Kategori: Nytt

Navn: Isak Kvamme
Alder:  18
Aktuell med:  Blomst
TONO-medlem siden: 2018

Alle foto: Victor Mauren.

Hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg begynte å virkelig interessere meg for musikk når jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg gjorde min første offentlige opptreden på UKM og derfra ble jeg kontaktet av Momentium som ville tilby meg en plass på Jugendfest. Jugendfest var helt sykt gøy! Jeg meldte meg på Musikkprisen 2018 og vant den, I juryen satt Tord Krogtoft, daglig leder for Øyafestivalen, noen uker etter musikkprisen fikk jeg tilbud om spillejobb der i 2018, som jeg selvfølgelig takket ja til!  En del av premien for musikkprisen var å få spille på Trondheim Calling, dette gleder jeg meg veldig til!!

Når begynte du å lage musikk?
Jeg har alltid elsket musikk, men selv begynte jeg ikke å jobbe seriøst med det før jeg var 16 år.

Hva het den første låten du noen gang skrev, og hva handler den om?
Den første låten jeg skrev het ”Mel”, haha, den lå bare på soundcloud og handlet om at jeg ikke gjorde noe dop, noe som jeg følte var viktig å ta opp for å ikke forsterke fordommene folk har om rappere og artister generelt?

Hvordan oppstår musikken din?
Jeg får en idé, gjerne av noe jeg leser eller hører selv. Så drar jeg gjerne til produsenten min, Dyrisk og diskuterer sounden, samtidig som han jobber med beaten. Enten så skriver jeg en god del on the spot, eller så tar jeg med beaten hjem og jobber med den der. Når jeg har en demo tar jeg det til studio, Ocean Sound Recordings hvor jeg jobber sammen med Dyrisk og Henning Svoren.

Fortell om din seneste utgivelse?
Jeg slapp Blomst i oktober, en liten reseptfri antidepressiva i de tunge vintertidene. En låt jeg selv liker veldig godt, den handler om å være litt usikker og redd for å ta det første steget. En låt jeg mener tar deg inn i en reise og maler et fint visuelt bilde for lytteren.

Hva jobber du med nå? Hva bringer 2019 for Isak Shorty?
Takk som spør! Jeg jobber nå med nye greier, et prosjekt jeg digger å jobbe med og som jeg føler gjør en liten forskjell i det norske hiphop-lydbildet. Så langt lyser 2019 nydelig fint, jeg håper jeg får spille mange konserter og at jeg gjør en god festivalsommer.

Hva betyr det å skulle spille på Trondheim Calling i 2019?
Jeg er veldig takknemlig for muligheten og gleder meg veldig! Det betyr mye for meg å bli sett på som en seriøs artist og få lov til å spille på en Musikk-konferanse der jeg vet at det er trangt om plassene. Jeg ble glad når jeg så at Linni også skulle spille der, jeg ser fram til å møte han igjen, han er en veldig fin fyr. Jeg er også veldig glad for at jeg har med meg bestekompisen min som hypeman/dj. Vi spilte også sammen på Jugendfest 2018.

Saken fortsetter under bildet.

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Det må nok være å vinne Musikkprisen, det var helt sykt.

Har du et instrument eller annet utstyr som er uunnværlig i skriveprosessen?
Jeg kan egentlig skrive uten noe hjelpemiddel, men jeg liker å ha ihvertfall et piano å gå etter, det spørs veldig på stilen til låten. Det beste er jo å gjøre det sånn som jeg pleier, idè, beat også tekst.

Hva gjør du når du ikke lager musikk?
Jeg går på skole, 3. Klasse medier og kommunikasjon i Ålesund. Så mye av tiden går til det, ellers er jeg mye med venner. Jeg liker å høre på musikk, nå for tiden går det mye i podkaseter.

Hva er ditt livs største musikkopplevelse?
Å se Cezinando avslutte Øyafestivalen 2018

Er det noe vi burde ha spurt deg om?
Hvem jeg drømmer om å gjøre et samarbeid med.

