Norske låtskrivere og artister reagerer med stillhet på ny åndsverklov

NOPA og Gramart har gått sammen om en kampanje for å rette oppmerksomheten mot de konsekvenser forslaget til ny åndsverklov kan ha for de som skaper og fremfører musikk.

TONO kunngjorde tirsdag 9. februar hva slags syn vi har på forslaget til ny åndsverklov. Dette kan du lese her.

I dag har NOPA, en interesseorganisasjon for komponister og tekstforfattere (og som har representanter i TONOs styre) og Gramart, en interesseorganisasjon for artister, igangsatt en felles kampanje for å peke på de konsekvenser enkelte av lovforslagets paragrafer kan ha for norske opphavere, musikere og artister. Som del av kampanjen la i dag en rekke av Norges mest kjente artister, komponister og tekstforfattere ut en av sine egne musikkvideoer under parolen #utenmusikk, hvor lydsporene er fjernet. Blant de som deltar er styremedlem i TONO, Bjørn Eidsvåg, Enslaved, Kaja Gunnufsen, Karoline Krüger, Odd Nordstoga og en lang rekke andre.

Les mer om kampanjen på www.utenmusikk.no.

Forslag til ny åndsverklov svekker opphavernes rettsstilling

Her kan du lese hva TONO mener om regjeringens forslag til ny åndsverklov. Teksten nedenfor ble tirsdag 9. mai overrakt medlemmene i Stortingets Familie- og kulturkomite.

Foto over: Adm.dir i TONO, Cato Strøm (Foto: TONO/Willy Martinsen)

TONOs hovedkonklusjoner:

  • Lovforslaget styrker brukernes interesser på bekostning av opphaverne. Formålet med lovrevisjonen er fraveket 
  • §71 er en dramatisk svekkelse av oppdragstakeres opphavsrett
    • Den foreslåtte bestemmelsen er vesentlig utvidet etter høringsnotatet, og forslaget har således ikke vært på høring
    • Den foreslåtte bestemmelsen skiller seg fra gjeldende rett, og fra gjeldende rett i andre sammenlignbare land 
  • Konsekvensene er så alvorlige at vi ber om at et vedtak i Stortinget utsettes inntil det er gjennomført en grundig konsekvensanalyse

Lovrevisjonens formål er fraveket
Da kulturdepartementet i 2016 la ut forslag til ny åndsverklov på høring uttalte Kulturministeren:

«Det er av avgjørende betydning at filmskaperen, forfatteren og artisten du liker får sine rettigheter ivaretatt slik at de kan fortsette å skape og formidle kunst. Det er dette åndsverkloven, vår viktigste kulturlov, skal sørge for», og videre:  «Skapende og utøvende kunstnere stiller ofte svakt når de skal selge det de har skapt. Regjeringen foreslår derfor flere regler som styrker deres stilling.» (Kilder: Kulturministerens kronikk i Aftenposten og pressemelding 17. mars 2017).

Det endelige lovforslaget bryter med disse uttalelsene.

Lovforslaget svekker opphavenes stilling i forhold til det forslaget som ble sendt på høring i 2016, og til dels også i forhold til gjeldende rett i dag. Etter høringen er vesentlige deler av lovforslaget transformert fra en kulturlov til en næringslov. Dersom forslaget vedtas blir det vanskeligere å for komponister og tekstforfattere til musikkverk å få sine rettigheter ivaretatt. Dette kan ikke forenes med det som angis som et hovedmål med åndsverkloven (Prp 104 L s. 9): « […] å sikre rettighetshaverne inntekter. Loven er et sentralt virkemiddel for regjeringens mål om at skapende og utøvende kunstnere i større grad skal kunne leve av sin virksomhet.»

Endringer til skade for rettighetshaverne – eksempler
I høringsnotatet fremsatte Kulturdepartementet en rekke konkrete forslag som skulle styrke rettighetshavernes stilling. Disse forslagene ble også sterkt fremhevet i pressemeldingen. Det har skjedd dramatiske endringer fra høringsnotatet til endelig lovforslag. En rekke konkrete forslag som skulle styrke opphavernes stilling er reversert eller sterkt begrenset.

