Julehilsen fra administrerende direktør

Når vi nå nærmer oss julehøytiden for fullt, kan vi i TONO legge bak oss et usedvanlig krevende, innholdsrikt og viktig år. I TONOs 90. år har vi kjempet kamper som vil ha betydning for opphavsrettens område i svært mange år fremover. Her er årets årsoppsummering og julehilsen fra adm. direktør Cato Strøm.

Våren var preget av stort engasjement for den nye åndsverkloven, og særlig paragraf 71 satte mange kunstnersinn i kok. Paragrafen kunne tolkes som at kunstnere vil overdra sin opphavsrett til bestiller når man skrev på bestilling og oppdragsgiver stod for kostnadene. Vi så et voldsomt engasjement blant TONOs medlemmer, mens vi i TONO holdt direkte kontakt med våre folkevalgte og kulturdepartementet. Resultatet ble bra til slutt. Den nye åndsverkloven, som ble implementert til norsk rett 1. juli, innebar en modernisering av den tidligere åndsverkloven. Ingen radikale endringer, men enkelte viktige prinsipper er tydeliggjort.

Loven innfører i §69 retten til såkalt «rimelig vederlag». TONO har fremholdt at det ikke gir mening å innføre en regel om «rimelig vederlag» uten å knytte dette opp mot en lovfestet tvisteløsningsmekanisme. Vi er glade for at Stortinget i sitt lovvedtak ber Kulturdepartementet komme tilbake til Stortinget etter at de har utredet dette spørsmålet. Stortinget har også bedt Kulturdepartementet løpende følge med på utviklingen i EU der diskusjonene om «the value gap» vil bli avgjort i begynnelsen av 2019.

TONO vant over RiksTV i Høyesterett

Det er kostbart å ta saker til retten. Knapt noen har ressurser til å ta viktige kamper på opphavsrettens område. TONO har vært i en slik krevende rettstvist med RiksTV siden 2012. TONO vant både i Tingretten og i Lagmannsretten. Og den 4. desember kunngjorde en enstemmig Høyesterett at TONO vant over RiksTV.

RiksTV er etter dette ansvarlig for tilgjengeliggjøring av åndsverk. Saken har kostet uendelig mange timer for TONOs administrasjon og skyhøye kostnader. TONO ble tilkjent saksomkostningene, og RiksTV måtte betale TONO kr 8,3 millioner.

Slik TONO ser det er denne dommen vel så viktig på opphavsrettens område som den nye åndsverkloven, og den har også interesse utenfor landets grenser. Høyesterett har fastslått at RiksTV ikke kun er en teknisk leverandør, men tilgjengeligjør beskyttet musikk og andre typer verk, for allmennheten.

TONO beregner nå erstatningskravet mot RiksTV, som etter dommen går helt tilbake til 2009. Dette kravet vil være svært høyt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: Kristian Dugstad / TONO

Arbeidet med nytt EU-opphavsrettsdirektiv

EU har siden 2016 arbeidet med et nytt opphavsrettsdirektiv for det digitale området. Det er på høy tid. Med bakgrunn i e-handelsdirektivet fra 2001 har brukergenererte tjenester hevdet at de ikke trenger å klarere med rettighetshavere at det lastes opp og konsumeres enorme mengder musikk på deres tjenester. Milliarder av kroner havner dermed i feil lommer. Inntekter som, etter vårt syn, skulle tilfalle opphavere og artister bokføres i regnskapene til Facebook, YouTube og så videre. Avstemmingen over ny direktivtekst som ville pålegge tjenestene det nødvendige ansvaret i EU-parlamentet den 12. september gikk i rettighetshavernes favør, men siste ord er allikevel ikke sagt.

Direktivtekstene er sendt videre til trialogforhandlinger frem mot en ny og endelig avstemming i EU-parlamentet, foreløpig fastsatt til 17. januar 2019. De siste rapportene fra våre folk i Brüssel er dessverre ikke entydig positive. Kampen er langt ifra vunnet på dette området. Vi går inn i nervepirrende tider.

Nordisk samarbeid

TONO har gjennom 2019 i stor grad vært preget av vårt samarbeid med våre søsterselskaper Teosto (FI) og KODA (DK). De tre selskapene arbeider i felles rapporterings- og distribusjonssystemer, og arbeider også i fellesskap sammen for å utvikle nye, digitale løsninger for fremtiden. Sammen kan vi redusere kostnadene gjennom innovasjon og effektiviseringer.