Og hva er svaret på det spørsmålet?
Lars Vaular

JUNO er: Thea Ellingsen Grant, Mona Krogstad, Malin Dahl Ødegård, Georgia Wartel Collins og Ingvald Vassbø
Alder: 21 – 23 år
Aktuell med: Debutsingel ”MIKE” som tilhører kommende debutalbum med Kristoffer Lo som produsent.
TONO-medlem siden: Første JUNO-konsert ble TONO-registrert våren 2017.

Foto øverst: Thor Egil Leirtrø.

Hva er deres musikalske bakgrunn? 

Vi har alle ulik musikalsk bakgrunn: alt fra hiphop, frijazz, rock og pop, og er nåværende studenter ved Jazzlinja på NTNU i Trondheim. Vi har alle gått på musikklinjer på videregående skoler rundt om i landet, samt folkehøyskoler i både Sverige og Norge.

Når og hvordan begynte dere å lage musikk?

Vi har alle skrevet musikk fra tidlig alder og på forskjellige måter – hjemme ved pianoet, klimpring på gitaren eller ved bruk av musikkprogram som GarageBand og liknende.

Hva het den første låten dere noen gang skrev, og hva handler den om?

Første låten JUNO skrev het Village Grey, og den handlet om å stå fast på ett og samme sted.

Hvordan ble JUNO til? 

JUNO ble til da Mona, Georgia, Thea og Malin ønsket å spille sammen og prøvde ut noen låter. Vi synes det var gøy å utforske den uvanlige besetningen med to vokalister, saksofon og kontrabass, og bestemte oss for å starte band sammen høsten 2016. Etter en stund fant vi ut at det hadde vært sykt fett å ha med trommer, så vi spurte Ingvald i klassen om han ville være med.

Saken fortsetter under bildet.

Hvordan jobber dere sammen? Hvordan oppstår JUNO sin musikk?

Det begynner med at noen i bandet kommer med en idé, for eksempel et riff, rytme, tekst eller melodi som vi arrangerer sammen på øvingsrommet. Vi har en flat struktur i bandet som åpner opp for at alle kan ta med sine idéer, noe som fører til et mangfold av sjangere og stor variasjon i låtene.

Fortell om den første singelen deres, Mike? 

Mike er den nyeste låten vi har laget, og handler om en person som ønsker en forandring fra hverdagen. Personen hopper i elva for å leve sammen med fiskene. Dette er gøy en stund, men han finner fort ut at det ikke er en langvarig løsning på problemene på overflaten. Vi har produsert låten sammen med fantastiske Kristoffer Lo, og det kjennes utrolig bra å endelig ha gitt ut en låt ettersom vi de to siste årene kun har vært et live-band.

Hva jobber dere med nå? Hva bringer 2019 for JUNO?

For tiden jobber vi med produsering av vårt kommende debut-album, som vi håper på å få sluppet høsten 2019. Vi jobber også med nye låter som vi vil vise frem på de kommende konsertene vi har planlagt i år.

Hva betyr det å skulle spille på Trondheim Calling 2019? 

Det betyr veldig mye for oss å skulle spille på Trondheim Calling. Vi får vist frem musikken vår til et annet publikum enn vi vanligvis spiller for, og det er veldig lærerikt å få et innblikk i den norske og internasjonale musikkbransjen. Trondheim Calling har et flott støtteapparat som vi har fått godt utbytte av som band, både musikalsk og gode råd til hvordan man utvikler seg og driver seg selv videre.

Hva er karrierehøydepunktet dere så langt? 

Det har vært mange høydepunkt i løpet av våre to år som band. For å nevne noen ble vi ekstremt takknemlige da vi ble spurt om å spille i utlandet på Jazz and Blues Festival i Edinburgh, Vinterjazz i Århus og InJazz i Rotterdam. I høsten 2018 var vi for første gang i et profesjonelt studio, Sørgården Studio, hvor vi spilte inn låtene våre. Det var veldig lærerikt, og gav oss et nytt blikk på musikken vår.

Har dere instrumenter eller annet utstyr som er uunnværlig i skriveprosessen? 

Alle bruker piano aktivt i skriveprosessen, og ser på det som et veldig viktig komposisjonsverktøy. I tillegg bruker vi ofte sang til å lage melodier og klapping for å lage rytmer.

