TONO er medlem av Balansekunst-nettverket, og minner med dette om at du kan ringe Balansekunst sin rådgivningstelefon helt gratis dersom du er blitt utsatt for seksuell trakassering i kulturlivet.
Balansekunst består av mer enn 60 kunst- og kulturorganisasjoner som sammen arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Ett av tiltakene derfra er etableringen av en rådgivningstelefon i samarbeid med advokatene Graasvold & Stenvaag. Dersom du er blitt utsatt for seksuell trakassering kan du ring dit og få veiledning i saken, og hvordan den kan håndteres videre. Alle henvendelser behandles fortrolig, og er åpen for alle som er tilknyttet Balansekunst sine medlemsorganisasjoner, eller som er enkeltmedlem i Balansekunst. Å bli medlem er også gratis.Telefonnummeret til tjenesten er 940 87 929, og besvares tirsdager og torsdager i tidsrommet kl. 12-15.
Skriver du musikk sammen med låtskrivere og komponister fra, og bosatt i, andre land? Trenger du å bygge et internasjonalt nettverk? Skal du spille konserter i utlandet? Svarte du ja på ett av disse spørsmålene bør du være oppmerksom på Music Norway sin reisetilskuddsordning.
Mange av TONOs medlemmer har øynene rettet mot utlandet. Er du blant disse bør du være oppmerksom på at det finnes ordninger som kan være til nytte for deg. Music Norways reisetilskuddsordning er en slik.
Støtte til å delta i et internasjonalt marked
Denne reisetilskuddsordningen skal bidra til at profesjonelle (de som i hovedsak lever av sitt musikalske virke) norske utøvere og opphavere innen alle sjangre skal kunne delta aktivt i et internasjonalt marked. Formålet er å øke etterspørselen, markedsverdien og nettverket til norske utøvere og opphavere internasjonalt.
Det kan søkes om reise-, visa- og oppholdsutgifter innenfor områdene konserter/turné, møtevirksomhet og co-writes.
Søknadsfrister:
Ordningen har fire søknadsfrister i løpet av året, basert på når prosjektene har oppstart:
1. mars (for prosjekter som starter etter fristen) 1. juni (for prosjekter som starter etter fristen) 1. september (for prosjekter som starter etter fristen) 1. desember (for prosjekter som starter etter fristen)
Er du god på å lage redaksjonelt innhold i form av tekst og video, flink med kommunikasjonsarbeid i sosiale medier og interessert i musikk? Da vil vi gjerne høre fra deg.
TONO gir tillatelse til offentlig bruk av musikk, og utbetaler TONO-vederlag til komponister, låtskrivere, sangtekstforfattere og musikkforlag i inn- og utland når musikken deres brukes. Nå ønsker vi å styrke vårt kommunikasjonsarbeid med en økt satsing på redaksjonelt innhold, og er på jakt etter en digital innholdsprodusent som vil være med å sette våre ambisjoner ut i livet.
Arbeidsoppgaver:
Produksjon av redaksjonelt innhold i form av tekst, video og foto til våre nettsider og sosiale medier-kanaler – fra idé til ferdig redigert sluttprodukt
Ansvar for TONOs nyhetsbrev til ulike interessentgrupper
Noe produksjon av brosjyrer og annet markedsmateriell
Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper:
Kommunikasjonsfaglig eller journalistisk utdanning
Minimum 3-5 års erfaring med kommunikasjonsarbeid og redaksjonell innholdsproduksjon
Kunne finne gode saker og skrive leseverdige artikler
Kunne fortelle gode historier i videoformat, gjøre filmopptak, redigere og publisere.
Beherske Adobe Photoshop, Adobe Premiere Pro eller tilsvarende videoredigeringsprogrammer
Evne til å arbeide selvstendig og effektivt, men også ha forståelse for at resultater skapes i fellesskap
Du bør være positiv, utadvendt, uredd, målbevisst og proaktiv
Vi tilbyr:
Et engasjert og godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer
En kreativ og spennende stilling
Gode betingelser for den rette kandidaten
TONO er en IA-bedrift
Søknad med CV sendes elektronisk til [email protected] innen 8. september.
Har du spørsmål vedrørende stillingen, vennligst ta kontakt med kommunikasjonssjef Willy Martinsen ([email protected]/909 65 254) eller HR-ansvarlig Janne Sievers ([email protected]/957 60 286).
