I utenlandstjeneste for musikk-Norge

TONOs rekordinntekter fra utlandet i 2017 skyldes ikke bare økt bruk av norsk musikk i utlandet. Det har minst like mye å gjøre med et internasjonalt samarbeid som startet allerede på 1920-tallet. 

Musikk-Norge setter stadig sterkere fotavtrykk ute i verden – og verden som arena og inntektskilde blir bare viktigere for norske komponister, låtskrivere og musikkforlag. I 2014 var norske TONO-medlemmers samlede utenlandsinntekter på 35 millioner. I 2017 var tallet økt til rekordhøye 68 millioner.

– Musikknasjonen Norge har hatt internasjonale suksesser også tidligere. Men vi ser at stadig flere norske komponister og låtskrivere slår gjennom, og henter inntekter fra utlandet, sier medlemsdirektør i TONO, Christian Onshus.

Sammen med underdirektør Svein Korshamn og avdelingsdirektør for Online Media, Inger Elise Mey, forklarer Onhus hvorfor det internasjonale arbeidet til TONO er så viktig for å sikre norske opphaveres rettigheter internasjonalt.

Norsk musikk ut i verden

Han får støtte av underdirektør Svein Korshamn i at norsk musikk er i internasjonal medvind.

– For fire år siden hadde vi én opphaver som fikk over én million i utenlandsinntekt. Nå er vi oppe i seks-syv stykker. Norsk musikk er på fremmarsj. Det gjelder ikke bare de store artistene, men også de som skriver låter for andre eller for TV og film. Doblingen av utenlands-
inntektene på bare tre år demonstrerer også at TONOs internasjonale avtaler fungerer, og at vårt internasjonale nettverk bare blir viktigere, sier Korshamn.

120 land – samme opphavsrettslige prinsipper

CISAC forener 227 organisasjoner i 120 ulike land, og representerer mer enn tre millioner rettighetshavere fra ulike kreative bransjer: musikk, det audiovisuelle området, film, drama, litteratur og grafiske/visuelle kunstområder. Selskapet har kontorer på fire kontinenter, med hovedkontor i Paris. Synthpioneren og komponisten Jean-Michel Jarre er organisasjonens president. TONO har vært medlem av CISAC siden 1929.

– Det felles juridiske fundamentet for alle CISAC-organisasjonene er Bern-konvensjonen som sikrer at alle landene har ganske lik opphavsrettslovgiving. Det står nemlig i alle lands lover at før du bruker musikk, så skal du be om samtykke, forteller avdelingsdirektør for Online Media, Inger Elise Mey. Hun ble nylig gjenvalgt som leder for CISACs Media Technical Committee, og er sentral i TONOs internasjonale arbeid

– CISAC-medlemskapet forplikter oss til å oppfylle felles internasjonale standarder. Basert på dette inngår selskapene selvstendige avtaler – gjensidighetsavtaler – seg imellom. På denne måten sikrer vi oss en mangfoldig kurv av rettigheter som utgjør verdensrepertoaret vårt – altså alle våre medlemmers og avtalepartneres medlemmers verker, sier hun.

CISAC er en arena med en rekke fagkomiteer hvor TONO og søsterselskapene verden over kan dele erfaringer og adressere felles utfordringer – knyttet til ny teknologi, lovgivning,  drift og kommunikasjonsarbeid.

Omfattende nettverk av avtaler

I dag har TONO 74 gjensidighetsavtaler med søsterselskaper over hele verden.

– De samlede inntektene til våre medlemmer har økt konsekvent de siste ti årene. Jeg mener TONO kan være stolte av at vi har fremforhandlet gode avtaler på vegne av våre opphavere, sier medlemsdirektør Onshus.

Å sørge for at opphaverne får de vederlag de har krav på er ingen liten oppgave.

– Det er etablert internasjonale systemer og koder med oversikt over medlemmer, verker og fremføringer som er søkbare ned på hva slags fordelingsbrøk inntektene for det enkelte verk skal være. Det er enorme mengder data som skal innhentes, organiseres og behandles for å sikre at opphaverne får riktig betalt. CISAC-samarbeidet er helt avgjørende for å organisere dette arbeidet internasjonalt, og i å utvikle autoritative databaser for verker og rettigheter, forklarer han.

EU-lobbying på opphavernes vegne

Organisasjonen GESAC har også en rolle i TONOs internasjonale arbeid. Her er 34 av de største rettighetsorganisasjonene i EU-landene, Norge og Sveits medlem. Til sammen representerer organisasjonen nærmere 800 000 rettighetshavere innen musikk, grafikk, litterære og dramatiske verk ogaudiovisuelle verk.

– GESAC fungerer som vår europeiske lobbyorganisasjon i Brussel. De organiserer møter med byråkratene, kommisjonærene og lovgiverne i EU-systemet. Dette er veldig viktig arbeid. Fordi de direktivene som vedtas i EU-hovedstaden, de gjelder også for oss. Derfor er det avgjørende at vi er tilstede i EU og taler opphavernes sak overfor lovgiverne, sier Inger Elise Mey.

Mey legger til:

– Det sier seg selv at dette kan fremstå som David mot Goliat i konkurranse med internasjonale kjemper som Facebook og Google. Men det er lite som fremstår som så meningsfylt som det å forsvare opphavsretten og fremforhandle avtaler med «the Googles of this world» på vegne av norske komponister og låtskrivere.