Musikkforleggernes reise- og prosjektstipend

Alle musikkforlag kan nå søke om stipend til reiser og prosjekter fra Musikkforleggerne. Søknadsfrist er 1. juni.

Musikkforleggerne er en av tre gruppeforeninger i TONO. Stipendmidlene, som kommer fra TONOs kulturelle midler, er ment å stimulere det norske musikkforlagsmiljøet som arbeider for norske opphavsmenn slik at disse kan befeste og styrke sin posisjon i kultur-Norge.

Hvem kan søke?


Alle forlag kan søke, også de som ikke er medlem av Musikkforleggerne. Forlagene må kunne oppfylle følgende kriterier:

  1. Musikkforlaget har forvaltningskontrakt med TONO.
  2. Musikkforlaget driver næringsmessig musikkforlagsvirksomhet.
  3. En enkelt opphavsmann kan ikke være rettighetshaver til mer enn 50 % av forlagets verker som er registrert i TONO. Unntak kan gis etter søknad.
  4. Musikkforlaget må ha mottatt minimum en avregning fra TONO.

Hva kan det søkes støtte til?

Det kan søkes om stipender til to formål: Reiser, med den begrensning at det maksimalt er anledning til å søke om kr 15 000 per år per selskap, og til prosjekter.

 

Såkornsstipend

Alle nyetablerte forlag kan søke, også de som ikke er medlem av Musikkforleggerne. Forlagene må kunne oppfylle følgende kriterier: 

a. Musikkforlaget har forvaltningskontrakt med TONO.
b. Musikkforlaget driver næringsmessig musikkforlagsvirksomhet.


Hva kan det søkes støtte til?

Her er også to gyldige formål: Reise (maks 15 000 kroner per år per selskap) og til prosjekter.

 Det bevilges ikke generell driftsstøtte. Det er også mulig å søke på Ad Hoc midler gjennom hele året. Maks utbetaling pr. tildeling kr 30 000.  Det blir ikke tildelt støtte til prosjekter som er gjennomført eller påbegynt før stipendutdelingen. Der det er praktisk mulig bør det fremgå at prosjektet eller reisen er støttet av Musikkforleggerne.

Hvordan søke


Kun søknader på stipendets skjema på Musikkforleggernes nettsider vil bli behandlet. Budsjett må vedlegges.

Har du spørsmål vedrørende søknadsskjemaet, stipendene eller søknadsprosessen, så ta gjerne kontakt med Marita hos Musikkforleggerne på e-post: [email protected]

Søknader som blir bevilget vil få hele beløpet utbetalt etter at dokumentasjon på gjennomført prosjekt er vedlagt.  Unntak fra dette kan innvilges dersom det er nødvendig for prosjektets eller reisens gjennomførelse.
Husk fristen – 1. juni 2016!

 

Digitale musikktjenester: Nå kan musikken oppdage lytterne

Gjennom årtier har folks musikksmak ofte blitt preget av familiens platesamlinger, og nå er store datamengder i ferd med å skape en musikalsk, Orwelliansk storebror. Hva synes du om at musikken nå kan oppdage deg, basert på hva de digitale musikktjenestene vet om dine lyttevaner?

Tekst: Kai Lofthus

Etter P3 ble lansert i 1993 ble det sagt at kanalen blant annet skulle spille musikk som lytterne ikke visste at de likte. Den gang var det kompetansen og dømmekraften til musikksjefer, produsenter og programledere som var det avgjørende, iblant påvirket av overbevisningsevnen til plateselskapsansatte PR-medarbeidere. Selv om det i disse digitale tider ofte snakkes om viktigheten av menneskelig kuratering kommer det også anbefalinger basert på store datamengder/algoritmer; «artister og utgivelser du sannsynligvis også liker.»

Både plateselskaper og de digitale musikktjenestene lønner nå folk som jobber med å analysere disse datamengdene og skape/oppdatere spillelister for å inspirere folk til å oppdage ny musikk. Discover-funksjonen i Spotify er kanskje den mest toneangivende i den sammenhengen, men også spillelister skapt av selskapenes digitalmedarbeidere og musikkfans. I en artikkel i Rolling Stone oppsummerte Spotifys Steve Savoca den nye verdikjeden slik:

– I den gamle økonomien ble en i Philadelphia påvirket av den lokale radiostasjonen. Nå handler det om en fan i Tyskland som kan ha innflytelse på et publikum i Spania som deler musikken videre til venner i Sverige. Med et slikt økosystem, og den pågående Internet of things-revolusjonen, strømmer norsk musikk stadig mer og uhindret over landegrensene. Hva kan vi så vente oss fremover?