Hva gjør dere når dere ikke lager musikk?

Kontorarbeid. Alt for mye.

Hva er den største musikkopplevelsen deres? 

I høst varmet vi opp for Broen på Verkstedhallen i Trondheim, og det var sykt gøy! Det var superfin stemning i publikum, og i forkant av konserten hadde vi kjøpt matchende klær og øvd inn koreografi, noe som gjorde det ekstra gøy å opptre.

Nesten alle nordmenn strømmer nå musikk, og med 18 timers musikklytting i en strømmetjeneste i uken bruker vi betydelig mer tid enn de i våre naboland. YouTube størst, men vi bruker mer tid på Spotify.

Foto øverst: Kristian Dugstad

9 av 10 nordmenn benytter strømmetjenester til å høre på musikk, og vi er også de ivrigste lytterne i Norden. Den gjennomsnittlige tiden en norsk streamer bruker på musikklytting i strømmetjenester er hele 18 timer i uken, med andre ord flere timer om dagen. Til sammenligning er gjennomsnittiden i vårt nærmeste naboland, Sverige, 15,4 timer i uken, mens den er 11,1 timer i uken i Danmark og 10,5 timer i uken i Finland.

Alt dette ifølge The Polaris Nordic Digital Music Survey 2018, en nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK), Teosto (FIN).

Du kan lese hele undersøkelsen her.

De som betaler, strømmer mest

Undersøkelsen viser også at det er de som har en betalt strømmetjeneste som lytter mest, nesten 7 timer mer i uken enn de som streamer gratis: 18,38 timer versus 11,44 timer. Den samme trenden ser man også i de andre nordiske landene. Forskjellen varierer mellom 5,5-7 timer i alle land.

– Det er vel nærliggende å tro at de som er mest glad i musikk også er de med størst betalingsvilje, og omvendt: At de betalte abonnementene gir den beste brukeropplevelsen, og at det i seg selv stimulerer til mer musikklytting, sier Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO.

Det er for øvrig et interessant trekk ved undersøkelsen at de som betaler for musikkstrømming også gjerne har abonnementer på filmstrømmetjenester. At den betalende strømmebrukeren typisk også er en person i 20-årene lover godt for fremtiden med tanke på betalingsviljen for musikk- og filminnhold.

YouTube størst, men vi bruker mest tid på Spotify

De fleste strømmer musikk på flere tjenester. YouTube er nok tjenesten som troner øverst (69 prosent av nordmenn bruker YouTube til å lytte på musikk), men mengden lytting er likevel større på Spotify, som er den strømmetjenesten med de ivrigste lytterne, ifølge undersøkelsen. Nordmenn hører på musikk i snitt 5 timer i uken. De med et betalt abonnement på Spotify strømmer derimot i snitt 12,3 timer i uken. Dermed tangerer vi svenskene som har betalt Spotify-abonnement, mens danskene strømmer 9,2 timer i uken og finnene 7,9 timer. De som bruker gratisversjonen av Spotify strømmer i gjennomsnitt 7,4 timer i uken.

Hva hører så nordmenn på når de strømmer musikk?

Som TONO omtalte på sine nettsider i desember er Norge det nordiske landet som lytter klart mest til countrymusikk, langt mer enn svenskene, finnene og danskene. Det betyr likevel ikke at det er country vi lytter mest til.  På toppen troner popmusikk, som oppgis av 50 prosent av nordmenn som en favorittsjanger, etterfulgt av rock og dernest 80-tallsmusikk.

– Det er nok ikke så overraskende at det er mest pop vi samlet sett hører mest på. Ordet kan jo defineres bredt, det er det ene. Det andre er at selv om de fleste av oss veksler mellom sjangre, så er vel popmusikken et slags felles referansepunkt, og noe de fleste er innom av og til, sier Martinsen.

Triste tider for CD-en

Musikkstrømmingen øker, og parallelt fortsetter konsumet av andre musikkmedier å synke. 24 prosent av nordmenn oppga i 2015 at de kjøpte nedlastninger (typisk iTunes). Dette tallet er sunket til 21 prosent, ifølge undersøkelsen. Og CD-salget? 19 prosent svarte i 2015 at de ganske nylig hadde kjøpt en CD, og nå er dette falt til 15 prosent. Vinyl synker også fra 8 prosent i 2015 og 2017 (da samme undersøkelse også ble utført) til 7 prosent nå.

