Tekst og foto: Kenneth Hætta

Torun Eriksen er ikke redd for å lene seg på andre i den kreative prosessen.

 – Der det trengs, få hjelp – så musikken inne i deg kommer ut, sier Torun Eriksen.

De færreste av låtene på den kritikerroste jazzmusikerens gjennomsbruddsplate Glittercardfra 2003 ble til ved pianoet, for der følte hun seg ikke ennå sterk nok. 36-åringen lagde først og fremst tekster og melodier, som ble tatt med til den tålmodige samarbeidspartneren og bassisten Kjetil Dalland for å arrangeres ut og bli ferdige.

– Jeg hørte for meg akkorder, klanger og voicinger når jeg lagde melodiene, men var ikke bevisst det helt, og liksom ikke i stand til å få det ned på et skjema. Det mange runder på leit etter riktige akkorder, der jeg satt – nei, ikke den, ikke den – ja! Den!

– Ganske hjelpeløst på en måte, men bedre enn å ikke få gjort noe. Sanger ble det, og jeg tror fremdeles at det er viktig å erkjenne hvilke styrker og svakheter man har for å ikke bli stående fast.

– Jeg vil unngå å sette opp hindre for meg selv i den kreative prosessen. Ikke fokusere på alt det jeg ikke kan eller er redd for å ikke få til, og som gjør at jeg ikke greier å skrive videre. Det er så viktig å gjøre noe ferdig – i hvert fall ferdig nok til at man ser hva det kan bli – før man vurderer om det er godt nok.

Du er en verdig låtskriver
– Videre tror jeg på å vise fram det man gjør på et eller annet tidspunkt i prosessen. Jeg har en jeg alltid viser tekstene mine til. Det er viktig at personen liker din måte. Det du trenger er ikke å bli høvlet ned, men en kjærlig og ærlig tilbakemelding.

– Det er også lurt å ikke stadig stille spørsmål ved hvorvidt man er verdig å kalle seg en låtskriver. Det er ikke vanskelig å snakke seg selv ned og langt bort. Det er så mye sårbarhet i å lage musikk. Hadde det bare vært å skrive etter en mal, ville det vært greit.

Den første låta
Vi sitter i støyen på kafeen på senteret på Holmlia i Oslo, der Torun Eriksen er bosatt med mann og to barn. Når familien har gått til ro hjemme er stereoanlegget gjerne avslått.

– Jeg elsker å lytte til musikk, men hjemme gjør jeg det i små doser av gangen – kort og intenst. Jeg har melodier her inne som jeg gjerne vil ha fred til å holde på med, sier Eriksen og peker forsiktig på seg selv.

Selv bruker hun gjerne piano i tillegg til vokal som arbeidsinstrument når hun skal skrive låter. Den første låta skrev hun på musikklinja, der hun tok timer både hos en klassisk sanglærer og hos jazzpianisten Roger Jeffs, som ba ba 18-årige Eriksen lage tekst og melodi, mens han skulle lage kordene.

– Og det ble en låt. Vi framførte den til og med. Det var en spesiell opplevelse å ha lagd noe selv. Og det satte meg i gang som låtskriver.

– Når jeg ser tilbake er noe av det viktigste som skjedde med meg at jeg gikk fra å bare høre for meg andre når jeg skrev, til å etter hvert klare å kjenne igjen noe som var mitt eget. Det er fortsatt det jeg jakter på når jeg skriver og synger.

Må gynge før den synges
– Teksten er foruten fortellingen mitt viktigste rytmiske verktøy og styrer i stor grad de melodiske valgene jeg gjør, sier Eriksen.

NRKs anmelder har beskrevet tekstene hennes som «skarpe og dype, bildene presise, morsomme og uutgrunnelige på samme tid».

When Edgar sings the anger of a thousand hearts dissolves. His own heart comes alive and let his body feel its pulse.  And to this blend of beat and voice no one remains immune. And for a moment even Edgar’s face turns mild and seems less filled with gloom(fra Edgar’s Blues, 2010).