Personlig tilpasning av anbefalinger

Phonofiles spesialist på digital markedsføring, Mona Fimreite, holdt et foredrag i begynnelsen av mars om hva som kan skje i fremtiden:

Mona Fimreite fra Phonofile.
Mona Fimreite i Phonofile.

– Digitale musikktjenester har ennå ikke vist sitt fulle potensiale, fortalte hun.

– Musikktjenestene vil kunne behandle hver av oss som et unikt individ, og selskapene kommer til å bruke metadata enda mer. Ikke alle musikkonsumentenes behov tilgodeses i dag. Fysisk lokasjon, for eksempel, er ikke tatt i bruk i stor grad enda. Kunsten er å samle data og bruke dem. Skreddersy dem for brukerne. Så langt er alle brukerne blitt behandlet relativt likt.

Fimreite spår at det kan komme skreddersydd innhold for hver bruker basert på personlig musikksmak, og at vi kan få meldinger/anbefalinger basert på hvilke situasjoner vi befinner oss i.

– I framtiden vil det forhåpenligvis bli mindre støy og mer fokus på våre individuelle behov, sier hun.

De nye smakspåvirkerne

Det er nå utallige fans som jevnlig lager spillelister som følges av tusenvis av andre fans. En av dem er Carlos López Casany, en Barcelona-basert mann som hoppet av medisinstudier for å fremme andres musikk gjennom varemerket Indiemono. Den aller mest populære spillelisten hans, Just Cry, Sad Songs, har i skrivende stund 373 244 følgere. En ny låt inn der og på x antall ytterligere spillelister, og vips, så kan en ny hit være skapt. Blant de norske artistene som Casany personlig liker er Aurora, Emilie Nicolas, Highasakite, Synne Sanden, Ontz, Bløsh, Astrid S og CLMD. Selv har han fått presseomtale i selveste Rolling Stone for arbeidet han har gjort.

Det jobbes etter sigende med et fellesskap av uavhengige spillelistedriftere, et tastemaker community, som skal jobbe mer koordinert med å promotere musikk på Spotify. Indiemono skal være blant disse. Dette skal være en motvekt til den makten som Filtr (Sony), Digster (Universal) og Topsify (Warner) etterhvert har fått. Vi har intervjuet Casany om hvordan han jobber:

Indiemono
Spanske Carlos López Casany promoterer andres musikk gjennom sitt selskap Indiemono.

– Hvordan har følgerantallene blitt utviklet? Har spillelistene vært inkludert i blogger o.l.?

– Noen av spillelistene har vært på diverse amatørblogger, og blitt kontinuerlig delt på sosiale nettverk som Twitter. Du kan også finne dem igjen på andre strømmetjenester som Deezer, fordi enkelte har klonet listene jeg laget. Jeg håper at spillelister, ikke bare mine egne, kan få samme type anerkjennelse som blogger har hos aggregatorer som Hype Machine.

– Har du noen eksempler på låter/artister som startet å spre seg fra spillelistene dine?

– Det er vanskelig å vite uten offisielle data, men en av favorittartistene mine er Aurora. Jeg har hatt musikken hennes på spillelistene mine i over et år, siden januar 2015. Siden da har jeg støttet henne gjennom noen av de større listene mine, som Just Cry eller Simply Love. Etterhvert fikk jeg intervju med henne på Skype for websiden min, indiemono.com. Etter Half the World Away ble lansert gikk musikken hennes enda mer viralt, inkludert på Spotifys offisielle lister, forteller han, og fortsetter:

– Noen ganger kan spillelistene mine hjelpe folk med å gjenoppdage låter som ble utgitt for lenge siden, som med singelen In the Winter av svenske Flora Cash. Etter jeg inkluderte den i Just Cry-listen min lagde Spotify en liste kalt Life Sucks, med flere av de samme låtene i spillelisten min, inkludert den av Flora Cash. Det samme skjedde med Alice Boman. Sangen hennes Waiting var i min spilleliste i to år. Jeg har støttet det amerikanske bandet Arizona siden i fjor sommer, og de går viralt på Spotify nå. Spillelistene mine er ingen 100% garanti for suksess, men det er et bra sted å oppdage bra musikk før alle andre.

