Slik ble låta til:
Den startet som en fleip, ble skrevet på få minutter og fikk en lunken mottakelse da deLillos prøvde den live. I dag er «Neste sommer» en av Norges mest populære sommerlåter.
/ 10/07/2026 / Kristian DugstadHva ville sommeren vært uten sommerlåtene? Hvert år setter musikken lydsporet til ferier, festivaler og lyse kvelder. Noen låter varer én sesong, mens andre får et liv som bare varer og varer.
En av dem er deLillos-klassikeren Neste sommer. Over 30 år etter utgivelsen delte den førsteplassen med Postgirobyggets Idyll da nordmenn kåret sine favoritt-sommerlåter i en landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av TONO i 2025.
Vi ba Lars Lillo-Stenberg fortelle historien om hvordan låta ble til, hvorfor teksten opprinnelig var ment som en fleip, og hvordan et samarbeid med produsent Kyrre Fritzner bidro til å forme en av Norges mest seiglivede sommerklassikere.
Hvor kom ideen til «Neste sommer» fra?
– Kyrre Fritzner var produsent, og han mente at vi burde lage en låt som hadde det rufsete gitaruttrykket som den skotske gruppa Teenage Fanclub var toneangivende på. Litt sånn pen grunge. Så da lagde jeg en låt som hadde den muligheten i seg.
Fritzner skulle også vise seg å spille en avgjørende rolle i utviklingen av låta.
– Da jeg fant ut at refrenget kunne modulere til H-dur, ble jeg litt euforisk fordi jeg hørte for meg noe fint, men traff ikke helt melodisk. Da jeg neste morgen spilte ideen opp for Kyrre, var det han som traff ved at han nynnet melodien på sparket. Det ble rett og slett et veldig heldig samarbeid.
Du har tidligere sagt at teksten begynte som en slags tulletekst. Hvordan utviklet den seg?
– Vi spilte inn låta ganske raskt, og med det refrenget, til tross for grunge-uttrykket, fikk jeg assosiasjoner til Melodi Grand Prix. Tankene falt fort på gamle «En sommer er over» med Kirsti Sparboe, som jeg trodde da var en Grand Prix-låt, og jeg stjal i grunnen temaet derfra.
Lillo-Stenberg forteller at teksten i utgangspunktet bare skulle fungere som en midlertidig løsning.
– Jeg satte meg ned i sofaen og skrev teksten på fem minutter. Dette var egentlig kun for å ha noen ord å synge melodien på. Vi var ivrige etter å høre potensialet i låta.
Det som begynte som en spøk, ble imidlertid raskt tatt på alvor i studio.
– Ja, det begynte som en fleip, men Kyrre, og jeg tror også de andre, bifalte teksten og mente det var riktig vei å gå.
Men ikke alle var like overbevist.
– Da min bror hørte råmiksen, var han ganske sikker på at den sangen ikke kunne være med. Han mente den kunne skade vårt gode navn og rykte fordi den var altfor banal.
Et av de særegne grepene i «Neste sommer» er toneartsskiftet mellom vers og refreng.
– At verset gikk fra D til F# var bare noe som oppstod, og da jeg skjønte at dette betydde modulasjon til H, var det ingen vei tilbake.
Det var imidlertid ikke overgangen til refrenget som bekymret ham mest.
– Jeg var mer bekymret for hvordan låta naturlig kunne komme seg tilbake til D i andre vers. Vi prøvde muligens en smart akkordprogresjon, men endte bare frekt med å gå rett i D. Overraskende nok var det jævli fint.
Faktisk mener han at nettopp dette er den største genistreken i sangen.
– Det er det mest geniale med hele låta, når den begynner om igjen.
Når skjønte du at «Neste sommer» hadde fått et liv langt utover albumet den opprinnelig ble skrevet til?
– Jeg tror faktisk det skjedde allerede under innspillingen.
Men de første møtene med publikum var langt mindre oppløftende.
– De første gangene vi spilte den live før den kom ut, fikk den ganske hard medfart. «Kokken Tor» fikk kjemperespons, men vi klarte ikke å gjenskape soundet på «Neste sommer». Det ble et skikkelig mageplask. Publikum skjønte ingenting av hva vi holdt på med.
Etter plateutgivelsen snudde det raskt.
– Så kom den ut som singel, og radioene spilte den nonstop.
I 2025 delte «Neste sommer» førsteplassen med «Idyll» som nordmenns favoritt-sommerlåt. Hvordan er det å se at låta fortsatt lever så sterkt etter mer enn 30 år?
– Det virker som den har kommet for å bli, men alt har vel sin slutt. Barn spiste brunost på brødskiva siden 1800-tallet, men nå er ikke det pålegget like populært lenger. Men det finnes nok i mange kjøleskap ennå.
Og selv om historien bak låta har blitt fortalt mange ganger, finnes det fortsatt detaljer som sjelden kommer med:
Er det noe ved historien bak «Neste sommer» som sjelden kommer fram når du blir intervjuet om den?
– Det meste er sagt, men originalteksten var: «På radioen var det et program om blind vold, men vi satt på verandaen og hadde full kontroll.»
Det ble det aldri noe av.
– Kyrre sa: «Nei Lars, bare syng om hyggelige ting.» Så det ble «sommermat» i stedet.
