Les TONOs innspill til lovforslag om endringer i åndsverkloven, og se administrerende direktør Karl Vestli presentere innspillet til Familie- og kulturkomiteen.
/ 10/06/2026 / Kristian DugstadInnledning
TONO viser til Prop. 41 LS (2025-2026) og forslaget til gjennomføring av reglene om tekst- og datautvinning («TDM») i åndsverkloven §§ 50 e og 50 f, og nye bestemmelser om tvisteløsning i Opphavsrettsnemnda i § 65 følgende.
Reservasjon mot bruk av verk til tekst- og datautvinning – § 50 e tredje ledd
Innledningsvis vil TONO vise til at utviklingen etter at DSM-direktivet ble vedtatt har vist at ordningen med et bredt unntak og mulighet for «opt-out» ikke fungerer. I en rapport fra Comittee on Legal Affairs i EU-Parlamentet (JURI) 25. februar 2026 er det blant annet understreket at de nåværende systemene for reservasjon av rettigheter («opt-out») for opphavsrettsbeskyttet innhold ofte er upraktiske og mangler nødvendig transparens som hindrer effektiv iverksettelse og håndheving (punkt K). Den 10. mars 2026 ga EU-parlamentet med 460 mot 71 stemmer full støtte til JURI-rapportens forslag, og ba Kommisjonen utrede nye mekanismer for å sikre at rettighetshavere kan utelukke verkene sine fra å bli brukt til trening av kunstig intelligens. Dette er ikke nevnt i proposisjonen.
TONO mener som et utgangspunkt at artikkel 4 ikke burde vært implementert, og viser til at store land som Storbritannia og Australia har besluttet at bestemmelsen ikke skal gjennomføres. Når bestemmelsen likevel blir implementert, er det avgjørende at reservasjonsretten utformes på en måte som er effektiv og gjennomførbar for alle rettighetshavere, inklusive de som representeres av kollektive forvaltningsorganisasjoner.
Artikkel 4 i DSM-direktivet innfører en ordning hvor rettighetshaver må reservere seg mot at kommersielle KI-selskaper utnytter deres åndsverk til trening av KI-modeller. Dette representerer et betydelig inngrep i eneretten, og forutsetter at reservasjonsretten er reell og praktisk gjennomførbart.
Lovforslaget fastsetter at rettighetshaver kan reservere seg “på en hensiktsmessig måte”.
Det fremgår imidlertid av forarbeidene at «reservasjon ved maskinlesbare metoder antagelig vil være det eneste hensiktsmessige» for materiale som ligger åpent tilgjengelig på Internett se. Prop. 41 LS side 40.1 tillegg uttaler departementet på side 42 at reservasjonen må skje i tilknytning hvert enkelt verk som skal unntas. Disse føringene innebærer at kollektive forvaltningsorganisasjoner i praksis ikke vil kunne utøve en gyldig reservasjonsrett.
Ved kollektiv forvaltning av musikkverk er det ikke mulig å innta en reservasjon ved maskinlesbare metoder, og det er heller ikke mulig å knytte reservasjonen til hvert enkelt verk. Forvaltningsorganisasjonene kontrollerer ikke selv distribusjonen av verkene på nett, og det vil derfor være praktisk umulig for TONO å legge inn reservasjon i tilknytning til det enkelte verk eller på det nettsted hvor det enkelte verk er publisert. Departementets føringer for innholdet reservasjonsvilkåret vil derfor innebære en tolkning som vil være vanskelig å forene med grunnleggende EU/EØS-rettslige prinsipper, særlig prinsippet om direktivkonform fortolkning og effet utile-prinsippet.[l ]
Den norske implementeringen av artikkel 4 må derfor sikre en praktisk gjennomførbar reservasjonsmekanisme for musikkrettigheter på Internett. For TONO er det sentrale at fortalens punkt 18 presiserer at «machine-readable means» inkluderer reservasjon som er gitt i «terms and conditions of a website or a service». En tydelig og uttrykkelig reservasjon i TONOs brukervilkår, og tilsvarende klart tilgjengelig tekst på TONOs hjemmesider, må derfor anses som et maskinlesbart middel etter fortalens egen definisjon. I tillegg vil det være relevant å reservere seg på andre måter, der det finnes hensiktsmessig.
TONO legger på denne bakgrunn til grunn at kollektive forvaltningsorganisasjoner må kunne utøve reservasjonsretten på følgende måter: (i) tydelige og offentlig tilgjengelige erklæringer, som for eksempel forbehold i form av tekst i TONOs brukervilkår og nettsider; (ii) kollektive en blocreservasjoner overfor store kunder; og (iii) andre hensiktsmessige og etterprøvbare former, som reservasjoner i lisensavtaler og i henvendelser til KI-aktører.
TONO foreslår at komiteen inntar følgende merknader til § 50 e, tredje ledd:
Komiteen understreker at reservasjonsretten mot bruk av materiale på Internett må være reell og praktisk mulig å utøve for alle rettighetshavere. Der maskinlesbare løsninger ikke er praktisk tilgjengelige, eller det ikke er praktisk mulig å utøve reservasjonen i tilknytning hvert enkelt verk, må reservasjonsretten også kunne utøves på annen hensiktsmessig måte.
Tvisteløsningsordningen (Opphavsrettsnemnda)
Departementet har falt ned på at behandling av tvister om rimelig vederlag i Opphavsrettsnemnda krever enighet mellom partene (§ 65 c).
All erfaring tilsier at ressurssterke motparter som kommersielle kringkastere og TV-distributører i stor grad vil avvise å benytte seg av en frivillig tvisteløsningsmekanisme. Dersom tilgangen til nemnda forutsetter samtykke fra begge parter, vil dette i praksis gi den sterkeste parten en effektiv mulighet til å forhindre nemndsbehandling. Konsekvensen er at ordningen risikerer å bli illusorisk i de sakene hvor behovet er størst.
For at Opphavsrettsnemnda skal kunne fylle sin tiltenkte rolle som et effektivt, balansert og lavterskel alternativ til domstolsbehandling, må ordningen være obligatorisk i den forstand at hver av partene kan bringe en tvist inn for nemnda, på samme måte som den eksisterende ordningen i åndsverkloven § 62.
TONO foreslår at komiteen inntar følgende merknader til § 65 c:
Komiteen legger til grunn at tvister kan bringes inn for Opphavsrettsnemnda av enhver av partene, uten krav om samtykke fra motparten. Bestemmelsen bør derfor lyde slik:
Første ledd endres til: «Tvist om størrelsen på vederlag og vederlagsjustering etter § 69 kan hver av partene bringe inn for Opphavsrettsnemnda, som kan fastsette vederlaget på bindende måte.» Tredje ledd oppheves.
TONOs administrerende direktør Karl Vestli stiller i høringen og TONO bidrar gjerne til det videre arbeidet.