EU-parlamentet stemte i dag mot et komiteforslag til nytt opphavsrettsdirektiv. Dermed går det mot ny avstemning i parlamentet i september. – Vi er skuffet over dagens resultat, men slaget er langt ifra tapt, sier Cato Strøm, adm. direktør i TONO.
– Den eksisterende teksten som det i dag ble stemt over ville ha pålagt selskapene bak de store, brukergenererte plattformene å inngå lisensavtaler med rettighetshaverne, implementere verktøy for å ivareta opphavsretten, og å dele av inntektene med skaperne bak det innholdet som genererer verdier for tjenestene. Vi er skuffet over dagens resultat, fordi hvis det hadde blitt vedtatt ville den grove ubalansen i det digitale markedet langt på vei ha vært løst en gang for alle, sier Cato Strøm.
– Selv om resultatet er skuffende gir dette det kreative og kunstneriske Europa nye muligheter til å skape forståelse for nødvendigheten av å oppdatere opphavsretten til det 21. århundret, og til å motbevise de feilaktige fremstillinger som har kommet fra opphavsrettsmotstandere og tech-selskaper de siste ukene. De har kalt artikkel 13 et angrep på ytringsfriheten, sensur og en trussel mot internett slik vi kjenner dette, noe som er langt fra sannheten. Ingen er mer opptatt av ytringsfrihet enn opphaverne, som baserer hele sin yrkesutøvelse på den. Dette handler om å etablere ordninger som vil bety at opphavernes opphavsrett respekteres også av store tech-selskaper og at opphaverne vil få betalt en anstendig andel av de økonomiske resultater deres musikk skaper for selskapene bak de brukergenererte tjenestene, forteller han.
Etter dagens resultat fortsetter arbeidet med opphavsrettsreformen frem til den nye avstemningen i september.
– Dagens avstemning kan tyde på at mange medlemmer av parlamentet ikke følte seg klare for å stemme over denne prinsipielt svært viktige saken. Vi ser nå frem til diskusjonen i parlamentet i september, og har forventninger til at et flertall av parlamentet da vil se nødvendigheten av å utarbeide et direktiv som vil skape en rettferdig internettøkonomi for opphaverne, sier Strøm.
TONOs administrerende direktør Cato Strøm oppsummerer første halvår 2018 – og ønsker TONOs medlemmer en riktig god sommer.
Når «hele Norge» står på terskelen til fellesferie, vet vi i TONO at mange av våre medlemmer vil tilbringe juli måned med å skape ny musikk, og for mange betyr ordet «festivalsommer» noe helt annet enn for det norske konsertpublikummet. TONOs medlemsservice vil naturligvis være bemannet gjennom hele sommeren, så om du trenger å komme i kontakt med oss så er det folk her til å hjelpe dere.
EUs arbeid med nytt opphavsrettsdirektiv i kritisk fase
Vi står midt oppe i en av de viktigste opphavsrettslige kampene i Europa på mange tiår. Den 20. juni stemte en klar majoritet av medlemmene i EU-parlamentets juridiske komité «JURI» ja til den foreslåtte ordlyden i artikkel 13 i det nye opphavsrettsdirektivet som EU arbeider med.
Artikkel 13 slår fast at brukergenererte plattformer som Facebook og YouTube skal holdes ansvarlig for det kunstneriske og kreative innholdet som lastes opp, deles og konsumeres på tjenestene. Når vi vet at 52 prosent av Facebooks inntekter kommer fra kunstnerisk og kreativt innhold (Roland Berger-rapporten 2015) uten at inntektene deles med dem som har skapt det vil de beslutninger som nå tas i EU kunne ha stor betydning for TONOs medlemmer og deres kolleger i verden for øvrig i den digitale økonomien i årene fremover.
Tross positivt resultat i JURI-komiteen er det fortsatt en lang vei å gå før jubelen forhåpentligvis kan slippes løs. Motstanden fra tech-industrien er kraftfull etter avstemmingen i forrige uke. De har mobilisert med massiv kraft overfor EU-parlamentets medlemmer frem mot neste avstemming. Denne finner sted i EU-parlamentet i begynnelsen av juli, før arbeidet med direktivet fortsetter utover høsten. Gjennom Gesac, de europeiske forvaltningsselskapenes lobbyorganisasjon i Brüssel, har vi gjort, og gjør fortsatt mye, for at EU-parlamentets politikere skal forstå at artikkel 13 dreier seg om rettferdighet for musikkskaperne og andre rettighetshavergrupperinger i den digitale økonomien.