Om undersøkelsen

Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online i september 2018.

Navn: Jonas Utseth Peitersen & Mikael Øgaard
Alder: 23 år
Aktuell med: Slipper debutalbum fredag 25. januar. Spiller så slippkonsert på Trondheim Calling 31. januar.
TONO-medlem siden: 2016

Foto øverst: Thomas Johnstone

Når og hvordan begynte dere å lage musikk (for aller første gang)?

Vi møttes på Trøndertun Folkehøyskole i 2014, hvor vi bodde i samme hus. Her ble vi gode kompiser og begynte å spille i bandprosjekter sammen. Selv om vi hører på mye ulik musikk fant vi en felles kjærlighet i eldre Americana. Det var altså dette som var utgangspunktet, sånn sjangermessig.

Hva het den første låten dere noen gang skrev, og hva handler den om?

Den første låten vi skrev sammen var meeeget Americana-inspirert, dette til den grad at den ble så country at vi fort skrota den. Så vidt vi husker handlet den om en ung rebell som dro ut i verden for å finne seg selv. Vi hadde nettopp sett Cohen brødrenes «Inside Llewin Davis» som utspiller seg i USA på tidlig 1960-tall, så låta ble løst basert på filmens tematikk og handling. Vi var umiddelbart veldig stolte av resultatet, men skjønte kjapt at det ikke var noe annet å kalle enn et godt forsøk. Den het «Home again».

Hvordan ble Temporary til?

Vi spilte begge i et av de mange rockebandene som florerte på folkehøyskolen. Vi hadde en tendens til å være der litt før de andre i bandet, hvor vi da spilte folk-låter og snakket løst om musikk. Vi spilte senere på året inn en demo av låta «My Final Call» som vi meldte inn i en låtskriverkonkurranse. Etter flere positive tilbakemeldinger forsto vi at dette måtte vi forsøke å ta videre.

Hvordan jobber dere sammen? Hvordan oppstår Temporarys musikk?

Det varierer. Noen ganger skriver vi sammen, andre ganger hver for oss. En låt oppstår typisk ved at en har en idé (melodi eller tekst) også bygger vi videre derifra sammen. Låta «Tumbling Down» som vi hadde med i sesong 3 av «Unge Lovende» ble til i et klasserom mens vi venta på at et studio på skolen skulle bli ledig. Det var en av de som tok absolutt kortest tid å lage men som står som en av våre sterkeste låter i dag. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet hver gang. På tittellåten til debutalbumet vårt «When I Leave» brukte vi nærmere ett år før vi satt igjen med en ferdig låt.

Fortell om den seneste utgivelsen deres?

Den siste singelen vi ga ut het «Now» og bærer preg av en enkel sound og mye rom, litt sånn som musikken vi lagde da vi først begynte å skrive låter. Den er for øvrig siste singel i rekken i forbindelse med vår kommende fullengder.

Hva jobber dere med nå?

Akkurat nå er vi litt midt imellom ting. Vi ble seint i 2018 helt ferdig med alt rundt innspilling av debutalbumet vårt, og jobber nå med forberedelser for nye konserter som kommer utover året. Vi venter også spent på å motta vinyltrykk av plata vår, og gleder oss stort til å gi ut denne neste fredag! (25. januar).

Teksten fortsetter under bildet.

Hva bringer 2019 for Temporary?

Det absolutte høydepunktet blir å gi ut vårt debutalbum 25. januar som vi har brukt de siste par årene på å skrive og spille inn her i Trondheim og Brygga Studio. Vi jobber tett med plateselskapet vårt, Drabant Music og håper på respons på denne. Vi ser frem til å høre hva folk tenker om denne, både på godt og vondt. Videre kommer vi til å spille flere konserter utover året og gleder oss masse til det. Første i rekken blir på Byscenen under Trondheim Calling

Hva betyr det å skulle spille på Trondheim Calling?

