– Uten kollektiv forvaltning står vi alle svakere

Til tross for god vekst både i medlemmer og omsetning har den siste tiden vært preget av uro. Enkelte har meldt overgang til søsterselskaper, mens andre har truet med det samme. Det har vært mediesaker om et mulig søksmål, fordi noen mener overgangen til ny fordelingsmodell for bakgrunnsmusikk (der vi ikke har data) har gått for sakte. Samtidig mener andre at endringene har skjedd for raskt.

Når kritikken peker i to helt ulike retninger samtidig, er det et godt bilde på utfordringene TONO står i.

– IKKE ALLE PÅSTANDER I OFFENTLIGHETEN ER RIKTIGE

Vår virksomhet er kompleks, og ikke nødvendigvis enkel å sette seg inn i. TONO forvalter store verdier på vegne av mange, og må balansere ulike hensyn innenfor lovens rammer. Ikke all informasjon, for eksempel personsensitiv informasjon, kan deles åpent, og ikke alle påstander i offentligheten er riktige.

Like fullt må beslutninger tas og iverksettes. Vi står midt i en nødvendig omstilling som handler om å sikre at TONO også fremover leverer presist, effektivt og med tillit. At vi har eksistert i snart 100 år, er ingen garanti for de neste 100.

Alternativet er heller ikke gitt.

Det er fullt mulig å tenke seg at kommersielle aktører kan ta plass, men disse vil nok prioritere de mest lønnsomme, både av opphavere og kunder. Den store bredden, og sikkerheten for forvaltning av alles rettigheter som opphavere i musikkverk, vil være utsatt.

I neste omgang kan dette paradoksalt nok også få konsekvenser for de med størst omsetning.

NÅR VI STÅR SAMMEN ER VI STERKERE – FOR ALLE

Opphavsretten, som har beskyttet skapere i flere hundre år og som er en av FNs menneskerettigheter, er for tiden under ekstremt press. I møte med myndigheter og andre premissleverandører står TONO svært sterkt. Vi representerer over 45 000 medlemmer og et verdensrepertoar, på et non-profit-grunnlag. Det gir tyngde – både i markedet og i arbeidet med rammevilkår.

TONO er et samvirke. Det betyr at vi styres demokratisk av fellesskapet, ikke av de største eierne. Det er en styrke, men det krever også at medlemmene tar ansvar for selskapet. Hvis ikke, står vi i fare for å miste TONO, i alle fall i den formen vi kjenner i dag.

Det er lite som tyder på at det gir bedre økonomi å flytte forvaltningen til andre selskaper. De fleste er bygget etter de samme prinsippene som TONO, og gjør også tilsvarende fradrag for kulturelle midler. TONO trekker inntil 8 prosent til stipender og nasjonale musikkulturelle formål, midler som reinvesteres i det norske musikklivet til beste for rettighetshaverne.

Dette er en tydelig kontrast til kommersielle aktører, som er skapt for å skape avkasting til eierne. Det er mulig å tenke seg at et privateid selskap kom inn og ville gjøre jobben TONO gjør i dag, men jeg kjenner meg ganske sikker på at en Sam Altman (CEO i OpenAI) eller Daniel Ek (CEO i Spotify) ikke ville ha øremerket 8 prosent til stipender og musikkliv. Derimot vil all logikk tilsi at de vil tjene penger til sine aksjonærer. Spørsmålet er derfor ikke bare hva som lønner seg nå, men hvilket system vi ønsker å være en del av i fremtiden.

For meg er svaret enkelt: Uten en sterk, kollektiv forvaltning står vi alle svakere.

Jeg håper alle setter seg godt inn i sakene som skal behandles i årsmøtet, og tenker seg godt – og ansvarlig – om før det skal stemmes.

Vi er et samvirke. Derfor er vår oppgave å gjøre selskapet vårt – TONO – bedre. Og vi må gjøre det sammen.

Velkommen til årsmøtet.