Gesac CCI

Den kreative og kulturelle næringen i Europa – før og etter Covid-19-utbruddet

Den kreative og kulturelle sektoren stod for 4,4 prosent av europeisk verdiskaping (BNP) før COVID-19. Den sysselsatte flere europeere enn telekom og bilbransjen til sammen. - Totalt har den kreative og kulturelle næringen tapt 199 milliarder euro, mer enn 30 prosent av omsetningen for 2020. Musikk og scenekunst er områdene som er hardest rammet, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

(Oslo, 26. januar 2021) Den kreative og kulturelle sektoren stod for 4,4 prosent av europeisk verdiskaping (BNP) før COVID-19, og sysselsatte flere europeere enn telekom og bilbransjen til sammen. – Totalt har den kreative og kulturelle næringen tapt 199 milliarder euro, mer enn 30 prosent av omsetningen for 2020. Musikk og scenekunst er områdene som er hardest rammet, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

De europeiske opphavsrettsorganisasjonene, deriblant TONO, presenterer gjennom sin lobbyorganisasjon GESAC i dag rapporten Rebuilding Europe: the cultural and creative economy before and after COVID-19. Undersøkelsen, som er utført av EY Consulting, har målt omfanget av den kulturelle og kreative sektoren i Europa, og hvordan den har blitt rammet av COVID-19-pandemien. De kulturelle og kreative næringene omfatter bransjer som reklame, arkitektur, det audiovisuelle området, litteratur, musikk, media, scenekunst, radio, videospill og visuell kunst. Vi gjør oppmerksomme på at undersøkelsen kun tar for seg EU, ikke EØS-landene.

Besøk undersøkelsens nettside
Last ned undersøkelsen her (pdf-dokument)
Last ned sammendrag her (pdf)

7,6 millioner arbeidsplasser

I 2019, med andre ord før COVID-19, representerte den kreative og kulturelle sektoren 4.4 prosent av europeisk verdiskaping (BNP), med en årlig, samlet omsetning på 643 milliarder euro, og med ringvirkningseffekter for europeisk økonomi på ytterligere 253 milliarder euro. Sektorens bidrag til europeisk økonomi er dermed større enn telekommunikasjon, høyteknologi, farmasi og bilindustrien.

– Sektoren er blant Europas største når det gjelder sysselsetting, med mer enn 7.6 millioner arbeidsplasser. Dette er mer enn åtte ganger så mange som i telekomindustrien. Det er også en sektor som kommer sterkt ut når det gjelder kjønnsmangfold og sysselsetting av unge mennesker, forteller Martinsen.

Den kulturelle og kreative næringen hadde en vekst økonomisk vekst på 2.6 % per år fra 2013 til og med 2019, en vekst som er større enn for EU som helhet med en vekst på 2%. Sektoren representerte et samlet handelsoverskudd på 8,6 milliarder euro i 2017.

Klikk på bildet for å laste ned hele rapporten (pdf-dokument)

Hardere rammet enn turistnæringen

Den totale omsetningen til alle virksomheter innen kreative og kulturelle næringer falt med 199 milliarder euro til 444 milliarder euro. Det betyr et omsetningstap på omtrent 31 prosent, noe som gjør bransjen til en av de hardest rammede i Europa, med en kun marginalt bedre situasjon enn for flybransjen, men verre enn både turisme og bilindustrien som har opplevd omsetningstap på henholdsvis 27 prosent og 25 prosent.

– Undersøkelsen viser at selskapene i den kreative og kulturelle næringen er hardere rammet enn turistnæringen, og kun marginalt mindre enn flytransportindustrien. Totalt har den kreative og kulturelle næringen tapt mer enn 30 prosent av omsetningen for 2020 – et samlet tap på 199 milliarder euro. Musikknæringen og scenekunst er områdene som er hardest rammet med tap på henholdsvis 75% og 90%, sier Martinsen.  

Gjenoppbygging av økonomien

Med bakgrunn i den kulturelle og kreative næringens betydelige bidrag til europeisk økonomi konkluderer undersøkelsen med at sektoren bør kunne være sentral for Europas arbeid med å gjenreise økonomien.

Rapporten anbefaler massiv offentlig finansiering, og oppmuntring til private investeringer, et solid juridisk rammeverk for å skape de nødvendige forholdene for å revitalisere den kreative økonomien og sikre den langsiktige veksten, og å utnytte det enorme potensialet hos både næringen generelt og i de individuelle kreative talentene innen næringen til å drive frem samfunnsmessige fremskritt.

Om undersøkelsen:
Undersøkelsen er bestilt av GESAC, den europeiske lobbyorganisasjonen for selskaper som TONO og TONOs europeiske søsterselskaper, og har hatt med seg et bredt utvalg av partnere i arbeidet: AEPO-ARTIS, EUROCINEMA, EUROCOPYA, EVA, FIAPF, IMPALA, IVF, SAA, SROC og støttende organisasjoner; AER, CEPIC, EACA, ECSA, EGDF, EPC, FEP, FERA, FSE, IFRRO og IMPF.

Om Gesac
Gesac er en lobbyorganisasjon for 32 av de største opphavereide forvaltningsselskapene i EU-landene, Island, Norge og Sveits. Gesac kjemper for rettighetene til mer enn 1 million opphavere og rettighetshavere innenfor musikk, det audiovisuelle området, visuell kunst og litterære og dramatiske verk.

Om TONO:

TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av opphavere (komponister og sangtekstforfattere) og musikkforlag, og som på deres vegne forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i musikken de har skapt. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk for eksempel på radio, TV, internett, konsert og kino mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat videre til rettighetshavere i musikk som har blitt spilt offentlig. TONO har 34 000 medlemmer, men arbeider også for omtrent tre millioner opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONOs samfunnsrolle er todelt gjennom på den ene siden å samle og forenkle lisensiering av beskyttet musikk og på den andre å gi musikkskapere et økonomisk grunnlag for å kunne skape nye musikkverk. TONO omsatte i 2019 for kr 771 millioner.

For mer informasjon:

Willy Martinsen, kommunikasjonssjef I TONO, mob. 909 65 254, epost: willy.martinsen (a) tono.no