Vi gleder oss til i 2019 å kunne fortelle omverden om noen spennende nyheter vi har på trappene. Vi undersøker også årlig musikkvanene til den nordiske befolkningen i Polaris Digital Music-undersøkelsen, som jeg oppfordrer deg til å lese mer om her.

Store inntekter og mye å fordele

TONOs medarbeidere har gjennom 2018 gjort en kjempeinnsats. TONO har mange tusen kunder blant norske bedrifter og organisasjoner, store og små, og inntektene kommer ikke av seg selv. Bak ligger det tidkrevende forhandlinger og daglig kontakt med kunder.

Vi har i 2019 kjørt fire ordinære kvartalsavregninger, deriblant den største i TONOs historie i september – med hele 170,3 millioner kroner. Det er særlig utenlandsinntektene som skiller seg ut som særlig interessante. Her har vi de siste årene sett enorm vekst. Norsk musikk har en posisjon vi bare kunne drømme om for noen få år tilbake.

Vi delte ut 12,1 millioner i stipender i 2018, noe som gjør TONOs stipendordning til en av landets aller største for opphavere. Vi vet at stipendene bidrar til at ny musikk skapes. Vi delte også ut fem EDVARD-priser og TONOs formidlerpris på tampen av året. Prisen skaper oppmerksomhet om komponister og tekstforfatteres viktige arbeid. Med nytt trofe av året, utformet av TONO-medlemmenes komponistkollega Magne Furuholmen, har vi også et flott trofé for de neste årene fremover.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sigrid Solbakk Raabe og Martin Sjølie er en av vinnerne som som mottok det nye EDVARD-trofeet, tilvirket av Magne Furuholmen. Foto: Kristian Dugstad / TONO

Vant samvirkeprisen

Vi er stolte av at TONO, i sitt 90. år, ble tildelt Samvirkeprisen. Det er for oss en oppmuntring og en bekreftelse på at samvirkeformen er som skapt for kollektiv forvaltning. Når enkeltstående opphavere går sammen i et fellesskap, og sammen tilbyr alles individuelle repertoarer til musikkbrukere, som omfatter alt fra store kringkastere og streamingtjenester til kinoer, konsertarrangører og frisører – da står opphaverne langt sterkere. En fragmentering på dette området innebærer å stå svakere. Derfor er det hyggelig å se at TONO vokser som aldri før. Også i 2018 fikk vi rundt 1600 nye medlemmer, slik at TONO i løpet av året rundet 32 000 medlemmer.

Samvirkeformen innebærer også at det er medlemmene som eier og styrer TONO. Og jeg vil derfor minne om at det sitter aktive TONO-medlemmer i TONOs styre, komiteer og andre utvalg. Med årsmøteoppnevnte medlemmer i slike sentrale verv, sikrer vi at TONO er blant verdens mest demokratiske og mangfoldige forvaltningsorganisasjoner ikke minst når det gjelder kjønnsbalanse. Vi er det eneste selskapet i verden som har vedtektsfestet en regel om at styrets sammensetning skal bestå av minst 40% av hvert kjønn.

Takk til TONOs kunder for at dere bruker musikk og takk til medlemmene for at dere skaper. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul.

 

 

 

Cato Strøm
Adm. direktør
21. desember 2018

 

Slik bruker du musikk i podkast

Interessen for podkast har kommet sterkt tilbake de siste årene, og nye programmer dukker stadig opp. Med dagens teknologi er det utrolig lett å sette i gang en produksjon fra soverommet. Radio og musikk har alltid vært tett knyttet sammen, men skal man bruke musikk i podkast er det noen ting man må huske på.

Tekst og foto: Kristian Dugstad

– TONO har ansvar for å ta betalt på vegne av de som har skrevet og komponert et musikkverk, sier Stig Sætre i TONO.

Det er rettigheter på to områder som må avklares for å kunne bruke musikk i podkast. Rettighetene til de som har skrevet musikken, og rettighetene til selve innspillingen.

– TONO har ansvar for å ta betalt på vegne av de som har skrevet og komponert et musikkverk. Det kan være snakk om en innspilling eller en live-fremføring. TONO formidler penger til låtskriverne og tekstforfatterne, forteller Stig Sætre i TONO.

Se video lengre ned i artikkelen.

– TONO sier aldri nei

Alle som ønsker det får en TONO-linsens for musikk i podkast, og det er svært enkelt. Hva man skal betale kommer an på hvor mye man tjener på podkasten sin. TONOs modell beregner pris utfra omsetning.

