Fra sitt studio i L.A. har den Grammy-nominerte Andreas «Axident» Schuller fra Drøbak skrevet hits med Justin Bieber, Pitbull og Jason Derulo for å nevne noen. Denne mannen kan noen knep du vil ha nytte av å få med deg hvis du har ambisjoner om å etablere deg som låtskriver og produsent innenfor popmusikk.
Axident arrangerer i september en låtskrivercamp i Norge i samarbeid med Music Norway, og med støtte fra TONO. Her er hans mål å gi noe tilbake til Norge, og å finne nye talenter som kan markere seg som fremtidige låtskrivere og produsenter. Som en del av samarbeidet med TONO har han også stilt opp til et podkastintervju med Torgny Amdam. Du kan høre samtalen her:
Det er økende interesse for å etablere og drive musikkforlag i Norge. Med det som bakteppe lanserer nå foreningen Musikkforleggerne en mentorordning der både nye gründere og mer etablerte forleggere kan få gode råd og vink.
Den nye mentorordningen er først og fremst ment som en inspirasjon i en oppstartsfase for nye musikkforlag, men kan like gjerne også benyttes av etablerte musikkforlag som ønsker kompetanseheving på et nytt område. Mentorforløpet vil gi deltakeren innsikt i musikk- og musikkforlagsbransjen, og man vil kunne få veiledning om alt fra avtaler til generell bransjekunnskap.
Mentorordningen består av tre møter på ett til to timer, og har en egenandel for deltakerne på kr. 1000,-
Mentorene i programmet er Kai Robøle (Waterfall Music & Arctic Rights Management), Stine Lieng (Warner/Chappell Music Norway), Unni Boretti (Norsk Musikforlag), Odd Steenberg (Norsk Noteservice), Jørn Dalchow (DaWorks Music Publishing), Fritjof Hungnes (Propeller Music), Mia Hallesby (GILT) og Sarah Chanderia (Hacate Music Group).
Les mer om ordningen og søk om å delta på Musikkforleggernes nettsider:
EU-parlamentet stemte i dag, med et betydelig flertall, for en versjon av artikkel 13 i opphavsrettsdirektivet som er svært positiv for rettighetshaverne. – En gledens dag for TONOs medlemmer og resten av verdens musikkskapere, fastlår adm.dir i TONO, Cato Strøm.
Det var en rekke alternative versjoner av artikkelen 13 som i dag var gjenstand for avstemning i EU-parlamentet i Strasbourg. Alternativet som gikk lengst i å ivareta musikkskapernes interesser kom fra en gruppering ledet av den tyske representanten Axel Voss. Forslaget gikk gjennom i parlamentet med et solid flertall. Av de 751 representantene som deltok stemte 438 av representantene for og 226 mot, mens 39 avstod fra å stemme.
Avstemningen innebærer at direktivet nå kan gå videre i EU-systemet for ytterligere forhandlinger og diskusjoner frem mot endelig implementert direktivtekst.
– Selv om det fortsatt er et stykke vei å gå frem mot en endelig og implementert direktivtekst, er det ingen tvil om at dette er en historisk dag for musikkskaperne. Teksten som i dag ble stemt gjennom fastslår at selskapene bak de brukergenererte medieplattformene ansvarliggjøres for den musikken som lastes opp og konsumeres på plattformene – og som gir tjenestene betydelige inntekter. Dette betyr igjen at techgigantene bak plattformene vil bli pålagt å inngå avtaler med TONO og andre rettighetsorganisasjoner og betale rimelig vederlag til rettighetshaverne, sier Cato Strøm.
En ny undersøkelse viser at et flertall av europeere tror techgigantene er mektigere enn EU. 9 av 10 europeere ønsker dessuten lovgivning som vil sørge for at musikkskapere får betalt når musikken deres distribueres og konsumeres på brukergenererte plattformer.
6 600 europeere i åtte land har svart på undersøkelsen, som er utført av markedsanalyseselskapet Harris Interactive på oppdrag fra Gesac. Undersøkelsen viser at 67 prosent av respondentene tror techselskapene bak de store medieplattformene er mektigere enn EU, 61 prosent frykter at techgigantene har en negativ påvirkning på det europeiske demokratiet, og 87 prosent mener musikkskapere skal få betalt når musikken deres konsumeres på brukergenererte medieplattformer.
