Foto: Hildegunn Waerness

Annie, Annie, they’re playing your song

Comebackalbumet Dark Hearts har skaffet Annie Spellemann-nominasjoner og solide terningkast. For henne har alltid låtskrivingen vært det viktigste.

Annie har fått solid og velfortjent oppmerksomhet for comebackalbumet Dark Hearts.

Kanskje ikke så rart, med tanke på popikonstatusen hun pådro seg tidlig på 2000-tallet. Med låter som Chewing Gum og Heartbeat ble Anne Lilia Berge Strand blant annet hyllet av Pitchfork, prisbelønnet med Spellemann og udødeliggjort på dataspillet The Sims 2.

Som de fleste intervjuer og anmeldelser påpekte i kjølvannet av fjorårets albumrelease, er det elleve år siden hun slapp forrige fullengder, Don’t Stop.

Men, oppholdet har hverken forringet kvaliteten eller redusert interessen. Og i kveld kan Annie stikke av med hele to Spellemenn.

En egen verden

2000-tallets popikon, Annie, er nominert til to Spellemenn for sitt comebackalbum, Dark Hearts. Foto: Hildegunn Waerness

Dark Hearts er i all hovedsak et samarbeid mellom Annie og låtskriver og produsent Stefan Storm. Albumet skiller seg tydelig fra hennes tidligere utgivelser, ved at det inviterer til ensom lytting i de små timer, heller enn et dansegulv.

– Utgangspunktet var at jeg hadde lyst til å lage et roligere album. Et lyttealbum, mer enn et klubbalbum. Da Stefan og jeg møttes, merket vi umiddelbart at kjemien var på plass, forteller hun på telefon fra Bergen.

Plata har hun en rekke ganger beskrevet som soundtracket til en film som ikke finnes. Og film er utvilsomt et gjennomgangstema når Annie forteller om sine impulser.

– Film er den største kunstneriske inspirasjonen for min del. Hvis jeg ser god film blir jeg enormt inspirert. Stefan og jeg hadde veldig like referanser, og nye låter begynte ofte med at vi satt og snakket om bilder og video. Det er for eksempel klare elementer som er hentet fra Twin Peaks.

Sammen konstruerte hun og Storm et tydelig visuelt univers, som ble fundamentet i den kunstneriske prosessen.

–  Det ble vår lille Dark Hearts-verden, hvor jeg forsvant inn. Der var det veldig bra å være, og der kunne vi skape mye.

Saken fortsetter under bildet.

– Jeg tror at man kan hører hvor et menneske egentlig står og hva de tenker, gjennom musikken de skriver, forteller Annie. Foto: Monika Telle

Ingen forventninger

Det har gått lang tid siden den spe begynnelsen til Dark Hearts, i Berlin, en sommer midt på 2010-tallet. I mellomtiden har Annie rukket å få to barn og flytte hjem til Bergen.

Hun og Storm har utforske og utvikle sin Dark Hearts-verden i det vide og det brede. Men, med over et tiår siden Annies forrige album, var ikke returen til overflaten helt fri for nerver.

– Jeg hadde overhodet ingen forventinger til mottagelsen. Både jeg og Stefan Storm var veldig inne i denne verdenen som vi skapte, men det var ingen selvfølge at noen andre skulle synes det var noe særlig stas, forteller hun.

Foto: Monika Telle

Heldigvis appellerte det nye musikalske universet også til omverdenen. Albumet mottok svært gode anmeldelser, og da nominasjonene til Spellemann 2020 ble annonsert i februar, fikk Annie to – i kategoriene Pop og Årets låtskriver.

– Det kjentes helt fantastisk å få så gode tilbakemeldinger, og å bli spellemannsnominert i nettopp de kategoriene. Veldig gjevt.

Først og fremst låtskriver

Da Aftenposten anmeldte Dark Hearts i fjor høst, skrev Robert Hoftun Gjestad at «Lydbildet er nytt. Men kvaliteten på det som serveres, er god som før.»

Man kan argumentere for at en solid låtskriver, er en solid låtskriver, uavhengig av hvilken drakt låtene ikles. Og for Annie er det nettopp komposisjonen som står i sentrum av virket.

– Jeg er veldig glad i å opptre også, men det å være i studio, og utvikle låtene, er det viktigste. Å skrive musikken har vært mitt utgangspunkt for å bli musiker og artist. Det er det som betyr mest for min del. Slik har det alltid vært.

Hun har kjent behovet for å uttrykke seg musikalsk helt fra barnsben av. Musikken har i retur gitt henne en karriere og levevei. I dag fyller denne livserfaringen musikken hennes med nye perspektiver og følelser.

– Jeg tror at man kan hører hvor et menneske egentlig står og hva de tenker, gjennom musikken de skriver, forteller hun.

Foto: Monika Telle.