– Det er imidlertid ganske vanlig å ikke tjene noe overhodet på å drive med podkast. Ofte er podkasting en hobby, og handler ikke om penger. I disse tilfellene skal man betale et minimumsbeløp for musikken man bruker, forteller Stig Sætre.

Prisen avhenger av hvor mange som strømmer og laster ned podkasten, og hvor mye musikk man bruker. Er det få som laster ned og strømmer podkasten, blir prisen lav.

– Én gang i året må TONO få informasjon om musikkbruk i podkasten. Større og mer kommersielt orienterte tjenester rapporterer oftere. Hvilke låter og artister som er brukt, og hvor mange minutter av hver. Vi må også vite hvor mange nedlastninger og strømminger podkasten har hatt. Da får man en faktura i posten, og vanskeligere er det ikke.

 

Noen eier innspillingene

 

Med en TONO-lisens for podkast har man opphavernes tillatelse til å bruke musikken de har skrevet.

– Hvis man vil fremføre live musikk av egne eller andres låter i podkasten sin, er det fritt fram så lenge man har en TONO-avtale. Skal man bruke innspilte versjoner av låter, er det imidlertid noen som eier disse. Som regel et plateselskap, forteller Stig Sætre i TONO

Plateselskapenes interesseorganisasjoner, FONO og IFPI, gjør kun i visse sammenhenger avtaler på vegne av sine medlemmer. Store mediebedrifter har forhandlet frem rammeavtaler for bruk av musikk i sin produksjon. De som lager podkast privat eller i liten skala må avtale musikkbruk direkte, med det enkelte plateselskap.

– FONO har en rammeavtale for NRK, som gir dem tillatelse til å bruke innspilt musikk som eies av våre medlemmer. For andre aktører som ønsker å bruke samme musikk foreligger det ikke noen slik avtale, og vedkommende må ta kontakt med det enkelte plateselskap, forteller Erling Andersen, daglig leder i FONO.

Marte Thorsby, direktør i IFPI Norge, forteller at også de har en rammeavtale med NRK. Denne innebærer at NRK har rett til å benytte innspilt musikk i sine podkaster. Alle andre som tilbyr podkast må klarere eventuell musikkbruk direkte med det enkelte plateselskap.

Fritt materiale

Det finnes selvsagt ingen regler uten unntak. Noe musikk er så gammel at det ikke lenger knytter seg økonomiske rettigheter til den. Musikkinnspillinger utgitt før 1948, komponert og skrevet av en opphaver som har vært død i mer enn 70 år, kan man fritt bruke, uten TONO-lisens eller avtaler med plateselskaper.

– Ønsker man å løfte eldre materiale frem i lyset, er det fritt fram. Da er det bare å lete, forteller Sætre.

Fire huskeregler for musikk i podkast

1. TONO sier aldri nei

TONO sier faktisk aldri nei til deg som vil ha en avtale om musikk i podkast. Alt du trenger å gjøre er å ta kontakt. Denne avtalen trenger du enten du skal bruke innspilte låter eller ha et kor som synger live i studio – Så lenge du bruker rettighetsbelagt musikk. Skal du kun ha livemusikk i podkasten din, er en TONO-avtale nok.

Én gang i året må du rapportere hva slags og hvor mye musikk du har brukt, og hvor mange nedlastninger og strømminger du har hatt – så sender vi deg en faktura.

2. Noen eier innspillingen

Skal du bruke innspilt musikk, må du ha tillatelse fra den som eier selve innspillingen. Det er som regel et plateselskap som eier innspillingene til store, kjente, artister, mens mindre kjente utøvere kan sitte på sine egne masterrettigheter. Det finnes ingen faste rammeavtaler for bruk av innspilt musikk i podkast, og den som eier en innspilling kan selv bestemme prisen, eller nekte deg bruk.

Vil du bruke innspillinger som ble utgitt første gang for mer enn 70 år siden, trenger du ikke avklare dette.

3. Redigering krever godkjenning

Du bør være forsiktig med å redigere eller forandre på musikken du bruker, til for eksempel kjenningsmelodier og jingler. All bearbeiding av rettighetsbelagt musikk skal godkjennes av opphaverne. Ta kontakt med den eller de som har komponert og skrevet verket, eller vedkommendes musikkforlag.

