En uventet karriere

Emilie Nicolas inspirerte Mia Berg til å satse på musikken. – Jeg tror nok jeg lenge har ønsket å drive med musikk, uten at jeg helt har turt å si det høyt.

Foto øverst: Emma Sukalic

Navn: Mia Berg
Alder: 23
Aktuell med: Grow (singel)
TONO-medlem siden: 2017

Hvem er Mia Berg?
Mia Berg er vel først og fremst meg. Og selvsagt prosjektet og musikken min. Det er pop mot alternativ pop med litt R&B, soul og singer-songwriter stil med min vokal i front, og Henrik Lillehaug på produsering.

Fortell om den musikalske bakgrunnen din?
Jeg vokste opp med mye ABBA, The Beatles, Michael Jackson og Barry White på anlegget fra all bilkjøringen på sommeren, så jeg ble stort sett fostret opp på pappas favoritter.

Jeg gikk et par år på sangskole i ungdomstiden, og hadde en klassisk sanglærer. Jeg var vel aldri helt begeistret for klassisk sang, når jeg helst ville synge låter av Beyonce, Rihanna og Sugababes. Så jeg husker jeg droppet timene ganske fort, uten at mamma og pappa fikk vite det før det hadde gått et års tid. Den største scenen min når jeg var ung var vel stuen hjemme, mye synging på badet, og i det lokale ungdomskoret.

Det var ingenting som helt tilsa at jeg skulle drive med musikk, og jeg la det på hyllen i mange år fordi jeg tenkte at det ikke var noe for meg. Så flyttet jeg til Oslo etter videregående, begynte på folkehøyskole og begynte å skrive og lage musikk i det skjulte. Jeg møter fortsatt folk hjemmefra som er sånn «Wow, driver du med musikk? Når skjedde det?»

Hva inspirerte deg til en artistkarriere?
Jeg tror nok det lenge har vært et ønske for min del å skrive og drive med musikk, uten at jeg helt turde å si det høyt. Det tok litt tid å forstå at det var så viktig at jeg bare måtte prøve, uansett hvordan utfallet ville bli.

Jeg vet jo ikke helt hvordan artistkarrieren vil gå. Men for min del handler det mest om gleden jeg har i å skrive og synge, og driven til å bli bedre og til å lage ny musikk. Som musiker så lever man litt på følelsen før man skal på scenen og når man sitter i studio og ser at noe du skrev på rommet ditt tar form og blir en helhet. Det er en vakker reise, selv om jeg innser det høres veldig klisjéaktig ut.

Men et helt spesifikt øyeblikk som inspirerte meg til å skrive, så var det sommeren 2014 da jeg hørte Emilie Nicolas sitt album Like I’m a Warrior, og Nattjazz 2015 i Bergen, der hun nylig hadde spilt. Jeg satt oppe i flere timer på natta, og hørte det igjen og igjen, Jeg ble veldig inspirert, og tenkte «Shit – dette vil jeg også drive med.»

– Jeg tror nok jeg lenge har ønsket å drive med musikk, uten at jeg helt har turt å si det høyt, sier Mia Berg. Foto: Emma Sukalic

Hvordan oppstår låtene dine? Hva inspirerer deg når du skriver?
Det kan være enten en følelse eller en tanke som bare må ut, og det er ikke alltid jeg vet hva jeg skriver om før etterpå. Jeg setter opptak på mobilen, setter meg foran pianoet og finner noen passende akkorder å begynne med. Også synger jeg bare. Også først når jeg lytter til opptaket skjønner jeg hva jeg prøver å si. Også er det en god del jobbing derifra med kun tekst og melodi for å få satt låten på plass. Så jeg føler underbevisstheten hjelper meg mye i gang egentlig, om det går an å si?

Jeg kan bli inspirert av det jeg hører og ser rundt meg. Folk på gata, relasjoner, historier, naturen, himmelen eller en god konsert.

Hva ser du etter i en melodi? Hvordan komponerer du?
Jeg tror jeg tenker at melodien er følelsen og teksten er ordene den formidler, og de bærer hverandre sammen. Jeg har ingen fast måte å komponere de på, annet enn at melodien skal være tydelig, og naturlig på sitt vis. Også blir man jo inspirert av musikken og melodiene man hører på, og plukker opp ting som man overfører i sin egen musikk.

Hva het den første låta du noen gang skrev?
Jeg skrev jo ned mye greier allerede fra 8-års alderen, men hvis vi ser forbi det så heter den første låten Tomorrow, og ble skrevet i 2014. Det er ikke en låt jeg fremfører i dag, for å si det sånn.

Hvorfor har du alltid ullsokker og teposer i sekken din?
Jeg er en real frysepinne, og alltid redd for å bli kald. Jeg tror jeg tenker litt sånn at jeg må være forberedt på alt når jeg går ut døra om morgenen, og stoler aldri på været. Også er jeg fryktelig glad i te, rett og slett.

Du har fått en del oppmerksomhet, og rukket å gjøre mye på kort tid. Hva betyr det for deg?
Det har vært helt utrolig stas. Jeg var så spent når jeg slapp første låt sist høst, og  felte en tåre når den hadde førpremiere hos Ruben på NRK P3, det var stort. Den låta hadde vi jobbet med i to år, så det var på tide å få den ut i verden. Også var det masse hyggelige skriverier og saker rundt om.

Spesielt hyggelig er det at folk hører på og uttrykker på melding eller på gata at de liker musikken min. Jeg husker jeg var på HM en dag og skulle betale i kassa, også sier hun som står der «Den låta du har sluppet, den er så fin.» Jeg ante ikke hva jeg skulle si, og taklet nok ikke den situasjonen så bra. Men det var veldig, veldig hyggelig. Det betyr masse at man får anerkjennelse for all den jobben og innsatsen man legger i musikken sin.

Fortell om den siste seneste din, Grow?
Grow var en av de første låtene jeg lagde ferdig med produsent Henrik Lillehaug. Den ble skrevet i det jeg hadde flyttet til Oslo for å studere musikk. Låta handler om å finne seg selv i et punkt mellom å være ungdom og voksen. Det er mange forventninger og man kjenner på et press til å ta ansvar og innfri folks forventinger. Grow er en slags motreaksjon – hvor man ønsker å stenge ute kaoset, og være ung litt lengre.

Hva jobber du med nå? Hva bringer 2019 for deg?
Jeg skal slippe mer musikk, og EP-en min kommer i høst, så det er bare å følge med! Også skal året brukes til å skrive ny musikk, spille konserter og spille inn neste utgivelse.

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Tror det må være å spille på Camp Øya på utescenen på Blå i fjor. Det var sommervarme ute, vi spilte siste låt i settet, og avsluttet med kun meg og keys. Publikummet var helt stille og hørte etter, også titter jeg bort mot andre siden av Akerselva, og der har flere folk stilt seg opp for å høre på. det var et fint øyeblikk, og jeg tenkte  «Wow, folk har stoppet opp for å høre på meg, det er stas.»

Hva er den største musikkopplevelsen din?
Bon Iver sin konsert i London ifjor. Det var storslått, magisk og ja.. helt fantastisk. Justin Vernon har en utrolig stemme og formidling.

Er det noe vi burde ha spurt deg om?
Hmm, nei.. Kanskje spørre om jeg har sluppet musikkvideo nylig?

Og hva er svaret på det spørsmålet?
Jepp, det har jeg! Sjekk den ut!!!