9 av 10 europeere mener EU må lage regler som garanterer at musikkskapere får betalt når musikken deres distribueres på internettplattformer som YouTube og Facebook:
Den 12. september skal EU-parlamentet stemme over hva slags tekst som skal gå videre i EU-systemet frem mot endelig implementert opphavsrettsdirektiv for det digitale feltet. For musikkskapere er kjernepunktet om direktivet vil pålegge selskapene bak de brukergenererte medieplattformene å inngå lisensieringsavtaler med rettighetshavernes organisasjoner slik at musikkskaperne kan få en rettmessig og rimelig andel av de inntekter deres musikk skaper for disse selskapene.
«Hør TONOs podkast «Lage Musikk» der direktør for Online Media i TONO, Inger Elise Mey og direktør for IFPI Norge, Marte Thorsby diskuterer opphavsrettsdirektivet – på iTunes eller Spotify.
TONO signerte i sommer en ny avtale med Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) som regulerer fremføring av musikk i teaterproduksjoner. Avtalen omfatter ikke store rettigheter, typisk opera, operette, musikal og ballett. Avtalen har gyldighet fra 1. juni. Det er også inngått en avtale mellom NTO og Norsk Komponistforening og NOPA om regulering av satsene for bestilling av teatermusikk.
Forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder (Foto: Caroline Roka)
TONOs avtale med NTO regulerer fremføring og lydfesting av musikkverk som TONO forvalter, og innebærer at satser er justert opp til 2018-nivå. Satsene vil også bli justert for 2019 og 2020. Fra 1. januar 2020 bortfaller dessuten en bestemmelse om at 50 prosent av bestillingshonoraret skal anses som forskudd på TONO-vederlag. Dette innebærer at komponistene vil få TONO-vederlag fra første forestilling, og ikke først etter at vederlaget har oversteget 50 prosent av bestillingshonoraret.
– Vi har vært gjennom et langt og konstruktiv forhandlingsløp med Norsk Teater og Orkesterforening, og er tilfredse med den avtalen vi har kommet frem til. Ikke minst også med tanke på at den nye avtalen innebærer et klarere og mer ryddig skille mellom bestillingshonorar og fremføringsvederlag til TONO, sier forhandlingsdirektør i TONO, Geir Gaarder.
Avtalen innebærer at honorarene for bestillinger går opp, samtidig som at den ovennevnte TONO-avtalen også betyr at bestillingshonorar og TONO-vederlag skilles helt fra 1. januar 2020. Også denne avtalen har gyldighet fra 1. juni 2018, og med en varighet frem til 21. desember 2021.
For ytterligere informasjon:
Geir Gaarder, forhandlingsdirektør i TONO. Mob. 909 46 976, e-post: [email protected]
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, mob. 909 65 254, e-post: [email protected]
Facebook, Google og andre techgiganter på den ene siden. Komponister, musikere og andre kunstnere på den andre. Hva står på spill når EU-parlamentet den 12. september skal stemme over teksten til et nytt opphavsrettsdirektiv for det digitale feltet? Torgny har møtt direktør for Online Media i TONO, Inger Elise Mey og direktør i IFPI, Marte Thorsby, til en forhåpentligvis oppklarende samtale om et komplekst tema.
TONO har snakket med Sofie Tollefsbøl om låtskriving, studioarbeid, konserter og veien videre for Fieh.
Tekst: Willy Martinsen, foto: Jonathan Vivaas Kise
To dager før Fiehs konsert på Øya møter TONO sanger og låtskriver Sofie Tollefsbøl til en kaffekopp og en prat om låtskriving på Litteraturhuset i Oslo. Bandet er i siget denne sommeren. Ryktet om deres sagnomsuste konserter har også nådd VG, som akkurat denne augustdagen har trykket et bilde av nettopp Sofie på forsiden.
– Hva er med disse konsertene deres?
– Jeg håper folk opplever at de er fulle av energi. Vi legger opp til at spontane ting skal skje underveis. Det er flinke musikere i bandet, og vi liker å improvisere. Vi har et organisk lydbilde som gjør oss friere enn om vi for eksempel hadde spilt med masse ferdige innspilte «tracks», sier hun.