4. Tillatelse heller enn tilgivelse

Når du bruker innspilt musikk skal du alltid ha tillatelse. Sagt på en annen måte: be om tillatelse, ikke tilgivelse. Bruker du en innspilt låt uten å ha gjort en avtale med eier av innspillingen på forhånd, mister du muligheten til å forhandle. Da har den eller de som eier innspillingen rett til å kreve det de mener er en rimelig pris for ditt bruk.

Ønsker du en TONO-lisens for podkast? Kontakt Stig Sætre på [email protected] eller telefon 22 05 72 40.

Gurls i TONO-podkast: – Jazzfolk med vilje til pop

Bandet Gurls har tatt Norge med storm. Trioens debut-plate Run boy, run har blitt beskrevet som «Jazz til folket» av både DN og NRK. – Folk tror at viljen til pop er noe nytt, men sånn har det alltid vært, sier Ellen Andrea Wang.

– Hva er det med nye jazzfolks vilje til pop, spør Torgny Amdam, programleder for TONO-podkasten Lage Musikk.

Den unge, oppadstormende trioen Gurls gjester desember-utgaven av podkasten, som slippes i dag, torsdag. De tre utdannede jazzmusikerne har på kort tid funnet veien fra små klubbscener til Oslo Spektrum, der de varmet opp for A-ha i februar. Jazz og pop må med andre ord kunne sies å gå hånd i hånd i denne suksessen. Men «viljen til pop» er ikke en ny trend.

– Man tror liksom at det er noe nytt, men sånn har det jo alltid vært. De har ikke nødvendigvis flagget det, men nesten alle lærerne på musikkhøgskolen har vært med på Grand Prix en gang i tiden, forteller bassist Ellen Andrea Wang.

Musikken som bor i deg

Jazzstudenter blir hyppig oppfordret til å komponere og skrive sin egen musikk, forteller Wang. Det er først når man begynner å skrive at man oppdager hvilken musikalsk retning man ønsker å ta.

– Selv om du har lært en amerikansk jazz standard-tradisjon, så er det ikke sikkert det er den musikken som bor inni deg.

Hør hele episoden av Lage musikk med Gurls på iTunes og Spotify.

Du kan også laste ned episoden som lydfil her.

TONOs Formidlerpris til Grete Pedersen

Grete Pedersen, dirigent for Det Norske Solistkor, er tildelt TONOs Formidlerpris 2018 for å ha løftet frem nyskrevet norsk musikk gjennom flere tiår.

Pedersen ble overrakt TONOs formidlerpris av TONOs styreleder Ingrid Kindem under en julekonsert med Det Norske Solistkor i Universitets Aula fredag 14. desember. Pedersen mottar med det et pengebeløp på kr. 50 000,- samt et diplom av Magne Furuholmen.

 Her er juryens begrunnelse:

«Norske komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag innen kunstmusikkfeltet har mye å takke Grete Pedersen for. Som kordirigent fra tidlig på 1980-tallet, og som kunstnerisk leder for Det Norske Solistkor fra 1990, har mer enn én generasjon av norske opphavere hatt en medsammensvoren i henne. Nyskrevet norsk musikk er blitt løftet frem gjennom utallige bestillinger og urfremføringer med Grete Pedersen som kunstnerisk ansvarlig. Gjennom flere tiår har hun stått i spissen for å skape en forståelse for viktigheten av at nålevende komponister får arbeide med sine kunstnerskap, og at dette må være en kontinuerlig prosess. Dette engasjementet gjør henne til en representant for en kultur og en innsikt som er helt avgjørende for at en norsk, skapende kunstmusikalsk tradisjon kan og skal få leve, både i samtiden og inn i fremtiden.»

Om TONOs Formidlerpris:
TONOs Formidlerpris ble etablert i 2011 for å hylle mennesker som arbeider for å skape økt kunnskap, forståelse og begeistring for musikk og skapingen av den. Prisen består av kr. 50 000,- og et diplom utformet av Magne Furuholmen.  Tidligere vinnere av Formidlerprisen er Øyafestivalen i 2011, den tyske plateprodusenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM i 2011, musikkforlegger Leif Dramstad i 2013 og Tommy Tee i 2014, Kai Robøle i 2015, Geir Johnson i 2016 og Grappa Musikkforlag/Helge Westbye i 2017.

Juryen for TONOs Formidlerpris 2018 har bestått av Arvid Wam Solvang (juryleder), Hilde Wahl, Stine Lieng, Jan Stefan Bengtsson, Klaus Sandvik, Therese Birkelund Ulvo, Rita Engedalen og Ole Børud.