– En tekstlinje må først og fremst gynge når den snakkes – før den blir sunget. I tillegg må den balansere mengden ord og informasjon. Her kan teksten både virke alene og sammen med musikken. Innholdsmessig er dette et forsøk på å beskrive et lite øyeblikk som skaper store endringer i mange, men som har et snev av ufrivillighet og overraskelse ved seg, og som ingen har helt kontroll på – aller minst personen det handler om. Når jeg synes jeg klarer å få tydelig frem også det som ligger mellom linjene blir jeg fornøyd.

Artikkelen forts. under bildet

Torun Eriksen (Foto: Kenneth Hætta)

Torun Eriksen (Foto: Kenneth Hætta)

 Selvtillit
– Jeg tror det kan gi resultater å tørre å lage den musikken man har lyst til uten å prøve å forutse om det vil falle i god jord hos lyttere. Det må gjerne selge, jeg ønsker å nå ut til så mange som mulig, men uten å la meg styre av hva jeg tror må til for å oppnå dette. For meg er det viktig å ha et uforstyrret fokus. Ved å ikke gardere seg og heller lage det man intuitivt har lyst til kommer forhåpentligvis personligheten mest fram.

– For min del handler det mye om å ha selvtillit og tro på seg selv, og å gå for det som kjennes riktig.

Det tror hun de som er nye kan ha godt av å få vite.

– Det er viktig for ferske låtskrivere å vite at de som er rutinerte, og som i deres øyne har lykkes og fått det til, strever i vei de også, med opp- og nedturer gjennom skriveprosessen. Det er del av det å lage musikk. For utholdenhetens del hjelper det å ha erfart at man kommer i mål, men sårbarheten man kan føle på når man prøver å skape noe tror jeg er like sterkt tilstede hos alle.

Stemmen leder vei
– Fremdeles er det i stor grad slik at jeg synger meg fram til melodiene jeg velger å bruke. Sammen med teksten leder stemmen vei. På øving vises de fram til bandet ved å klappe og synge. Men med årene har jeg blitt mer selvstendig når jeg skriver, og har trent meg opp til å følge ideene mine lenger ut.

Mellomspillet på PassagePassage From The Past fra 2010, ifølge VG platas beste låt, hvor Eriksen uten tekst synger unisont med pianoet, kunne hun ikke lagd da hun var yngre, tror hun. I dag har hun også blitt mer vågal når det gjelder helhetlige tanker om arrangement.

– Jeg prøver å strekke meg litt og litt mer hver gang jeg skriver, for mye handler om å utfordre seg selv og ikke være redd for å lande med hodet først. Samtidig arbeider jeg slik det er naturlig for meg. Jeg begynner for eksempel aldri med helheten og går innover. Jeg mister oversikten. Kanskje er jeg en typisk ikke-produsent. Jeg jobber innenfra og ut. Men igjen, man skal aldri si aldri. Om et antall år kan det hende jeg behersker det motsatte.

Det meste kan læres
– Det er ikke slik at man enten kan noe eller ikke kan noe. Det går an å øve seg opp til å bli en låtskriver som stadig utforsker nye områder innenfor sin egen skriveprosess, tror Eriksen.

Nå skriver hun på låter til et nytt album.

 Telemarkingens siste plate, Visits, inneholder bare covere.  Etter å ha gitt ut tre album med egenskrevet materiale, samt juleplata Sanger For Glede Og Fred sammen med Frøydis Grorud, tolker Torun denne gang et knippe allerede kjente låter – opprinnelig framført av artister som Glen Campbell, Prince, Tom Waits, Coldplay, D’Angelo og Pink Floyd.

– Jeg hadde så lyst til å tolke andres låter og historier denne gangen. Men jeg gjorde det også for å finne inspirasjon for å fortsette å jobbe med mitt eget.