Dette har vi hatt som et mål i lang tid. Vi spilte på Trondheim Calling som duo i 2017, da på en av festivalens mindre scener, så i år å få spille på festivalens største scene er helt vanvittig. Dette blir en av våre største konserter så langt, og vi har med et stort band i ryggen for anledningen, noe som gjør det hele enda større. Vi benytter nå de siste ukene før festivalen på å terpe settet og eller gjøre oss komfortable med å spille flere nye låter live. Dette blir rett og slett slippkonserten på plata vår, så det betyr mye. Er jo mye bransjefolk ute å går her, så vi håper å fenge flest mulig for å gi albumdebuten masse oppmerksomhet.

Hva er karrierehøydepunktet deres så langt?

Vi har mange personlige høydepunkter, men det som står igjen som det aller beste er nok support-giggen vi gjorde med Jonas Alaska på Dokkhuset i 2016. Dette var en veldig spesiell jobb for oss ettersom det var den første gangen vi sto på en så stor scene foran en fullsatt sal, og ikke minst fordi vi fikk møte Jonas Alaska. Den inspirerte oss til å våge oss videre og var vår første store bekreftelse på at det vi gjør funker. I nyere tid er det å ha spilt vår egen konsert for fullsatt lokale på Samfundet her i Trondheim et høydepunkt.

Har dere et instrument eller annet utstyr som er uunnværlig i skriveprosessen?

Gitar, vokal, kaffe og godt humør. Det funker med dårlig humør, men helst godt.

Hva gjør dere når dere ikke lager musikk?

Mikael jobber på Vinmonopolet og Jonas studerer. Men vi setter også av tid til å feste. Jevnlig.

Hva er den største musikkopplevelsen deres?

Utrolig vanskelig spørsmål. For min del (Jonas) så er en jeg umiddelbart kommer på konsertopplevelsen med Anderson .Paak på Roskilde i 2017. Det var en sjanger jeg var ukjent med og en artist jeg da aldri hadde hørt om. Mikaels høydepunkt var å kunne «moshe» til King Gizzard and the Lizard Wizard under Øya Festivalen i fjor sommer.

Er det noe vi burde ha spurt dere om?

Er du singel Mikael?

Og hva er svaret på det spørsmålet?

Ja …

Musikk er internasjonal handelsvare i 2019. Norske artister kan eksporteres til alle verdenshjørner og skape enorme verdier. Men hvordan kan musikerne her i nord, kjempe seg til internasjonal oppmerksomhet? En bransjefestival kan være nøkkelen til å bli sett, og Eurosonic Noorderslag er en dør til Europa.

Hver januar måned arrangeres Bransjefestivalen Eurosonic Noorderslag i Groningen i Nederland. Mange av de viktigste aktørene i Europas musikkbransje møtes, for å velge hva som skal bookes til klubber, turneer og festivaler i året som kommer. Syv norske artister skal spille på årets festival, som går av stabelen i dag, torsdag 17. januar.

– Eurosonic er en av de viktigste showcasearenaene for livebransjen i Europa. Den samler flere av de største bookerne for festivaler, klubber og konsertsteder. Det er ingen andre showcasefestivaler som har lykkes med dette i like stor grad, forteller Karoline Røed Tønnesen, prosjektleder i Music Norway.

Music Norway driftes av kulturdepartementet, og jobber blant annet med å tilrettelegge for norsk musikkeksport. Music Norway har jobbet med Eurosonic i mange år, og vært på festivalen en rekke ganger.

– Det norske musikkmarkedet alene er lite. Det er viktig at norske artister og bransjen har et blikk mot utlandet, for å skaffe inntekter i andre markeder. Da er Eurosonic en av de viktigste arenaene å være til stede på.

Suksesshistorier

For flere norske artister har Eurosonic vært et ledd i internasjonalt gjennombrudd, forteller Tønnesen. Noen av dagens største norske navn har skutt fart i etterkant av festivalen.

– Det er naturlig å trekke frem AURORA. I 2015 og 2016 spilte hun på Eurosonic, og vant en EBBA Award. Hun var den mest bookede artisten etter Eurosonic, to år på rad.