Grete Pedersen er tildelt TONOs Formidlerpris 2018. Hun fikk prisen på Det Norske Solistkors julekonsert i Universitets Aula fredag 14. desember av TONOs juryleder Ingrid Kindem. Prisen består av kr 50 000,- samt et diplom utformet av Magne Furuholmen. (Foto: Bård Gundersen. Bildet kan maksimeres, og lastes ned til pressebruk.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag ca. 32 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO rettighetene til mer enn 2,5 millioner opphavere i det norske territoriet.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i  fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som opphaverne gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer informasjon, besøk www.tono.no.

 

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, [email protected], mob. 909 65 254

Siste frist for Musikkforleggerprisen 2019

For femte gang skal Musikkforleggerprisen deles ut for å hedre norske komponister, låtskrivere og musikkforlags arbeid. Mandag 17. desember er siste frist påmelding.

Musikkforleggerprisen er en prisutdeling for å hedre norske låtskrivere, komponister og forlagene som representerer dem.

De nominerte låtskriverne og komponistene må ikke være forlagt på et norsk musikkforlag, men opphaveren må derimot være Tono-medlem og være tilknyttet et musikkforlag.

Det vil bli delt ut priser i følgende syv kategorier;

  • Årets Verk – Populærmusikk
  • Årets Verk – Klassisk/Samtidsmusikk
  • Årets Gjennombrudd – Populærmusikk
  • Årets Gjennombrudd – Klassisk/Samtidsmusikk
  • Årets Opphaver – Populærmusikk
  • Årets Opphaver – Klassisk/Samtidsmusikk

I tillegg kan det deles ut Ærespris til en opphaver eller musikkforlegger som har gjort en stor innsats for norsk musikk.
Skjema for innstillingene og mer informasjon om kriteriene finner du her. 
Frist for innsendelse er mandag 17. desember 2018 kl. 12.00.

Ved spørsmål, kontakt Musikkforleggerne via: [email protected]

Foto hentet fra Musikkforleggerne.no

– Nordnorsk, ujålete guddommelighet

Sangteksten er brukt på alt fra Frelsesarmeens stearinlys til juleøl fra Lofotpils. I forrige uke kåret NRK Nordland Trygve Hoffs velkjente sang Nordnorsk julesalme til «tidenes låt fra Nordland.» – Sangen formidler et lys og et håp i mørketiden, mener Anne Nymo Trulsen, vokalist i Hekla Stålstrenga.

Foto øverst: Daniel Lilleeng – Hekla Stålstrenga live i Tromsø domkirke
Tekst: Kristian Dugstad, TONO

Nordnorsk julesalme ble introdusert av Trygve Hoff i barne-TV-serien «Lyset i mørketida» i desember 1985. Da bandet Hekla Stålstrenga bestemte seg for å arrangere julekonserter, var dette den eneste sangen de visste måtte med.

– Den er soundtracket til Nord-Norge i Jula. Det er en ujålete guddommelighet over sangen, forteller Anne Nymo Trulsen i Hekla Stålstrenga.

Bandet har en av åtte TONO-registrerte versjoner av Hoffs julesang, i tillegg til originalen. For tiden spiller de julekonserter i kirker landet over, og Nordnorsk julesalme er sang nummer tre på setlisten deres.

– Hver gang jeg begynner på første linje, ser jeg at folk får lavere skuldre, og begynner å smile. Det er virkelig et adrenalinkick, fordi jeg ser forventningen og jeg vet hvor mye sangen betyr for folk – også meg.

– Nordnorsk julesalme er soundtracket til Nord-Norge i adventstiden, mener Anne Nymo Trulsen i Hekla Stålstrenga. Foto: Daniel Lilleeng

Hør Anne Nymo Trulsen fra Hekla Stålstrenga om Nordnorsk julesalme her:

Tilfeldig møte

– Den er ingen overdreven hyllest til noe og den gir ingen løfter. Det er bare en liten bønn om håp i mørketiden, sier Moddi om Nordnorsk julesalme. Foto: Jørgen Nordby

Det er syv år siden Pål Moddi Knutsen gjorde sin tolkning av julesalmen. Artisten og låtskriveren fra Senja i Troms forteller at det var en ren og skjær tilfeldighet at han støtte på sangen.

– Den var aldri en del av vår julekanon hjemme, så sangen var helt ukjent for meg i oppveksten. På videregående var jeg musikklærer for en gruppe med psykisk utviklingshemmede, og det var de som lærte meg den.