Trangt på scenen
Fieh er mer enn Sofie. Bandet har åtte medlemmer, og dermed har det ballet på seg siden hun fikk et midikeyboard til jul i 2011, og så smått begynte å pusle med Garageband. Hun gikk på musikklinja på Gjøvik da, og det kom raskt noe ut av Mac-en som hørtes ut som ordentlige låter. Hun lastet dem opp på Soundcloud, ble Ukas Urørt i 2014, fikk med seg et par lokale musikerbekjentskaper til å spille låtene, og snart ble det konserter rundt omkring i hjemområdet på Toten. De siste bandmedlemmene fant hun blant medstudentene etter at hun begynte på Musikkhøgskolen i 2015. De har det felles, disse musikantene, at de har gått musikklinjer og har fortsatt med høyere musikkstudier. De deler også en kjærlighet til organisk, funky soulmusikk med røtter i 1970-tallet.
– Vi starter ut fra 1970-tallslydbildet, men vi har også med nyere elementer, og vi vil jo at det skal låte moderne. Og så er vi jo musikere som liker å spille. Vi liker det organiske lydbildet. Elektronisk musikk har også noen kvaliteter, men det er ikke noe jeg føler meg hjemme i.
Se videoen til låta «Glu»:
Jammer til alle er fornøyde
– Hvordan blir låtene til?
– Som regel lager jeg en demo i Logic med enkel instrumentering. Trommer, bass og litt andre ting, og melodi og tekst. Vi bruker ikke alltid det jeg har tenkt ut først, men vi tar stort sett alltid utgangspunkt i de skissene. Enkelte låter blir også til på øvinger, for eksempel Glu (som Elton John har lagt sin elsk på, red.anm.). En annen låt, som vi ikke har sluppet ennå, er basert på en demo gitaristen hadde med. Alle er med og jamme frem noe alle er fornøyde med, forteller hun.
Foreløpig er det ikke mye innspilt Fieh-musikk å lytte til. Det ligger noen demopregede ting på Soundcloud, men bare to låter – «Glu» og «25» – er i skrivende stund tilgjengelig på streamingtjenestene.
– Jeg håper det kommer en ny singel i høst. Vi har en hel plate ferdig innspilt, men den er ikke utgitt ennå. Vi har mye materiale som kommer etter hvert, forsikrer hun.
En fest å spille inn
De nevnte «Glu» og «25», og resten av det ennå uutgitte albumet, er spilt inn i Studio Paradiso i Oslo med Christian Engfelt som tekniker og medprodusent. Vi har snakket med ham også, og han forteller at det var en morsom og givende opplevelse å ha Fieh på besøk.
– Det var ingen harde nøtter å knekke. Den kreative flyten gikk fint hele veien. Det er jo et ekstremt dyktig band, som i tillegg var godt forberedt. Kompet satt i løpet av ett eller to takes, og det gjorde vokalsporene også. Pålegg og produksjon videre var en ren fest med bare oppturer.
Kontrollrom 1 i Studio Paradiso (Foto fra studioets Facebookside)
Opptakene gjorde Engfelt gjennom et Neve 8036-miksebord fra tidlig 1970-tall til en 24 spors Studer A80-maskin, før sporene fortløpende ble overført til Protools. Preampene i Neve-bordet ble av og til supplert med noen nye 500-serie preamper. Av mikrofoner er det mye standard, forteller han, og ramser opp Coles, Neumann U67, SM2, AKGC12 og Royer. Engfelt har også mikset platen. Det bød heller ikke på store utfordringer:
– Vi tok de produksjons- og soundmessige valgene i innspillingen, og dermed handlet miksingen mest om generell EQing og å få det så 3D som mulig. Idealet er en optimal blanding av kul og bra lyd. Bare bra lyd blir kjedelig. Bare kult blir … kult. Men det er enda bedre med kul lyd som også er bra, fastslår han, og nerder på oppfordring videre. – Jeg bruker ikke så mye parallellbusser og sånne ting. Jeg komprimerer litt her og der. En og annen trommemikrofon kan få litt hardere behandling. Jeg kjører 24 kanaler ut på Neve-mikseren og EQer og komprimerer litt der ute, og så gjør jeg alt av subtraktiv EQ i boksen.
Ambisjoner
Sofie har i august begynt på det fjerde og siste året på Musikkhøgskolen med spesialisering i pedagogikk. Men høsten vil bli aktiv også på musikkfronten med flere konserter på viktige arenaer, som Reeperbahn-festivalen i Hamburg i september og Iceland Airwaves i november. Kaffekoppen er nå tom, og vi spør Sofie avslutningsvis om bandets ambisjoner.