En viktig oppgave for Music Norway er å sørge for god norsk representasjon på de internasjonale bransjefestivalene. Eurosonic er representert på Music Norways internasjonale delegatprogrammer i Norge, som for eksempel Øya International i 2018, og er i løpende kontakt gjennom året for å legge til rette for norske artister og bransje på Eurosonic.

– Dessuten har vi reisetilskudd til artister og bransje, for å lette den økonomiske byrden.

(NO)

Eurosonic tiltrekker seg en rekke delegater fra hele Europa. I 2019 reiser cirka 40 stykker fra den norske musikkbransjen til festivalen. En av disse er Glenn Larsen i Indianer Management.

– Det er en veldig viktig festival, i likhet med de andre store bransjefestivalene i Europa, som Reeperbahn i Tyskland og The Great Escape i England. Det som er viktig for oss er at vi ikke reiser med blanke ark. Vi vil at det skal være oppmerksomhet rundt artisten vår, allerede før vi kommer.

I år reiser Indianer Management med Amanda Tenfjord. Larsen opplever at det er generelt er blest rundt norske artister for tiden.

– Det er mange fra Norge som gjør det godt nå. Jeg har vært på mindre bransjefestivaler, og står det (NO) bak et navn, kan det vær grunnen til at noen stikker innom. Norge er et interessant land og norske artister skiller seg ofte ut.

Åpent sinn

Punkbandet Ondt Blod fra Kirkenes er en av de syv norske artistene som spiller på Eurosonic i år.

– Vi reiser med et åpent sinn. Det er spennende å møte nye folk og det blir bra å spille for bransjen som driver med turné, booking og live i Europa. Det håper vi kan føre til noe, sier vokalist Aslak Heika Hætta Bjørn.

Ondt blod turnerte i utlandet i store deler av 2018, og har blant annet en Japan-turné i kalender for 2019. Karoline Røed Tønnesen i Music Norway understreker at nettopp det å være klar for utenlandseksport er viktig, hvis man skal ha nytte av bransjefestivalene.

– Artistene som spiller må være eksportklare, og allerede ha en etterspørsel. På de store festivalene er dette særlig viktig. Det er mange å konkurrere med, og man må kjempe om oppmerksomheten.

De norske artistene som spiller på Eurosonic Noorderslag i 2019 er Ondt blod, girl in red, Fieh, Sibiir, Jimi Somewhere, Amanda Tenfjord og Ina Wroldsen.

Må være der medlemmene er

I 2019 reiser TONO til Eurosonic, for aller første gang. Medlemssjef Jan Espen Storo, mener dette vil styrke TONOs evne til å forvalte musikkrettigheter på et internasjonalt marked.

– Det er viktig for TONO å være til stede der medlemmene våre er. Vi skal være en relevant organisasjon og en ressurs. Derfor må vi hele tiden sørge for følge med på de arenaene der norsk musikk omsettes.

Mange norske artister drømmer om å slå igjennom internasjonalt. Derfor må også TONO, som rettighetsforvalter, sørge for å ha oppdatert kunnskap og erfaring.

– TONO må utvikle seg i takt med den økende eksporten av norsk musikk til utlandet. Vi må møte artistene og deres apparater, der de er, for å kunne lære hvilke styrker og utfordringer norsk musikk har. Bare ved å ha førstehåndserfaring, kan vi ivareta medlemmenes interesser på best mulig måte.

TONO og Norsk Musikkråd har blitt enige om en ny avtale som omfatter 240 mindre konsertarrangører. Avtalen har gyldighet fra 1. januar 2019.

– Vi er glade for å ha blitt enige om en avtale med NMR for dette arrangørsegmentet. De 240 arrangørlagene som er omfattet av avtalen har nå fått en god, sentral avtale som gir én årlig fremføringstillatelse mot et rimelig vederlag. For TONOs del betyr avtalen en inntektsøkning som står i sammenheng med den mengden av konserter som arrangeres av disse lagene, sier forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder.