Han er sikker på at disse omstendighetene har påvirket hans versjon av låta , som har over 1,4 millioner avspillinger på Spotify.

– Det at jeg lærte den slik, gjør nok også at min versjon er en del seigere enn originalen. Jeg hadde jo ikke noe sammenligningsgrunnlag, og noter kan jeg heller ikke.

Fri for «Toten-stemning»

I likhet med for Trulsen og Hekla Stålstrenga, har Nordnorsk julesalme en spesiell betydning for Moddi. Han opplever ellers julesanger som ganske meningsløse.

– Jeg har aldri vært spesielt religiøs av meg, og «På låven sitter nissen» fungerer ikke i en Senja-kontekst. Vi har hverken nisser eller låver.

Han innrømmer at han egentlig aldri har vært særlig glad i jul. Det han beskriver som «den snille, hyggelige halvmelankolske Toten-stemninga» biter ikke på ham.

– Men det gjorde Nordnorsk julesalme. Den er ingen overdreven hyllest til noe og den gir ingen løfter. Det er bare en liten bønn om håp i mørketiden.

Teksten til Nordnorsk julesalme er brukt på alt fra stearinlys til juleøl. Hekla Stålstrenga fotografert av Knut Aaserud.

Salme No. 024

Nordnorsk julesalme er i vinden som aldri før. I 2015 fylte sangen 30 år, og i år ble den kåret til «Tidenes sang fra Nordland» av NRK Nordland. Musikkforlegger og en av rettighetsforvalterne, Odd Steenberg i Norsk Noteservice, forteller at de sender ut noter for piano, kor, korps og storband over hele landet.

– Den bare vokser og vokser. Teksten er brukt på alt fra Frelsesarmeens stearinlys til juleøl fra Lofotpils. Dessuten ble den innlemmet i den nye salmeboka i 2013, under navnet «Velsigna du dag over fjordan».

Dette tror Anne Nymo Trulsen har vært med på å sørge for at sangen har blitt gjenoppdaget av yngre generasjoner.

– Vår herre i vêret

Nordnorsk julesalme er imidlertid noe mer enn en salme, mener Moddi. Til tross for at han ikke selv er religiøs, treffer teksten ham.

Gud er han som bor i bøkene. Mens Vår herre er han som ror på fjorden. Han er i vinden og i vêret. Og slik opplever jeg at det er i Nordnorsk julesalme. Det handler ikke frelse og evangelium, men om noe mye mer jordnært.

Det er nettopp denne evnen til å trekke det guddommelige ned på jorda som gjør sangen spesiell for Trulsen i Hekla Stålstrenga også.

– Gud symboliserer et lys og et håp i teksten. Det er noe som vokter over det Nordnorske i mørke- og adventstiden. Når man har det med seg blir det lettere å gå mørket i møte.

Hør Moddi om Nordnorsk julesalme her:

– Gud er han som bor i bøkene. Mens Vår herre er han som ror på fjorden. Han er i vinden og i vêret. Og slik opplever jeg at det er i Nordnorsk julesalme. Foto: Jørgen Nordby

Dialogmøte for kordirigenter og komponister

Norsk Korforbund inviterer til seminar og dialogmøte mellom komponister og kordirigenter på fredag denne uken fra kl 9-11.30 på Bruket i Oslo. Siste frist for påmelding er torsdag 13. desember kl. 12.

På Bruket, med adresse Schweigaardsgate 34C (det gamle «Landbrukets Hus»), fredag 14. desember fra kl. 9 til 11.30 har kordirigenter og komponister en gyllen anledning til å bli enda litt klokere på hverandre. Det er Norsk Korforbunds Oslo- og Akershuslag som står bak dialogmøtet.

– Vi setter opp et panel av dirigenter og komponister, og inviterer også kordirigenter og komponister til å delta. Vi inviterer også musikkforleggere, NB-noter og medlemmer av musikkfaglige utvalg i kor, forteller Beate Styri, som til daglig er kommunikasjonsansvarlig i Norsk Komponistforening, men som i denne sammenheng er visepresident i Korforbundet.

– Målet med dialogmøtet er å gi dirigenter, musikkutvalg og komponister mulighet til å møtes og få inspirasjon og tips om arbeidsformer og eksempler på gode samarbeidsprosesser. Vi vil også minne om hvilke ordninger som finnes for å søke støtte til bestillingsverk og hvilke økonomiske rammer for bestillingssatser man skal forholde seg til.

