Foto: CISAC
Verdens skapere og rettighetsorganisasjoner samler seg nå om nye prinsipper for kunstig intelligens. Under CISACs generalforsamling i Paris ble erklæringen The Paris Commitment lansert – med et tydelig krav om at menneskelig kreativitet må beskyttes, anerkjennes og betales i en KI-drevet fremtid.
/ 10/06/2026 / Kristian Dugstad
Erklæringen ble vedtatt under CISACs 100-årsjubileum, der over 450 skapere, politikere og bransjeaktører fra hele verden deltok. TONO var til stede med en delegasjon bestående av avdelingsdirektør for internasjonale relasjoner Inger Elise Mey, administrerende direktør Karl Vestli, styreleder i TONO Ole Henrik Antonsen og styremedlem Knut Olaf Sunde.
CISAC er verdens største nettverk av opphavsrettsorganisasjoner, med over 225 medlemsorganisasjoner i mer enn 110 land, som til sammen representerer over fem millioner skapere. Det gir erklæringen tyngde.
Erklæringen peker på fire hovedprinsipper for utviklingen av kunstig intelligens: beskyttelse av menneskelig kreativitet, transparens og lisensiering i KI-systemer, rettferdig vederlag til skapere og et tydelig ansvar hos myndigheter.
Bakgrunnen er den raske utviklingen av generativ KI og økende konflikt rundt bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av slike systemer.
– CISACs første hundre år handlet om å sikre at skapere får betalt. De neste hundre årene handler også om å sikre at menneskelig kreativitet fortsatt har en plass i samfunnet, sier TONOs Director of International Affairs, Inger Elise Mey.
For TONO handler ikke prinsippene i erklæringen bare om overordnede mål, men om helt konkrete spørsmål: hvem som skal ha kontroll over verkene, og hvem som skal få verdien av dem.
– TONO jobber sammen med våre nordiske og europeiske kolleger for å sikre verdien av musikk og forhindre at KI-selskaper tjener millioner på våre verk uten å betale opphaverne en krone, sier Mey.
Et sentralt poeng er lisensiering. Hvis kunstig intelligens trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale, må det skje på grunnlag av tillatelse og betaling.
– Man bygger ikke fremtidens KI-økonomi ved å bruke andres arbeid uten vederlag. Det handler om hvem som skal høste verdien av menneskelig kreativitet – og skaperne er en helt sentral del av verdikjeden.
Erklæringen synliggjør også behovet for at skapere faktisk har mulighet til å reservere seg mot KI-trening, og peker på kollektiv forvaltning som en forutsetning for et velfungerende og bærekraftig marked for KI-lisenser.
KI var det gjennomgående temaet under årets generalforsamling. Samtidig var tonen tydelig: dette er ikke en motreaksjon mot teknologi.
CISAC-president og ABBA-grunnlegger Björn Ulvaeus understreket i åpningstalen at han selv bruker KI i låtskriving.
– I use AI in my songwriting, and I think it’s a fantastic tool.
Poenget er ikke å stoppe utviklingen, men å sikre at den skjer på rettferdige premisser.
– Han fremstår ikke som en forsvarer av fortiden, men som en forsvarer av menneskelig kreativitet i fremtiden, sier Mey.
– For TONO er dette også en viktig posisjon. Vi er ikke mot KI. Vi er for at skapere skal ha kontroll over hvordan verkene deres brukes.
Se Björn Ulvaeus’ tale her:
Debatten er ikke bare prinsipiell. Den får nå konkrete juridiske konsekvenser.
Flere pågående rettssaker, blant annet mot det amerikanske KI-selskapet Suno, kan bli avgjørende for hvordan KI-markedet utvikler seg.
– Hvis Suno vinner, kan hele markedet for lisensiering av KI-trening falle sammen. Hvis Suno taper, kan lisensiering bli den etablerte modellen, sa Ulvaeus fra scenen i Paris.
For TONO og andre opphavsrettsorganisasjoner handler dette om mer enn teknologi – det handler om fremtidige inntekter for musikkskapere.
Selve kjernen i The Paris Commitment er enkel: utviklingen av KI må skje i samarbeid med – ikke på bekostning av – menneskelige skapere.
– Det viktigste er at dette ikke er et forsøk på å stoppe KI, men å etablere noen grunnleggende spilleregler, sier Mey.
Hun peker særlig på tre prinsipper: transparens, tillatelse og lisensiering.
– Dersom kunstig intelligens trenes på opphavsrettsbeskyttede verk, så må det skje med transparens, tillatelse og lisensiering. Det er kjernen i budskapet fra Paris.