− Avtalen med TONO er svært viktig for våre lag og klubber, fordi det skaper forutsigbarhet. I vår del av kulturlivet der den frivillige innsatsen er høy, mens omsetningen ofte er lav, er det helt sentralt at grasrotarrangørene opplever gode og forutsigbare rammevilkår. Samtidig som vederlagene nå øker, vil jeg oppfordre til at dette gjenspeiles i billettprisene. Vi må ikke undervurdere at publikum faktisk kan ha en høyere betalingsvilje for gode konsertopplevelser, sier generalsekretær i Norsk musikkråd, Bjarne Dæhli.

Avtalen som er blitt fremforhandlet etter lang dialog gjennom 2018 er nå godkjent av begge organisasjoners styrer, og vil ha gyldighet fra 1. januar 2019. Løsningen omfatter totalt 240 lag fordelt på organisasjonene AKKS, FolkOrg, Klassisk, Norsk Bluesunion, Norsk Jazzforum, Norsk Musikkråd, Norsk Viseforum og Norske Konsertarrangører.  De lagene som faller utenfor avtalen vil fortsette å inngå individuelle avtaler med TONO.

– Bakgrunnen for den nye avtalen er at lagene arrangerer langt flere konserter enn det den gamle avtalen fra 2009 la til grunn, noe som også var hovedårsaken til at TONO sa opp den gamle avtalen. Den gamle avtale ga lisens på i snitt to konserter per lag per år. For de 240 lagene avtalen omfatter lisensierer vi derimot i snitt circa 13 konserter per lag per år. Den nye avtalen gjenspeiler dermed virkeligheten mye bedre enn den gamle, sier Gaarder.

I henhold til den nye avtalen vil TONO fakturere NMR hele vederlaget i to halvårlige terminer.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer mer enn 32 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

Om NMR
Norsk musikkråd er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. NMR har rundt 300 000 medlemmer, 35 medlemsorganisasjoner, 18 fylkesmusikkråd/kulturnettverk og 150 lokale musikkråd. Besøk www.musikk.no/nmr

For ytterligere informasjon:
Geir Gaarder, forhandlingsdirektør i TONO, mob. 909 46 976, e-post: [email protected]
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]
Bjarne Dæhli, Generalsekretær i Norsk Musikkråd, mob. 95 06 23 58, e-post: [email protected]

I dag starter en ny informasjonskampanje for å skape oppmerksomhet rundt artikkel 13 i EUs foreløpige utkast til nytt opphavsrettsdirektiv. Direktivtekstens artikkel 13 har som mål å gi opphavere rettferdige vilkår i forhandlinger med brukergenererte plattformer som YouTube og Facebook. TONO er en av partnerne i initiativet 

Europe for Creators, som står bak kampanjen.

I dag lanserer Europe for Creators kampanjesiden article13.org. Nettstedet er designet for å gi uhildet og objektiv informasjon om artikkel 13, en del av direktivteksten som direkte adresserer problemet kalt verdigapet (På engelsk kjent som The Value Gap  og Transfer of Value). I praksis vil en implementering av den foreløpige teksten i artikkel 13 innebære at ordinære opphavsrettslige prinsipper vil bli gjeldende for brukergenererte plattformer. Dermed tilrettelegges det for rettferdige forhandlingsmuligheter for opphavere overfor slike tjenester.

Disse selskapene hevder seg ansvarsfrie for innholdet som lastes opp av brukerne, til tross for at de har enorme økonomiske gevinster av trafikken som skapes. Dette lykkes de med på grunn av et smutthull i EUs E-handelsdirektiv. Et smutthull som artikkel 13 kan tette.

«Spotify har en tiendedel av YouTubes brukere, men utbetaler nesten tre ganger så mye». Sitat fra Europe for Creators.

Kraftig press

Artikkelen er for øyeblikket i siste forhandlingsrunde i EU-systemet, og den endelige avstemningen finner sted i mars-april 2019. Hele tidslinjen for behandlingen av artikkel 13 finner du her.

Forhandlingsprosessen er under kraftig press, og YouTube driver voldsom kampanje- og lobbyvirksomhet. Dersom de lykkes med påvirkningen, kan innholdet i artikkel 13 bli endret i så stor grad, at lovgivningen blir ubrukelig.

Europe for Creators’ informasjonskampanje og nettsiden article13.org vil sette søkelyset på denne negative utviklingen. Som en av partnerne i initiativet, oppfordrer TONO alle til å dele kampanjen, og spre informasjon om denne viktige prosessen.