– Hvordan oppdager du musikk selv?

– Jeg bruker Spotify («lignende artister»), anbefalinger fra venner og kontakter, musikkblogger (Hype Machine) og for eksempel Indie Shuffle og Tradiio. Radio har aldri vært noen favoritt for min del. Strømming åpner for at folk kan høre mer enn bare en liten prosentandel av musikken som er blitt lagd. Uavhengig kuratering går mer på musikalske kriterier enn økonomiske interesser, og det er den beste måten å formidle musikk til folk.

– Stor effekt på popularitet

Også Tidal legger stor vekt på spillelister, og her jobber en kompetent redaksjon med å lage hovedsakelig to typer lister: De aktive, som typisk rendyrker en stemning eller en sjanger, og som jevnlig oppdateres med nye låter – og de statiske, som er laget for spesielle formål. Begge typer lister brukes mye av deres kunder:

– Vi ser at albumformatet fortsatt er viktig, men spillelister har ikke bare en stor effekt på popularitet, men også en tilleggsdimensjon som kan brukes til å underbygge et nytt album eller en artist, revitalisere eldre materiale eller kontekstualisere ulikt innhold for å skape nye og spennende krysningspunkter i musikken, forteller Tidals musikkredaktør Bjørn Hammershaug. – I det daglige er vi opptatte av å gjøre presentasjonene relevante og aktuelle for et bredt flertall av våre brukere, krydret med spillelister og innhold som henvender seg til nisjer og som beveger seg i musikkens ytterkanter.

bjorn_presse.jpg
Bjørn Hammerhaug i Tidal.

 

TONO-avtalen gir tilgang til verdensrepertoaret

All offentlig fremføring av vernet musikk krever en lisens fra TONO. Det inkluderer også aviser som lager nettbaserte videoproduksjoner. 150 norske aviser har nå fått en henvendelse fra TONO.

Åndsverksloven §2 fastslår at opphavere har enerett til sine musikkverk, og at offentlig fremføring av verkene krever opphaverens godkjennelse. I Norge gis slik tillatelse til bruk av vernet musikk gjennom en lisens fra TONO mot et vederlag.

– Stadig flere norske mediehus lager nettbaserte videoreportasjer. Det er en spennende utvikling i et medieperspektiv som vi ønsker velkommen også i TONO. Vårt budskap til norske aviser er at riktig bruk av god musikk tilfører den journalistiske historiefortellingen en ekstra dimensjon, og at vi mer enn gjerne gir lisensen som kreves for å kunne benytte musikk ut mot sine lesere, sier Stig Sætre, konsulent i TONOs avdeling Online & Media.

Oppsøkende virksomhet

TONOs administrasjon arbeider kontinuerlig med oppsøkende og selgende virksomhet ut mot markedet, enten det gjelder konsertarrangører, frisører, bloggere, mediehus eller andre som ønsker å benytte TONOs repertoar. Repertoaret består av musikkverkene til mer enn 27 500 norske TONO-medlemmer samt  verkene til ca 3 millioner opphavere i utlandet. Nå har TONO henvendt seg til ca 150 norske aviser vedrørende deres nettavisutgaver.

– På samme måte som TONOs medlemmer, lever også journalister og nettaviser av opphavsrettslig beskyttet materiale. Vi forventer derfor å møtes med en forståelse for at det ikke bare er viktig å bruke musikk, men at avisene må inngå en TONO-avtale som sikrer at de som skaper og eier sin musikk får betalt rettmessige vederlag når musikken brukes, sier Sætre.

Dersom du som leser dette arbeider i en avis som ønsker å benytte verdensrepertoaret i deres videoreportasjer, så ta kontakt med TONO v/Stig Sætre på [email protected] eller telefon 22 05 72 40.

- Musikk gir dybde til nettbaserte videoreportasjer. TONO tilbyr lisens til de som ønsker å velge og vrake i verdensrepertoaret, forteller Stig Sætre i TONO. (Foto: Janne Sievers)
– Musikk gir dybde til nettbaserte videoreportasjer. TONO tilbyr lisens til de som ønsker å velge og vrake i verdensrepertoaret, forteller Stig Sætre i TONO. (Foto: Janne Sievers)