meg tankegangen – Måten han byr på sitt aller innerste.

Mottagelsen tatt i betraktning har Herskedal lykkes med dette. Tittelen Call for Winter inviterer til spektakulære indre bilder, og det lydlige landskapet speiler naturen musikken er skrevet i. Musikken har unektelig noe cinematiske over seg – En kvalitet som har vist seg å være viktig for Herskedals vei videre.

Saken fortsetter under videoen.

Nye karriereveier

Som de fleste andre som lever av musikk, fikk Herskedal snudd opp ned på livet i mars i fjor. Etter en storslått turné i Østeriket, Nederland, Tyskland og Norge, kom han hjem 8. mars, klar for å reise videre til USA. Slik ble det ikke.

– Det var litt panikk. Man visste ikke om man kom til å greie seg økonomisk. Min nærmeste slekt foreslo at jeg skulle begynne å jobbe som bonde. Stemningen var at musikk ikke var en farbar vei en stund framover, men jeg ville gjøre alt jeg kunne for å ha en musikkjobb å gå til etter dette også.

Derfor benyttet han heller den nyvunne tiden til å kaste seg over en lang rekke nye komposisjonsprosjekter. Han har orkestrert samboer og artist Marja Mortenssons album med Kringkastingsorkestret, komponert nytt repertoar og spilte inn nytt album med sitt eget band, og skriver nå bestillingsverk til Trondheim Jazzfestival med blant annet Emilie Nicolas og Eivind Aarseth.

Samtidig har han begitt seg ut på flere tverrfaglige samarbeid. For øyeblikket komponerer han musikk til sin første langfilm, et teaterstykke og en amerikansk podkast.

– Jeg ser at det kan danne seg en litt annen arbeidshverdag framover. Fjoråret var selvfølgelig katastrofalt på en måte, men samtidig har det tvunget meg til å tenke gjennom hva jeg egentlig vil med musikken. Jeg har fått tid til å fokusere mer på skapende kunst, framfor utøvende. Det ble et vendepunkt i fjor, som på en måte var ganske positivt oppi alt det bekmørke. Det ble mitt mest produktive år noen sinne i fjor, tross alt.

Saken fortsetter under bildet.

– På papiret er musikken min usalgbar, men selv har jeg null fokus på at jeg spiller tuba. Det er tilfeldigvis det som er mitt verktøy for å skape. Å få en slik pris gir en trygghet på at jeg kanskje er inne på noe, forteller Daniel Herskedal. Foto: Knut Åserud.

Et skapende verktøy

Det var en tydelig smittevernpreget Spellemannprisutdeling som gikk av stabelen på NRK1 fredag 16. april. Sammen med Herskedal var Andreas Rotevatn, Henrik Ødegaard og Maja S. K. Ratkje nominert i kategorien TONOs komponistpris.

– De andre komposisjonene er utrolig flotte, så jeg synes synd på juryen som måtte velge. Jeg hadde absolutt ikke forventet at jeg skulle sitte med harpa til slutt, men det er en enorm anerkjennelse. Det gir meg trygghet på at jeg kanskje er inne på noe.

Selv er han ikke engang sikker på hvilken sjanger han operer i. Lattermildt forteller han at på det meste består musikken av på Call for Winter, av ni tubaer og tre basstrompeter.

– Som på papiret er helt usalgbar musikk. Men så har det kanskje dannet seg et karakteristisk lydbilde med personlighet. Jeg har egentlig null prosent fokus på at jeg spiller tuba. Det er bare tilfeldigvis verktøyet mitt for å skape musikk.

Foto: Knut Åserud.