Låtskriver- og produksjonsselskapet Dsign Music har 36 nummer-én-plasseringer på internasjonale Billboardlister. I desember nådde K-pop-gruppa NCT 127 listetopp med en av deres låter. Hitten til det Sørkoreanske boybandet ble skrevet i Trondheim.

Tekst: Kristian Dugstad
Foto øverst: Mathieu Lund

Dsign Music har kontorer i verdensmetropolene Los Angeles og Seoul, men også i Trondheim. De har skrevet og produsert sanger for inn- og utland i over ti år, og har hatt spesielt stor suksess i Øst-Asia. Firmaet består av daglig leder Robin Jenssen, og låtskrivere Nermin Harambasic, Ronny Svendsen og Anne Judith Wik. De to sistnevnte er blant låtskriverne som står bak NCT 127s nye hit, «Simon Says».

Det begynte i 2008, det Wik kaller Asia-eventyret.

– Forleggeren vår fortalte oss at det var et stort marked som lå nærmest urørt i Asia. Vi var nysgjerrige på hva K-pop egentlig var. Da vi fikk høre eksempler på den Sørkoreanske popmusikken, tenkte vi «dette kan vi også gjøre».

Allerede året etter fikk de sin første hit i Sør-Korea, da Girls’ Generation ga ut låten GENIE. Den ble raskt en stor suksess også i resten av Asia, og i 2011 var Wik på besøk i Japan da gruppa spilte tre utsolgte konserter på Ariake Coliseum i Tokyo. Siden den gang har det bare gått en vei.

Kulturforskjell

På 90-tallet hadde Wik selv artistrollen, og skrev låter for seg selv. Nå skriver hun sanger for artister og et marked på andre siden av jorden.

– Det er jo en annen kultur, og flere ting vi må ta hensyn til. Det skal ikke være for vovet, seksuelt eller voldelig. Det er slikt vi må passe på.

K-pop-artister skiller seg også fra vestlig popstjerner på en annen måte. Noen av gruppene har nærmere 20 medlemmer på scenen, alle vokalister. Derfor er strukturen i låtene ofte annerledes enn det vesten er vant til.

– Jo mer crazy det er, jo bedre. Alle medlemmene i gruppa må ha sin del å skinne på. Vi har veldig mye frihet til å leke oss med den klassiske oppbygningen av låter.

– En muskel som må trimmes

Kulturforskjeller til tross, låtskrivingen er fortsatt noe personlig for Wik. På mange måter har hun samme tilnærming til prosessen i dag, som da hun skrev sin egen musikk.

– Jeg legger like mye av meg selv i en låt, uansett hvem jeg skriver for. Jeg må kunne stå for musikken jeg lager. Vi må selvfølgelig ta hensyn til hva plateselskapene og artistene er ute etter, og hva slags gruppe vi skriver for. Men jeg er nødt til å like låten selv.

Som profesjonell låtskriver kan man imidlertid ikke sitte å vente på inspirasjonen. På et tøft, internasjonalt musikkmarked, er det viktig å kunne levere det artistene ønsker, når de ønsker det.

– Låtskriving er en muskel som må trimmes og trenes. Heldigvis jobber vi i team, så vi kan inspirere hverandre, også på dårlige dager.

Hun forteller at ett av verktøyene de benytter seg av er låtskriver-camper. Trondheim Song:Expo er verdens største møteplass for låtskrivere, og NCT 127s «Simon Says» ble skrevet nettopp der. Sammen med Anne Judith Wik er det Ronny Svendsen og Jin Choi fra Dsign Music, og britiske Bobbi Lewis som har laget låten.

Nybrottsarbeid i Kina

Dsign Music lar det ikke bli med Korea-suksessen. For øyeblikket jobber de med å skaffe seg fotfeste i det kinesiske markedet.

– Vi driver nybrottsarbeid i Kina, men det er i sin spede begynnelse. Vi vet ikke så veldig mye om det kinesiske musikkmarkedet, sammenlignet med for eksempel Sør-Korea. Men vi ønsker å posisjonere oss der fremover.