K-pop fra Trøndelag

Låtskriver- og produksjonsselskapet Dsign Music har 36 nummer-én-plasseringer på internasjonale Billboardlister. I desember nådde K-pop-gruppa NCT 127 listetopp med en av deres låter. Hitten til det Sørkoreanske boybandet ble skrevet i Trondheim.

Tekst: Kristian Dugstad
Foto øverst: Mathieu Lund

Dsign Music har kontorer i verdensmetropolene Los Angeles og Seoul, men også i Trondheim. De har skrevet og produsert sanger for inn- og utland i over ti år, og har hatt spesielt stor suksess i Øst-Asia. Firmaet består av daglig leder Robin Jenssen, og låtskrivere Nermin Harambasic, Ronny Svendsen og Anne Judith Wik. De to sistnevnte er blant låtskriverne som står bak NCT 127s nye hit, «Simon Says».

Det begynte i 2008, det Wik kaller Asia-eventyret.

– Forleggeren vår fortalte oss at det var et stort marked som lå nærmest urørt i Asia. Vi var nysgjerrige på hva K-pop egentlig var. Da vi fikk høre eksempler på den Sørkoreanske popmusikken, tenkte vi «dette kan vi også gjøre».

Allerede året etter fikk de sin første hit i Sør-Korea, da Girls’ Generation ga ut låten GENIE. Den ble raskt en stor suksess også i resten av Asia, og i 2011 var Wik på besøk i Japan da gruppa spilte tre utsolgte konserter på Ariake Coliseum i Tokyo. Siden den gang har det bare gått en vei.

Kulturforskjell

På 90-tallet hadde Wik selv artistrollen, og skrev låter for seg selv. Nå skriver hun sanger for artister og et marked på andre siden av jorden.

– Det er jo en annen kultur, og flere ting vi må ta hensyn til. Det skal ikke være for vovet, seksuelt eller voldelig. Det er slikt vi må passe på.

K-pop-artister skiller seg også fra vestlig popstjerner på en annen måte. Noen av gruppene har nærmere 20 medlemmer på scenen, alle vokalister. Derfor er strukturen i låtene ofte annerledes enn det vesten er vant til.

– Jo mer crazy det er, jo bedre. Alle medlemmene i gruppa må ha sin del å skinne på. Vi har veldig mye frihet til å leke oss med den klassiske oppbygningen av låter.

En muskel som må trimmes

– Låtskriving er en muskel som må trimmes og trenes, sier Anne Judith Wik. Foto: Privat.

Kulturforskjeller til tross, låtskrivingen er fortsatt noe personlig for Wik. På mange måter har hun samme tilnærming til prosessen i dag, som da hun skrev sin egen musikk.

– Jeg legger like mye av meg selv i en låt, uansett hvem jeg skriver for. Jeg må kunne stå for musikken jeg lager. Vi må selvfølgelig ta hensyn til hva plateselskapene og artistene er ute etter, og hva slags gruppe vi skriver for. Men jeg er nødt til å like låten selv.

Som profesjonell låtskriver kan man imidlertid ikke sitte å vente på inspirasjonen. På et tøft, internasjonalt musikkmarked, er det viktig å kunne levere det artistene ønsker, når de ønsker det.

– Låtskriving er en muskel som må trimmes og trenes. Heldigvis jobber vi i team, så vi kan inspirere hverandre, også på dårlige dager.

Hun forteller at ett av verktøyene de benytter seg av er låtskriver-camper. Trondheim Song:Expo er verdens største møteplass for låtskrivere, og NCT 127s «Simon Says» ble skrevet nettopp der. Sammen med Anne Judith Wik er det Ronny Svendsen og Jin Choi fra Dsign Music, og britiske Bobbi Lewis som har laget låten.

Nybrottsarbeid i Kina

Dsign Music lar det ikke bli med Korea-suksessen. For øyeblikket jobber de med å skaffe seg fotfeste i det kinesiske markedet.

– Vi driver nybrottsarbeid i Kina, men det er i sin spede begynnelse. Vi vet ikke så veldig mye om det kinesiske musikkmarkedet, sammenlignet med for eksempel Sør-Korea. Men vi ønsker å posisjonere oss der fremover.

Anne Judith Wik og Ronny Svendsen fra Dsign Music i Trondheim, skriver musikk for Koreanske artister. Foto: Mathieu Lund