Hvordan kan komponist, dirigent og kor samarbeide? 
Panelet som er satt sammen av inviterte komponister og dirigenter vil fortellerom sine erfaringer med ulike former for samarbeid mellom dirigent, kor og komponist. Etter presentasjonen åpnes det opp for spørsmål til dirigenter og komponister, både i plenum og individuelt. Lett lunsj blir servert og lokalet er holdt av frem til kl. 12, så det er også mulig med uformelle samtaler med komponister, forleggere og andre dirigenter etter panelet er ferdig med presentasjonene og spørsmålsrunden.

I panelet:

Moderator for panelet er Hild Borchgrevink, som nylig ledet presentasjonen av nominerte komponister til Nordisk råds musikkpris. Hild Borchgrevink er skribent, tidligere redaktør for Scenekunst.no og har for tiden arbeidsstipend som kritiker. Hun har lang korerfaring, erfaring fra festival- og konsertarrangering på samtidsmusikkfeltet og sitter i juryen for Nordisk Råds Musikkpris.

Det er fri entré, men påmelding er nødvendig av hensyn til servering. Meld deg på så snart som mulig, men ikke senere enn 13. desember kl. 12.

Gå til påmeldingsskjema.

For de som ikke har anledning til å komme vil vi streame panelet direkte. Se også arrangementets Facebook-eventet.

En opphavsrettslig milepæl: TONO vant mot Riks TV i Høyesterett

Et enstemmig Høyesterett har gitt TONO fullt medhold i rettsaken mot RiksTV. TONO er tilkjent saksomkostninger på til sammen 7,3 millioner kroner. – Dommen er en opphavsrettslig milepæl med stor betydning for rettighetshaverne, og ikke bare på musikkområdet, sier adm. direktør i TONO, Cato Strøm.

Høyesterettsdommen fastslår at Riks TV AS foretar en tilgjengeliggjøring til offentligheten av musikkverk TONO forvalter etter åndsverkloven. Riks TV har dermed et ansvar for å klarere fremføringsrettighetene med TONO, og derigjennom TONOs 32 000 medlemmer og de mer enn 2,5 millioner rettighetshavere i andre land som er representert av TONO i det norske territoriet. TONO vil følge opp dommen overfor RiksTV med et økonomisk krav tilbake til 2009.

– Dommen er en opphavsrettslig milepæl med stor betydning for rettighetshaverne. TONO har nå vunnet saken i alle tre rettsinstanser, og alle dommer har vært enstemmige. Vi er svært lettet over en endelig avgjørelse på en lang rettstvist som har kostet mye penger og hvor dommen ville få stor betydning for fortolkningen av opphavsrett i en ny tid og med nye teknologiske løsninger, sier Strøm, som mener dommen også vil ha stor interesse utenfor Norges grenser.

Teknisk løsning ikke avgjørende
Den enstemmige dommen innebærer at Høyesterett ikke har vært i tvil om resultatet: Åndsverkloven § 3 pålegger den som tilgjengeliggjør opphavsrettslig beskyttet materiale en selvstendig plikt til å klarere fremføringen med rettighetshaver, og at dette omfatter enhver form for tilgjengeliggjøring.

– Høyesterett fastslår i dommen at den tekniske løsningen ikke er avgjørende. Riks TV har en selvstendig kommersiell rolle, og setter sammen et nytt audiovisuelt produkt i sine kanalpakker, og mottar betaling for innholdet i de programbærende signalene. Dermed gjør Riks TV programinnholdet tilgjengelig for allmennheten, og har med det et selvstendig ansvar for å klarere bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale. Det fremstår som godt i tråd med formålet etter åndsverkloven §3 at den som tilgjengeliggjør har en selvstendig plikt til å klarere, sier Strøm.

Svært ressurskrevende rettsvist
Det er en lang og kostbar rettstvist som nå er avgjort.

– Det er tankevekkende og bekymringsverdig at en rettstvist på opphavsrettens område skal ha en kostnad på mer enn syv millioner kroner, i tillegg til de mange hundrevis av timer vi internt i TONO har nedlagt i denne saken helt tilbake til 2012. De færreste organisasjoner vil våge å gå inn i et slikt søksmål når man vet hvor store ressurser det vil kreve av både tid og penger. Det bekymrer meg på vegne av opphavsrettsområdet generelt, sier Strøm.