Cato Strøm (foto: Caroline Roka)
Ny norsk åndsverklov
Første halvår 2018 har også vært preget av en viktig kamp på opphavsrettens område i Norge. I mai vedtok Stortinget en ny åndsverklov. TONO er jevnt over godt fornøyde med resultatet. Vi håper og tror den nye åndsverkloven vil bidra til å styrke rettighetshavernes stilling. Mer om dette her: https://www.tono.no/andsverklov-vedtatt-stortinget/
Viktig sak i Høyesterett denne høsten
Det blir flere kamper også til høsten. I oktober skal Høyesterett avgjøre hvorvidt RiksTV skal ha et selvstendig ansvar for tilgjengeliggjøring av musikkverk. TONO har vunnet saken i både Tingretten og Lagmannsretten og vi ser frem til å få en endelig avklaring på spørsmålet som har versert mange år i rettssystemet.
Stipender
Men om kampene er mange og harde, så er det også mye å glede seg over. TONO har våren 2017 delt ut totalt 12 millioner kroner i stipender, fordelt på ca 10,8 millioner kroner under det ordinære TONO-stipendet og ca 1,2 millioner kroner til Unge Talenter. Fra de mange tilbakemeldingene vi får vet vi at stipendordningene settes stor pris på, og vi gleder oss over de prosjekter som oppstår som følge av stipendene.
Gode 2017-resultater
Vi gleder oss også over at vi i mai kunne offentliggjøre et godt resultat for 2017. Resultat til fordeling til rettighetshavere var på hele 568 millioner kroner, en økning på 27 prosent fra 2016. Særlig gledelig er det å se at utenlandsinntektene øker kraftig, og at tendensen ser ut til å fortsette for 2018. I løpet av de siste tre årene er utenlandsinntektene fordoblet, samtidig som antallet TONO-medlemmer som får utenlandsavregning har hatt en økning på 65 prosent. Besøk denne siden for en grafisk oppsummering: https://www.tono.no/kort-og-godt-om-tono-2017/
TONO er 90 år
Avslutningsvis har jeg lyst til nevne at det 27. november år har gått 90 år siden TONO ble etablert i 1928. Vi har i denne sammenhengen laget et jubileumsmagasin som du kan lese på tono.no. Jeg tør driste meg til å foreslå at dette magasinet kan være god sommerlektyre. Du finner det ved å klikke på dette bildet:
Musikkforleggerne fordeler Kopinorvederlag for kopiering av trykte norske musikkverk. Det er vedtatt av årets utbetaling vil basere seg på fjorårets prosentfordeling. Nye musikkforlag som ikke har vært med på ordningen tidligere og de forlag som eventuelt har hatt en stor økning i grunnlaget for fordeling i 2017 bør passe på å lese dette.
Foreningen Musikkforleggerne, som også har plasser i TONOs styre og utvalg, er medlem i Kopinor, og har ansvaret for forvaltning og fordeling av Kopinorvederlaget som skal tilfalle norske musikkforlag.
Fjorårets modell videreføres
Musikkforleggernes styre nedsatte i 2017 et utvalg for å evaluere ordningen og for å eventuelt foreslå ny fordelingsmodell. Det ble ikke enighet om ny modell innen årets utdeling, noe som resulterte i at årsmøtet vedtok at fjorårets utbetaling skal danne grunnlag for utbetalingen også i 2018. Dette betyr at fjorårets prosent av totalvederlaget brukes på årets vederlagssum, som er på 7 014 197 kroner. Dette blir utbetalt i disse dager. Vederlag på under 500 kroner blir utbetalt når samlede vederlag er på over 500 kroner.
Nye musikkforlag kan søke
Nedenfor er tidligere modell beskrevet, slik at nye musikkforlag som ikke er med i ordningen per i dag kan sende inn grunnlag for å være med. Dersom det er forlag som har hatt en stor økning i deres grunnlag for fordeling i 2017 sammenliknet 2016, som var grunnlaget for fjorårets utbetaling, gi beskjed til Musikkforleggerne, og så vil dette bli behandlet som et krav som vil bli utbetalt fra reserverte midler. Det samme gjelder for nye forlag.
Frist for å sende inn informasjon om dette samt skjemaer fra nye musikkforlag er 1.september.
Beskrivelse av modellen
«Vi er avhengig av fullmakter og rapporter for å kunne fordele vederlag, og dersom dette ikke sendes inn vil vi ikke kunne fordele vederlag til deres forlag.
