Foto: Aleksander Espelid

– Elsk deg selv og de rundt deg

Gulla formidler styrke på sitt nye album «søsteren min». Den frittalende rapperen har tro på musikkens kraft til å bidra til endring. – Hovedbudskapet mitt er jo egentlig bare å elske seg selv og de rundt seg - så det håper jeg jo at mange kan stille seg bak.

Navn: Gulla Nordmoen
Aktuell med: søsteren min (album)
TONO-medlem siden: 2018

Hvem er egentlig Gulla?
Gulla er en 23 år gammel jente fra Drøbak som elsker å skape. Hun er også veldig glad i dyr og natur, og har en stor drøm om å hjelpe til å redde verden.

Fortell om din musikalske bakgrunn?
Jeg kommer fra en familie med mye musikk og teater, noe jeg selv også alltid har elsket. Da jeg var åtte år dro jeg på min første audition til Annie på Sentrum Scene. Jeg fikk rollen som minste barnehjemsjenta, og etter dette gjorde jeg flere musikaler og barne-tv-produksjoner. Jeg gikk til sangpedagog fra jeg var ni år, og fortsatte med det i nesten ti år. Samtidig lærte jeg meg å akkompagnere meg selv på gitar og piano. Hip-hop, rap og rnb har alltid vært den feteste musikken, så det var veldig naturlig at det var den verden jeg ville utforske.

Du begynte for alvor å lage musikk i 2016. Hva var gnisten?
Godt spørsmål! Jeg tror det var en følelse av «siste sjanse», nå eller aldri. Jeg var ferdig med skole, hadde fått reist og «funnet meg sjæl», så neste steg var å finne ut hva jeg egentlig ville gjøre. Jeg hadde ikke peiling på hvordan jeg skulle få det til, men jeg trodde at jeg kunne klare det, haha.

– Hovedbudskapet mitt er jo egentlig bare å elske seg selv og de rundt seg – så det håper jeg jo at mange kan stille seg bak. Foto: Aleksander Espelid

Nærmest i hemmelighet lærte du deg komposisjon og produksjon og skrev tekstene dine?
Ja, det kan du si. Jeg lastet ned et selvstudie i Logic og begynte å lære meg hva musikkproduksjon er. Jeg rakk ikke å bli utlært på noen som helst måte, men jeg holder fortsatt på. Skrivingen kom veldig naturlig i og med at jeg alltid har elsket å skrive og leke med ord.

Hvordan føltes det å begi seg ut på en artistkarriere? Det må ha vært en bratt læringskurve?
Helt sjukt!! Jeg har fått lov å lære så vilt mye. Det er en absurd posisjon å sitte i, for du har egentlig ikke peiling på hva du holder på med, og så er det du som skal ta avgjørelser og bestemme hvordan ting skal høres ut. Men jeg har fått masse veiledning og hjelp av x-antall flinke folk.

Allerede etter to hadde du et debutalbum, «Y», i bagasjen. Hvor tidlig skjønte du at du skulle satse på musikken?
Jeg tror jeg alltid har visst at jeg kom til å jobbe med noe kreativt, men det å skulle drive med hip-hop og rap virket veldig …. vanskelig? Men når jeg først fant ut at det ikke trengte å være så vanskelig, så var det et enkelt valg.

Fredag 6. desember slapp du ditt andre album «søsteren min». Hvordan føles det nå som det har gått en uke?
Det føles helt fantastisk og dritskummelt på én gang! Det er veldig hyggelig med de fine kommentarene og all kjærligheten, samtidig som kontrollbehovet mitt blir satt på prøve. Men mest av alt er det veldig deilig å legge et prosjekt som jeg har jobbet med så lenge, bak meg.

Albumet sparker fra seg. Det er både sint og sårt, opprørende og rørende. Hva håper du lytteren sitter igjen med?
Jeg håper at man sitter igjen med veldig mange forskjellige assosiasjoner og tanker. Kanskje at man får lyst til å snakke om tematikken med noen? Jeg håper også at man kan høre på det og føle seg fet, kul, sårbar og nysgjerrig.

Er det skummelt å være så ærlig, uten filter?
Både ja og nei. Jeg er ganske frittalende fra før av og jeg elsker å reflektere rundt det meste med de jeg omgås, så det er veldig naturlig å ta opp denne tematikken i musikken min. Samtidig er når jeg et bredere spekter av mennesker med ulike bakgrunner og bagasjer. Men hovedbudskapet mitt er jo egentlig bare å elske seg selv og de rundt seg – så det håper jeg jo at mange kan stille seg bak.

Saken fortsetter under videoen.

Med på siste låt «store jenter gråter ikke» har du Ulrikke Falch. I likhet med deg er hun kjent for å si hva hun mener, men ikke for å lage musikk. Hvordan var det å ta henne med seg inn i låtskriververden din?
Det var veldig fint! Vi snakker jo om alle mulige temaer fra før av, så det var ikke noe nytt. Ulrikke har et helt fantastisk hode som er inspirerende på alle mulige måter, så det tok ikke lang tid før jeg visste hvordan vi skulle få verset hennes på plass. Det er også er stor fordel at vi kjenner hverandre veldig godt fra før av.

Hva skal til for å inspirere deg til å skrive en tekst?
Jeg blir veldig inspirert av temaer og konsepter, ønsket om å lage noe mer enn bare musikk. Det å være sterk og selvstendig er noe jeg alltid har vært – helt siden jeg var 9 år og lagde liste til hele familien på hvilke dager man skulle ta klesvasken (sorry til mine eldre søsken som måtte bli med på det). Jeg blir også veldig inspirert av alt som provoserer meg og trigger hjertet mitt på en eller annen måte.

– Jeg tror jeg alltid har visst at jeg kom til å jobbe med noe kreativt, men det å skulle drive med hip-hop og rap virket veldig …. vanskelig? Foto: Daughter Show

Kan musikk skape endringer i samfunnet, tror du?
100%. Kanskje ikke bare musikken i seg selv, men holdninger, verdier og dialog kan skape endring. Personlig har jeg blitt veldig formet av artistene jeg har vokst opp med.

Hvor og hvordan skriver du?
Det starter ofte med at jeg skriver ned stikkord eller et overordnet tema jeg er nysgjerrig på. Så tar jeg dette med til venner, familie og produsenter og snakker rundt det, før jeg skriver helt alene i et stille rom. Andre ganger kommer jeg i studio med kanskje én linje til et hook eller et vers og ser hva som skjer når vi har funnet en beat.

Du er i stor grad med å produsere beatene dine. Begynner en låt med tekst eller melodi?
Det varierer! Jeg tror ikke jeg har knukket hele koden på hvordan jeg jobber best – kanskje jeg aldri kommer til å gjøre det. Men jeg pleier som regel å begynne med en stemning eller en følelse i kroppen – og se hva som kommer først av tekst eller melodi. Andre ganger får jeg med meg beats hjem som jeg skriver på.

Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i skriveprosessen?
Nei, egentlig ikke. Hvis jeg har kaffe, mat og Mac’en min så er jeg good.

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Det må nok være å komme til et sted der jeg har mulighet til å kunne skape hva jeg vil – og være trygg på at jeg kan lage musikk som er bra i mine øyne. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det var vært en lang vei for meg å bli trygg i rollen som «artist»

Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Det må nok være Jon Bellion på Rockefeller nå i høst! Alle låtene var snudd på hodet og han hadde med seg fantastiske musikere som improviserte på scenen. Heeeeelt rått.

Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Gabrielle!!! Det nye albumet hennes er helt fantastisk. «Hjemløs i egen by» av Myra har også stått på repeat hele høsten.