TONO peker særlig på følgende:

  • Forslag i høringsnotatet: Lovens formål er å «sikre rettighetene til de som bidrar til vår kultur» og «i en viss grad avgrense rettighetene». En slik bestemmelse ville gi opphaveren et sterkere vern. Det ble fremhevet at den teknologiske utviklingen har svekket rettighetshavernes stilling, og at hensikten med høringsforslaget var «å gjenopprette denne balansen og styrke rettighetene til skapende og utøvende kunstnere» (…) (Kilde: Kulturministerens pressemelding 17. mars 2016)
    Resultat i proposisjonen: Loven skal «gi rettigheter» til de som skaper og investerer i åndsverk, og «avgrense (opphavs)rettighetene med sikte på å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshaverne og brukerne» – dvs. at det uttalte formål er å bidra til en likestilling av rettighetshavernes og brukernes interesser.
  • Forslag i høringsnotatet: Bevisbyrderegel om at «erververen har bevisbyrden» for at rettigheter er overdratt. En slik regel ville gi opphaveren et sterkere vern.
    Resultat i proposisjonen: Ingen bevisbyrderegel.
  • Forslag i høringsnotatet: Avtaler skal ved tvil tolkes til fordel for opphaveren. (spesialitetsprinsippet). En slik regel ville gi opphaveren et sterkere vern.
    Resultat i proposisjonen: Spesialitetsprinsippet er svekket sammenlignet med forslaget i høringen.  Prinsippet skal bare gjelde uklare avtaler, og det understrekes blant annet at det ikke er grunn til å anvende prinsippet ved kollektiv rettighetsforvaltning, som er den i praksis viktigste ordningen for klarering av opphavsrettigheter.
  • Forslag i høringsnotatet: Lovfesting av rett til rimelig vederlag ved overdragelse av rettigheter. En slik regel ville gi opphaveren et sterkere vern.
    Resultat i proposisjonen: Retten til rimelig vederlag er vesentlig svekket i ordlyden til § 69 annet ledd og uttalelser i proposisjonen,

Etter høringsforslaget skulle det ved vurderingen av hva som er rimelig vederlag legges vekt på anerkjente prinsipper som «overdragelsens omfang» og «den økonomiske verdi for erververen». I lovforslaget er disse prinsippene erstattet med nye momenter etter krav fra flere store kommersielle aktører.  I kommentarene til bestemmelsen uttaler departementet at bestemmelsen vil ha «mindre betydning ved kollektiv rettighetsforvaltning» og at investeringshensynet og fordelingen av økonomiske risiko skal tas i betraktning ved vurderingen. Disse momentene savner forankring i norsk rettspraksis og internasjonale direktivforpliktelser. De foreslåtte momentene skal også gjelde ved utmåling av rimelig vederlag for inngrep i rettigheter. Den foreslåtte bestemmelsen vil antagelig bidra til å svekke opphavernes økonomiske stilling. Bestemmelsen må derfor ikke vedtas før det er vurdert hvilke økonomiske og rettslige konsekvenser lovforslaget vil medføre.

  • Forslag i høringsnotatet: Kodifisering av gjeldende prinsipp om at alle åndsverk skapt i arbeidsforhold tilfaller arbeidsgiver.
    Resultat i proposisjonen (§71): Åndsverk skapt i oppdragsforhold (ikke bare i arbeidsforhold) tilfaller oppdragsgiver med mindre noe annet er avtalt, og oppdragsgiver har også rett til endring og videreoverdragelse av verket