Vederlag fra kopiering er hovedsakelig kollektive vederlag. Det finnes kun statistisk materiale som gir opprinnelsesland for utgivelse og opphaver – men ikke hvilket verk som er kopiert.
Hvem kan motta vederlag? Norskregistrerte musikkforlag som er hjemmehørende i Norge. Mottakere av vederlag deles opp i to grupper ( Utgiverforlag og Rettighetsforlag):
Utgiverforlag (Forlag som utgir noter) Vederlag avregnes på grunnlag av innrapportert informasjon om noteutgivelser:
Rettighetsforlag Vederlag avregnes på grunnlag av innrapportert informasjon om verk utgitt på noter, samt på grunnlag av Norsk Hovedavregning i TONO: Her må det leveres følgende skjemaer:
Korps- og kirkeområdet For vederlaget fra korps gjøres det en fordeling basert på selvangivelse for verk, og totalt antall utgivelser mens fra kirkeområdet gjøres det en fordeling basert på en prosentuell andel av verksmasse. Dette kan rapporteres inn pr. mail til: [email protected]
Medlemskap i Musikkforleggerne er ingen betingelse for å kunne søke. For spørsmål, kontakt Musikkforleggerne på Tlf: 95 13 48 00. E-post: [email protected]
Kopivederlag til norske musikkforlag Musikkforleggerne har hvert år ansvaret for å fordele vederlag for kopiering av trykte norske musikkverk fra Kopinor, , til norske musikkforlag. I år utbetales vederlaget basert på fjorårets prosentfordeling. Dersom du er et nytt musikkforlag og ikke har vært med i ordningen tidligere, eller har hatt en stor økning i grunnlaget for fordeling i 2017, gå inn her for mer info om hva du skal gjøre:»
EU-parlamentet skal nå stemme over den viktigste lovendringen for komponister, låtskrivere og sangtekstforfattere på flere tiår. Gi din støtte til opphaverne ved å skrive under på makeinternetfair.eu.
I løpet av den første uken i juli skal Europaparlamentet stemme over utkastet til nytt opphavsrettsdirektiv. Dette vil ha store konsekvenser for alle som komponerer musikk og skriver sangtekster.
Utkastet til nytt opphavsrettsdirektiv vil gi rettferdig betaling til de som lager musikk når musikken deres brukes på de store digitale plattformene, eksempelvis YouTube, som i dag betaler svært lite til de som har skrevet musikken.
De rettighetene millioner av musikkskapere verden over har i Europa vil bli styrket hvis det nåværende utkastet til nytt direktiv blir implementert. Direktivet vil også danne presedens for andre land i verden, og således ha betydning for opphavere verden over.
Motarbeides av tech-selskaper og anti-opphavsrettsgrupper
Dessverre er kampen langt i fra over. Tech-selskaper og anti-opphavsrettsgrupper gjør nå alt de kan for å ødelegge for de som lager musikk. De har igangsatt en stor kampanje som basert på feilinformasjon forsøker å svekke opphavernes rettigheter ved å fremstille betaling til opphaverne som sensur og en trussel mot ytringsfriheten.
Vi er i ferd med å nå absolutt siste fase i dette viktige lovgivningsarbeidet, og det er helt avgjørende at musikkskapere og -elskere verden over nå gir sin støtte.
Om du ennå ikke har skrevet under på oppropet for komponistene, låtskriverne og sangtekstforfatterne, så gjør det nå ved å skrive under på Makeinternetfair.eu.
EU-parlamentets JURI-komite stemte i går over det nye opphavsrettsdirektivets artikkel 13, som fastslår at leverandører av store brukergenererte plattformer og tjenester skal ha et ansvar for at det beskyttede kunstneriske og kreative innholdet i tjenestene er klarert. – Vi er takknemlige og glade for at avstemmingen gikk i rettighetshavernes favør, sier adm.dir i TONO, Cato Strøm.
Europeiske kunstnergrupper, deriblant musikkskapere, har i årevis kjempet for at EU skal løse problemet med at deres kunst skaper enorme inntekter for de brukergenererte tjenestene uten at en rettmessig og rettferdig andel av inntektene kommer tilbake til dem. Nå ser det ut til at kunstnerne omsider blir hørt.