– Vi håper jo å kunne ha det som en jobb. Og det hadde vært gøy å få et publikum i utlandet. Jeg liker både å reise og å spille, så om jeg kunne hadde kombinert det hadde jeg vært fornøyd. Vi får gi alt nå, og se hvor langt det kan bære. Vi tar det så langt vi klarer.
Fieh består av: Bass: Andreas Rjukan
Gitar: Jørgen Kasbo
Trommer: Ola Øverby
Keys: Edvard Synnes
Trompet: Lyder Øvreås Røed
Kor: Thea Lien
Kor: Solveig Wang
Vokal: Sofie Tollefsbøl
TONOs adm.dir Cato Strøm har skrevet et leserinnlegg som i dag er å lese i Dagsavisen. Han peker i innlegget på at store medieplattformer må bli pålagt å dele en rimelig andel av inntektene de har fra musikk og annet kreativ innhold med skaperne. Den 12. september skal EU-parlamentet stemme over et nytt opphavsrettsdirektiv for det digitale feltet. Det er et sannhetens øyeblikk for musikkskaperne.
Skal Facebook, Google og andre selskaper bak digitale medieplattformer kunne fortsette å ha astronomiske inntekter fra musikk og andre opphaveres og artisters innhold, uten å dele en rimelig andel med de som har skapt innholdet? Det er et av kjernepunktene når EU-parlamentet 12. september skal stemme over ordlyden i det nye opphavsrettsdirektivet.
Problemstillingen EU nå står overfor er den samme som Stortinget drøftet denne våren i forbindelse med behandlingen av den nye åndsverkloven. Norge er i verdenstoppen når det gjelder strømming per innbygger, og opphavere og artister i vårt territorium er derfor sårbare i verdigapet mellom techselskapenes inntjening og egen lommebok. Et enstemmig Storting vedtok å rette følgende anmodning til regjeringen, etter forslag fra Stortingets familie- og kulturkomite:
«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»
Avstemningen over forslaget til opphavsrettsdirektiv i EU-parlamentet den 5. juli gikk dessverre ikke musikkskapernes og andre opphaveres og artisters vei, og bør derfor være en skuffelse for den norske lovgiveren.
Teksten som ble fremlagt for EU-parlamentet var et resultat av to års arbeid, med en siste godkjenning i EU-kommisjonens juridiske komite den 20. juni. Teksten, som flyttet ansvaret for det innhold som deles på tjenestene fra brukerne til tjenestene, og som påla selskapene bak tjenestene å inngå avtaler med rettighetshaverne, fikk 41 stemmer for lite til å sikre videre behandling i EU-systemet frem mot et endelig direktiv.
Selv om avstemningen var en stor skuffelse for Europas opphavere og artister innenfor alle kulturfelt, har vi grunn til å tro at parlamentets medlemmer trenger mer tid på å behandle en sak av så stor og prinsipiell betydning. Det er satt en frist til 5. september for medlemmer av parlamentet til å foreslå justeringer i den eksisterende direktivteksten, med en ny avstemning 12. september.
Avstemningen vil ha avgjørende betydning for de fremtidige rammebetingelsene for europeiske komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og andre opphavere og utøvere innenfor kreativ og kunstnerisk sektor, og deres muligheter til å kunne livnære seg av å skape nye verk og prestasjoner. De har i altfor mange år stått maktesløse overfor de store medieplattformene med brukergenerert innhold. Selskapene bak disse kommersielle tjenestene har hele tiden hevdet at de ikke har noe ansvar for det innholdet brukerne laster opp og konsumerer, ved å henvise til EUs e-handelsdirektiv fra 2001, et direktiv som på dette området har mistet sin relevans etter snart 20 år med et revolusjonert brukermønster som man ikke kunne se for seg for 20 år siden da direktivet ble forberedt. Formålet den gang var primært å gi nettleverandører ansvarsfritak for det brukerne benyttet deres kabler til.
Vi mener, i likhet med EU-kommisjonens juridiske komite, at medieplattformene nå har en aktiv rolle i å tilgjengeliggjøre beskyttet immaterielt innhold for allmennheten. Det er dessuten åpenbart at tjenestene har enorme inntekter fra musikk.