Særlig om forslaget om rettighetenes overgang i oppdragsforhold (§ 71)
Forslaget § 71 setter selvstendig næringsdrivende opphavere i en dramatisk svakere forhandlingsposisjon overfor kringkastere, produsenter og andre profesjonelle kjøpere. I høringsnotatet ble det foreslått å kodifisere det gjeldende prinsipp om at åndsverk skapt i arbeidsforhold tilfaller arbeidsgiver, der arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og en overgang er nødvendig og rimelig. I lovforslagets §71 er imidlertid bestemmelsen utvidet til også å omfatte oppdragsforhold, og gir dessuten adgang til videreoverdragelse. Dette er en utvidelse i forhold til gjeldende rett, og som i praksis vil bidra til å forrykke den allerede ujevne balansen mellom kommersielle aktører og selvstendig næringsdrivende oppdragstakere i de kommersielle aktørenes favør. Det er oppsiktsvekkende og kritikkverdig at en slik bestemmelse foreslås innført uten høring. At en overdragelse av opphavsrett, dersom ikke annet er fremforhandlet i hvert enkelt oppdrag, nå er definert som et grunnprinsipp, er svært alvorlig. En selvstendig næringsdrivende komponist som leverer et bestillingsverk vil nå måtte forhandle om å få anledning å beholde sin opphavsrett til sitt verk. At opphavsretten ikke lenger forblir blir hos den som utfører oppdraget, så lenge noe annet ikke er avtalt, innebærer et klart brudd med norsk og nordisk rettstradisjon.

Ingen av våre nabolands opphavsrettslovgivning, eller andre sammenlignbare land, har en slik bestemmelse. Rettstilstanden i de andre nordiske land tilsvarer gjeldende rett i Norge. Både Sverige, Danmark og Finland har utredet om hvorvidt opphavsrettens overgang i arbeids- og oppdragsforhold bør lovfestes, med det resultat at slike bestemmelser ikke er gjennomført. I tidligere utredninger (Ot.prp.nr. 15 (1994-1995) og NOU 1985:6) har norske myndigheter uttalt at det kan bli aktuelt å vurdere en endring av gjeldende rett «[d]ersom man i de andre nordiske land, under det fortsatte utredningsarbeid, skulle komme frem til tilnærmet ensartete regler på dette område«. Departementet kommenterer ikke hvorfor de nå velger å gjøre det motsatte, nemlig å innføre en særegen regel for Norge.

Når det overlates til den enkelte opphaver å måtte forhandle om sin opphavsrett i hvert enkelt oppdrag innebærer det en fragmentering av rettighetsbildet som svekker hele den kollektive forvaltningsmodellen. Denne modellen har vært rettighetshavernes sterkeste kort for å kunne oppnå rettferdige, rimelig vederlag. Departementet har ikke tatt innover seg hvilke praktiske konsekvenser forslaget vil ha for kunstnernes hverdag når det vises at bestemmelsen kan fravikes ved avtale. Dersom forslaget vedtas, vil oppdragsgiverne ha en betydelig egeninteresse i at det ikke inngås noen avtale.

Etter høringen er bestemmelsen også utvidet slik at den omfatter rett til videreoverdragelse. Dette betyr at både arbeidsgiver og oppdragsgiver fritt kan overdra eller lisensiere opphavsrettighetene til tredjepart uten samtykke og uten vederlag til opphaveren. Forslaget bidrar dermed ytterligere til å styrke arbeidsgivers, og særlig oppdragsgivers, interesser på opphaverens bekostning. Det er uakseptabelt at en den foreslåtte § 71 fremsettes som et lovforslag uten at den har vært på høring.

TONO ber på denne bakgrunn om at Stortinget utsetter innføringen av loven inntil konsekvensene av lovforslaget er tilstrekkelig utredet.

TONO deltar i høring om åndsverklov

Regjeringen la nylig frem forslag til ny åndsverklov. I dag er det åpen høring i Stortingets Familie- og kulturkomité, og TONO skal der presentere sitt syn på lovproposisjonen ved styreleder Bendik Hofseth.

Foto: (Foto: Cisac/Emmanuel Berrod)

– TONO er skuffet over den lovproposisjon som foreligger. Det er hevet over tvil at loven styrker kjøper- og brukerinteressene og svekker opphaverne. Særlig §71 innebærer en dramatisk svekkelse av opphavsretten, sier adm.dir Cato Strøm i TONO.

TONO vil presentere sitt syn på åndsverkloven i en egen tekst som vi legger ut her på tono.no i kveld etter høringen. Bendik Hofseth skal holde TONOs innlegg  for Familie- og kulturkomiteen kl. 18.35, og du kan selv se dette direkte ved å følge denne linken:

https://www.stortinget.no/nett-tv
Her er programmet over dagens høring:

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10004055