EU-parlamentets JURI-komite stemte i går over artikkel 13, og et klart flertall i komiteen stemte i kunstnernes favør. Dermed ligger det nå an til at tjenester som Facebook og YouTube vil få en forpliktelse på seg til å etterleve grunnleggende opphavsrettslige prinsipper. De vil nå pålegges å måtte sikre seg at tillatelse til bruk er innhentet fra rettighetshavere, inkludert TONO, for bruken av deres musikk. Dette vil igjen bidra til å skape sårt tiltrengt balanse i den enorme digitale økonomien på dette området. Tjenestene vil måtte betale TONO og andre rettighetshaverorganisasjoner et rettmessig og rimelig vederlag for bruken av beskyttet musikk i deres tjenester.
– Avstemmingen var svært positiv for rettighetshaverne, som fikk gjennomslag for stort sett alt. Det gjenstår fortsatt en del forhandlinger, men vi er nå svært nære et resultat. JURI-komiteens avstemming signaliserer en positiv utvikling i lovarbeidet for rettighetshaversiden. Vi har lagt mye arbeid ned i dette, og arbeidet fortsetter frem mot den endelige avstemmingen i EU-parlamentet i Strasbourg 4. og 5. juli, forteller Strøm.
YouTube Music og YouTube Premium er lansert i Norge. Tjenestene er lisensiert av TONO.
YouTube Music er en musikkstrømmingstjeneste hvor brukerne kan finne originale sanger, album, spillelister, artistradioer og musikkvideoer i tillegg til innhold brukerne av tjenesten har lastet opp. Brukerne kan velge mellom en reklamefinansiert versjon eller å abonnere på YouTube Music Premium for 99 kroner per måned.
YouTube Premium tilsvarer den reklamefinansierte versjonen av tjenesten, men brukerne slipper her reklamen samt at tjenesten har en offlinefunksjon hvor brukere kan laste ned videoer. Premium gir også tilgang til YouTube Music Premium, og koster 119 kroner per måned.
YouTube-avtale med TONO ble underskrevet allerede for ett år siden.
– YouTube er, som vi alle vet, en av verdens mest brukte medieplattformer. Vi tror derfor også at sjansene er store for at mange vil bli abonnenter på de nye YouTube-tjenestene. TONO gleder seg over alle tjenester som ønsker å bruke vårt repertoar, og avtalen TONO har med Google for disse tjenestene vil gi inntekter til våre medlemmer. Vi ønsker YouTube lykke til, sier avdelingsdirektør for Online Media, Inger Elise Mey.
– Ikke vent på inspirasjon. Sett av tid og jobb fram ting. Da kan det være at både inspirasjon og kreativitet slår følge og blir med på reisen, sier Eigil Berg om låtskriving. Nå er han ute med den første soloplata på syv år.
Foruten ferdigstillelsen av de tjue nye låtene på det aktuelle dobbelt-albumet «Nye spor» har de syv årene siden forrige soloalbum vært aktive år i musikkens tjeneste. Berg skrev alle låtene til New Jordal Swingers sitt siste album «11 sanger» (2014), han har levert nytt stoff til artister som Trond Granlund, Åse Kleveland og Svein Finjarn, han har levert bestillingsverk, gitt konserter rundt om i landet og reist i Rikskonsertenes regi i et samarbeid som også bragte ham bak pianoet på scenen i Mexico.
Dobbeltalbum
Når Eigil Berg nå slipper nytt album har det gått 50 år siden han for første gang hadde låter med på en LP-utgivelse. Han begynte å markere seg for alvor fra 1971 med New Jordal Swingers, som per i dag har gitt ut mer enn 60 album og singler som til sammen har solgt i mer enn en million eksemplarer. Bandet er fortsatt aktive på konsertfronten, blant annet med en utsolgt konsert i Olavshallen i Trondheim i april. Berg har også gjennom årene gitt ut en rekke album under eget navn. Med dobbeltalbumet «Nye Spor» presenterer Berg tjue nye låter, hvor han selv har skrevet all musikken mens Ingvar Hovland og Terje Nordby har bidratt med tekster, i tillegg til Eigil selv.
– Jeg bruker gjerne litt tid når jeg skriver låter, men jeg satt i fjor med et knippe jeg mente fortjente å bli utgitt, sier Berg, og i fjor høst tok han dem med i studio: – Jeg begynte i NRK med tekniker Øystein Halvorsen, deretter i Amper Tone Studio med Bård Ingebrigtsen og til slutt i Urban Studio med Jock Loveband. De fleste av studioene jeg brukte har flygel, noe mange nå ikke tar seg råd til, forteller Berg.