Les dommen her (link til domstol.no)

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer mer enn 32 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For mer informasjon
Cato Strøm, adm. direktør, e-post: [email protected], mobil: 922 16 319
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef, e-post. [email protected], mob. 909 65 254

 

 

 

Rekordoppslutning om TONOs Forlagsforum

I dag inviterte TONO igjen norske musikkforlag til Forlagsforum. – Svært verdifullt og viktig, sier Medlemssjef i TONO, Jan Espen Storo.
Jan Espen Storo, Medlemssjef i TONO, åpner TONOs Forlagsforum 2018.

En bransjetung forsamling tok plass i TONOs kantine i dag ettermiddag. Med 30 representanter for 20 musikkforlag, var det rekordoppslutning om TONOs andre forlagsforum 2018.

–  Svært verdifullt og viktig, mener TONOs medlemssjef, Jan Espen Storo.

Forlagene samles hos TONO to ganger i året for en faglig oppdatering. TONO deler relevant informasjon med forlagene, før det åpnes for spørsmål.

To typer medlemmer

I likhet med TONO jobber musikkforlag med å forvalte sine medlemmers rettigheter i musikkverk. Forlagene kan gjøre en rekke administrative oppgaver på vegne av sine rettighetshavere. Ofte registrerer de verk i, og mottar vederlag fra, TONO. Det er heller ikke uvanlig at et musikkforlag har opphavsrett i verk. Derfor kan de også være TONO-medlemmer, til tross for at de ikke er enkeltindivider.

– Forlagsmedlemmene er veldig viktige for TONO. De hjelper opphavere å skape store økonomiske verdier. Det er verdifullt for oss å ha en møteplass der vi kan både informere og lytte til hverandre, forteller Storo.

Mange av musikkforlagene er organisert i gruppeforeningen Musikkforleggerne. Les mer om musikkforlag på deres hjemmeside.

TONO avregner 96,1 millioner

TONO avregner nå 96,1 millioner kroner til TONO-medlemmer og utenlandske rettighetshavere i årets siste ordinære kvartalsavregning. Området som gir mest i avregning til TONOs medlemmer denne gangen er bruk av musikken deres i utlandet.

Av de 96,1 millioner kroner TONO nå avregner i desember går 53,7 millioner kroner til TONOs medlemmer, penger som utbetales fra TONO i dag. 40,3 millioner kroner går til rettighetshavere i utlandet, med utbetaling om to uker. Videre er det reservert 2,1 millioner kroner for uidentifiserte rettighetshavere og – musikkverk, uanmeldte musikkverk, ikke-medlemmer, samt omtvistede rettigheter. Alle TONO-medlemmer som har fått avregnet penger har i dag mottatt avregningsbrev fra TONO på e-post om dette.

Store tall
Det avregnes TONO-penger på totalt 340 000 musikkverk til i alt 125 000 rettighetshavere, hvorav 17 000 er TONO-medlemmer. Det største avregningsområdet samlet, for både norske og utenlandske opphavere, er radio. Området som gir mest uttelling for TONOs medlemmer denne gangen er likevel utenlandsinntekter, med totalt 16 millioner kroner.  Det er verdt å merke seg at «On demand»-tjenester har passert radio som det største inntektsområdet for TONOs medlemmer i utlandet.

Avregningen inneholder denne gangen de følgende områder:

  • Urfremføring i 2017 (radio, tv, konsert)
  • Fremføringer på norsk radio og TV i 2. kvartal 2018
  • NRKs programspiller på nrk.no for 2017
  • TV2 Sumo for 2017
  • Netflix for 1. kvartal 2018
  • Google Play VoD for 2. kvartal 2018
  • Altibox for 2. halvår 2017
  • Spotify for april og mai i 2018
  • Tidal for juni og juli i 2018
  • Apple Music for 4. kvartal 2017 og 1. kvartal 2018
  • Fysisk salg av CD, DVD etc og audiovisuell synkronisering
  • Fremføringer av TONO-repertoar i utlandet (radio, tv, konserter, streamingtjenester etc)
  • Diverse etteravregninger, direkteavregninger og reguleringer

TONOs medlemmer kan logge seg på Mitt TONO for å se en oversikt over avregninger og annen relevant informasjon for medlemsforholdet.

Er du medlem med spørsmål om din avregning?
Kontakt medlemsservice på telefon 22 05 72 80 eller [email protected].

For mediehenvendelser:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef, e-post. [email protected], mob. 909 65 254