Konsulentselskapet Roland Berger analyserte i 2015 den økonomiske verdien kultur og kreativt innhold representerer for de digitale plattformtjenestene. En av konklusjonene i rapporten «Cultural content in the online environment: Analyzing the value transfer in Europe» var at om lag 52 prosent av Facebooks inntekter kommer fra kreativt og kunstnerisk innhold. Verdens største musikktjeneste, YouTube, har tjent et stort antall milliarder på andres innhold gjennom de siste årene. Kun smuler tilfaller de som har skapt innholdet. Denne ubalansen må rettes opp.
Techselskapene og deres meningsfeller har frem mot EU-avstemmingen i juli brukt enorme pengebeløp på å påvirke opinionen og EU-parlamentets medlemmer. Ifølge Billboard og en lang rekke andre musikkbransjemedier, har den engelske bransjeorganisasjonen UK Music etter en grundig gjennomgang av EUs transparensregister funnet ut at Google har brukt 31 millioner euro på lobbyvirksomhet i den hensikt å motarbeide endringer i opphavsrettslovgivningen. Vi har sett at store kampanjer, ledet an av techselskaper, Wikipedia, nettaktivister og piratpartier har vært basert på overdrevne feiltolkninger av lovverket og direkte usannheter.
Det har vært hevdet at direktivet ville medføre et forbud mot deling av «memes» (bilder med korte poengterte budskap) og at innføringen av normale opphavsrettslige prinsipper i praksis er sensur av internett og et angrep på ytringsfriheten. Begge deler er usant. Memes vil normalt være å regne som parodier, sitater og utdrag, og er dermed tillatt etter vanlige opphavsrettslige regler, og således ikke aktuelt her.
Å hevde at kunstnere, som lever av sin ytringsfrihet både kunstnerisk og økonomisk, skulle ønske å angripe ytringsfriheten faller på sin egen urimelighet. Synth-pioner, komponist og president i opphavsrettsorganisasjonenes paraplyorganisasjon CISAC, Jean-Michel Jarre, har kalt påstanden «skandaløs».
I en digital tidsalder er de immaterielle verdiene blant hovedpilarene i den europeiske økonomien. En rapport utarbeidet av konsulentselskapet EY i 2014 viser at den kulturelle og kreative sektoren er Europas tredje største næring, og at den står for 4,2 prosent av EUs bruttonasjonalprodukt. Sektoren har 7 millioner arbeidsplasser – 2,5 ganger flere enn bilindustrien. Skal denne sektoren kunne være en driver for europeisk økonomi i fremtiden, er vi avhengige av et godt vern om intellektuell eiendom. Det inkluderer de opphavsrettslige prinsipper om rimelig betaling for bruk. Det gagner ikke Europa at medieplattformenes gigantiske inntekter, generert av bl.a. immaterielt innhold, havner i techselskapenes pengebinger i skattegunstige territorier.
EU-parlamentet må nå vise mot og ta de grep som kreves for å rette opp verdigapet som musikkskapere og andre kunstnergrupper har måttet leve med altfor lenge. Avstemningen 12. september blir et sannhetens øyeblikk for musikkskapere verden over.
Vår mann bak mikrofonen, Torgny Amdam, møter denne gangen Emilie Nicolas i studio til en strålende samtale om hennes forhold til musikken.
I 2014 albumdebuterte Emilie Nicolas med «Like I’m a Warrior». Etter en lengre stillhet, delvis med bakgrunn i at hun ble operert for hjernesvulst, kom hun tilbake i år med albumet «Tranquille Emile». Nå kan du høre henne i en times lang samtale med Torgny Amdam om låtskriving, sangtekster, helse, kjærlighet, kjønnsdynamikk, reising og mye mer. Du finner podkasten på iTunes og Spotify!
TONOs anmeldelse av Tidal ligger fortsatt til vurdering hos Økokrim. I mellomtiden har Vice News intervjuet TONOs adm.dir Cato Strøm om saken. Se innslaget her.
Etter Dagens Næringslivs artikkelserie våren 2018, hvor det fremlagt påstander om juks med streamingtall, gikk TONO til det skritt å anmelde Tidal til Økokrim. Saken har vakt oppsikt internasjonalt med medieomtale i en lang rekke land. I juni besøkte Vice News TONOs kontorer og gjorde et intervju med TONOs adm.dir Cato Strøm. Intervjuet er del av et større nyhetsinnslag, som du nå kan se ved å klikke på YouTube-lenken nedenfor. Saken ligger fortsatt til vurdering hos Økokrim.