Med seg hadde han et knippe musikere fra øverste hylle: Rune Arnesen på trommer, Geir Sundstøl på gitar og marxofon, Jørun Bøgeberg på bass, David Wallumrød og Lasse Hafreager på tangenter og Terje Gewelt på kontrabass. Arne Ertnæs var også med og Frode Alnæs bidro på «Vis vaktene hjem». Mix gjorde Berg sammen med Bård Ingebrigtsen.
– Vi vet jo stort sett hva vi driver med
Albumet, som har vært tilgjengelig fra 18. mai, har fått rosende omtale blant annet i Dagsavisen og hos musikkblogger Erik Valebrokk. Dagbladet anbefalte albumet «fra en rockens nestor» med sluttordene «Solid er bare fornavnet!» Anmelderne bruker ord som «låtskriverkunst» og Eigil omtales som «en nasjonalskatt».
– Gjør det noe med deg å få slik omtale?
– Det er nok lettere å ta av hvis du blir geniforklart eller blir satt av plateselskap eller management til å erobre verden når du er veldig ung. Anmelderi handler jo om synsing, det er det mange nok eksempler på. Når det er sagt, er det jo selvsagt alltid hyggelig med gode anmeldelser, særlig fra anmeldere du selv respekterer og setter høyt. Men ikke alle er der. Vi vet jo stort sett hva vi driver med.
Foto: Helge Jørgensen
– Hvem skriver du for?
– Jeg lager musikk jeg selv synes er bra, og hvis jeg får til noe jeg selv synes er bra nok til å spille inn og utgi, har jeg jo erfart at også andre der ute kan dele min oppfatning. Om det er veldig mange eller ikke fullt så mange spiller liten rolle. Jeg har noen salgstroféer på veggen fra før av. Hvis musikken min klarer å røre ved andre, er jeg evig takknemlig. Jeg hadde ansvaret for en konsert i Oslo i fjor til minne om musikken til Chuck Berry og var fast bestemt på å fordele 23 Berry-klassikere på solistene, men jeg valgte helt bevisst å utelate Berry’s eneste nr. 1-hit gjennom hele karrieren, en dum liten grisevise kalt «My Ding-A-Ling». Rock’ens største anthem «Johnny B. Goode» nådde 8. plass på listene, og den middelmådige tullesangen gikk til topps. Hva gir’u meg? Du må følge hjertet ditt når du skriver. Da skal du se at du også kan nå inn til andres hjerter, om du topper salgslister eller ikke.
– La deg inspirere av mangfold, og ikke vent på inspirasjon
– Du har lang erfaring som låtskriver, og du har derfor kanskje noen gode råd til andre og kanskje særlig yngre låtskrivere?
– Fri deg fra strenge sjangerbåser. Ikke la deg lede av musikkpolitiet. Hør på mye forskjellig og la deg inspirere av mangfoldet. Min gode venn Sigurd Køhn sa en gang at vi er vel den siste generasjon autodidakte. Ray Charles kunne sin jazz og sin Quincy Jones, men hadde en oppriktig kjærlighet for countrymusikken via oppvekstens Grand Ole Opry på radioen. John Coltrane spilte fra Sound of Music og Miles Davis fra Cindy Lauper. Min store låtskriverhelt Jimmy Webb var hoffleverandør til countryartisten Glen Campbell, men skrev også «The Moon’s A Harsh Mistress» som åpner Toneff og Dobrogosz’ «Farytales». Jeg vurderte en gang å kalle et album «Men er det rock?» for å komme musikkpolitiet i forkant. Det var skandale og skjellsord da Stravinskij presenterte «Vårofferet» i 1913. 40 år senere elsket de store massene «West Side Story» av Stravinskijs elev Bernstein. Blodfan som jeg har vært et langt liv av Bernsteins «West Side», var det interessant da jeg mange år senere registrerte påvirkningen av det Stravinskij lagde skandale med drøyt 40 år tidligere. Vær åpen for mangfoldet. Når jeg i likhet med mine lavmælte helter Randy Newman og til og med Cohen blir sjangerplassert i rock, er ingen av oss beslektet med Satyricon og Metallica. Som pop kan vi heller ikke konkurrere med Marcus og Martinus, så det kan være trøblete å båse i sjangre. Kall det musikk. Og ikke vent at inspirasjon og kreativitet bare skal dukke opp helt av seg selv. Fint de gangene de gjør det, men du må jo sette av tid og jobbe fram ting også. Da kan det nok være at både inspirasjon og kreativitet slår følge og blir med på reisen.
