Plagiat, opphavsrett og nasjonalsangen

Denne teksten er også publisert som et innlegg på vg.no

Før EM-kampen mellom Norge og Sveits sang Astrid S en versjon av Ja, vi elsker som rørte hele nasjonen. Siden har enkelte komponister ment at hennes fremføring lignet på musikalske arrangementer de selv har laget. Media har omtalt saken, og TONO har besvart spørsmål. Vi ønsker likevel å bidra med litt mer kontekst til saken.

1. TONO avgjør ikke plagiatsaker

Det er domstolene som har mandat til å avgjøre om noe er et plagiat, ikke TONO. Det stemmer derfor ikke at TONO-medlemmer «… har fått TONO til å se på saken», slik Andre Clemetsen skriver i sitt leserinnlegg i VG. Vi leser for øvrig i dag på Helene Bøksles Facebook-side at hun ikke vil forfølge saken og opplever seg misforstått.

2. Vi har ikke mottatt noen klager

TONO er ingen klageinstans ved plagiatsaker, rett og slett fordi vi ikke avgjør i slike saker. Vi har fått to henvendelser fra medlemmer som syntes Astrid S-versjonen liknet på noe de hadde laget, og fikk informasjon om hvilke muligheter de har i slike saker. Vi har forklart at dersom de ønsker å ta slike saker videre, må dette gjøres direkte med rettighetshaverne i arrangementet eller med advokat, slik vi alltid opplyser om ved slike saker.

3. Ja, vi elsker er et fritt verk

Det betyr at hvem som helst fritt kan fremføre det, i hvilken som helst musikalsk innpakning uten noen tillatelse. Men dersom noen har laget et helt nytt, særpreget musikalsk arrangement av et fritt verk, også nasjonalsangen, kan dette nye arrangementet i seg selv ha såkalt «verkshøyde» og få opphavsrettslig vern. Slik fungerer åndsverkloven, og det er helt vanlig praksis, både i Norge og internasjonalt.

Hvis en kringkaster eller konsertarrangør ønsker å benytte det spesifikke arrangementet, er det selvsagt fullt mulig, og dekkes av en helt ordinær TONO-lisens.

Hva gjør TONO, egentlig?

Vi er ikke en domstol for plagiatsaker. Vi er et samvirke eid av tusenvis av norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag.

Vår jobb er å gi lisens til fremføringer av musikk vi forvalter, og samtidig sørge for at de som skriver musikken får betalt når den brukes offentlig, i strømmetjenester, på TV, på konserter, i butikker og så videre.

TONO gir i utgangspunktet ikke vurderinger av hvem som «eier» en tolkning, utover at vi i særskilte tilfeller, dersom et av våre medlemmer ønsker det,  kan gi musikkfaglige uttalelser, uten at det i seg selv er avgjørelser i slike saker.

Vi registrerer mer enn 40 000 verk i året skapt av norske låtskrivere, komponister og sangtekstforfattere. Det meste er nye sanger, noen er arrangementer av eksisterende musikk. Begge deler er viktige.

Det er i tråd med lovens måte å anerkjenne arbeidet og kreativiteten som ligger bak, og det bidrar til at det norske folk og verden for øvrig kan nyte godt av at det skapes ny norsk musikk.

Saken ble oppdatert kl 12.43 10. juli 2025.