VI MÅ BEVARE MENNESKELIGHETEN I SKAPELSEN

Teksten er hentet fra CISAC Global Collections Report 2025 og oversatt til norsk.

I 2024 leverte forvaltningsorganisasjoner for opphavere rekordhøye vederlag til skapere verden over. Det er all grunn til å feire. Resultatet viser hvor robust kollektive forvaltningsordninger er, og hvor stor verdi kreative verk har i et voksende marked. Samtidig markerer fremveksten av kunstig intelligens et dyptgripende skifte for vår sektor – et tydelig tegn på at fremgang og forstyrrelse kan eksistere side om side, og at fremtidens kreativitet vil formes av hvordan vi evner å balansere de to.

Det som bekymrer mange i den kreative bransjen, er at KI kan hente inn og gjenskape kreativt materiale uten kontroll eller vederlag til de menneskelige opphaverne. Jeg sier dette som en som selv har brukt KI-verktøy. Jeg ser potensialet. For meg kan KI være som et slags lydende speil, som gir nye referanser og uventede retninger som kan utvide og berike den menneskelige skapelsesprosessen. Men når selskaper bygger enorme KI-modeller basert på uautoriserte verk fra millioner av skapere, blir situasjonen en helt annen. Da går man fra å ha et nyttig verktøy til et instrument for systematisk utnyttelse. Uten klare rammer og kontroll reiser KI grunnleggende spørsmål om både opphavsrett og verdi.

Tallenes tale er tydelig. En studie bestilt av CISAC – og flere lignende undersøkelser utført av våre medlemsorganisasjoner i ulike land – viser at rundt en fjerdedel av opphavsrettsinntektene kan gå tapt dersom KI-bruk fortsetter uten lisensiering og regulering. Samtidig forventes markedet for KI-generert innhold å vokse dramatisk, til hele 64 milliarder euro innen tre år. Dette er verdier som flyttes bort fra menneskene som gir kulturen innhold og mening.

I mange av mine offentlige innlegg, blant annet i Brussel og Storbritannia, har jeg understreket at skapere må få plass ved beslutningsbordet – ikke stå på utsiden og se inn. Jeg har også påpekt at dersom skapernes rolle svekkes, risikerer teknologiselskapene å ta verdier som rettmessig tilhører menneskelig uttrykk. Jeg har møtt politikere som lytter, men det vi virkelig trenger nå, er politiske ledere som tør å kjempe for at respekten for menneskelig opphavsrett ikke ofres i innovasjonens navn.

Likevel finnes det grunn til forsiktig optimisme. I Sverige har vår medlemsorganisasjon STIM nylig lansert en banebrytende KI-lisens som viser at skapernes rettigheter og teknologisk utvikling faktisk kan sameksistere – så lenge lisensiering og åpenhet står i sentrum. Det viser at KI-selskaper kan opptre ansvarlig, kan respektere menneskelig skapelse, og kan samarbeide med oss om løsninger som fungerer for begge parter.

Som president i CISAC vil jeg fortsette å bruke stemmen min for at skapernes perspektiv blir hørt. Fremtidens kultur avhenger av at vi holder menneskelig fantasi – ikke maskiner – i sentrum for skapelsen.