MED KJEDSOMHET SOM DØDSFIENDE

Jakob Glans gjør alt for å fange publikums oppmerksomhet i konsertopplevelsen. Da er det faktisk bedre at musikken er ubrukelig enn uinteressant.

• Nytt

 / 12/12/2025 / Kristian Dugstad

Hva får en komponist til å bruke skinnjakker som slagverksinstrument og blande emo-estetikk med koral tradisjon? For Jakob Glans handler alt om å unngå det han mener er den største trusselen mot kunst: likegyldighet.

Han skriver musikk for å holde publikum våkne, til stede og i bevegelse.

– Kjedelig er det verste jeg vet. Jeg foretrekker at noe er skikkelig dårlig fremfor uinteressant, sier han.

Glans’ musikalske bakgrunn er en sammensatt reise. Han vokste opp med metall og elgitar, samtidig som han gikk hyppig i Operaen i Oslo. Den kombinasjonen av rå energi og klassisk formspråk skulle senere bli et av hans varemerker.

Et gjennombrudd kom da han som tenåring hørte Stravinskijs Vårofferet.

– Det sprengte alle ideer jeg hadde om hva musikk kunne være. Jeg forsto at den intensiteten jeg lette etter i metall, fantes også, og kanskje enda sterkere, i orkestermusikken.

På skolen fikk han tilgang til notasjonsprogrammer som gjorde det mulig å skrive musikk han ikke selv kunne spille.

– Det var helt uvurderlig. Jeg skjønte at jeg kunne komponere for hva som helst, ikke bare gitar.

Derfra gikk veien til Toneheim folkehøgskole, videre til komposisjonsstudier i Göteborg og som Erasmus-student i Warszawa. Siden 2021 har han levd av å komponere.

ET KUNSTNERISK PROSJEKT MOT LIKEGYLDIGHET

Glans’ musikk er kjent for høy energi, raske tempi, brutale kontraster og en teatralsk lekelyst som like gjerne henter fra metall som fra humor og performative grep.

– Jeg vil underholde og engasjere. Det får man egentlig ikke lov til å si som samtidskomponist. Men musikalsk narrativ og publikumsopplevelse er helt sentralt for meg.

Han beskriver arbeidet sitt som en kamp mot det middelmådige.

– Hvis du får tre menn til å slå på en skinnjakke med trommestikker, vet du at det også har en humoristisk effekt. Jeg bruker overraskelser hele tiden. Alt handler om å holde på publikums oppmerksomhet.

Det samme perspektivet ligger bak hans fascinasjon for samtidsmusikkens sjangerfrihet.

– Det finnes nesten ingen begrensninger. Det viktigste er at musikken er skrevet av én person til andre som fremfører den. Alt annet er åpent.

BLOODSHOTEYES REQUIEM: ET MØTE MELLOM EMO, METALL OG SJELEMESSE

Til vanlig bor Glans store deler av året i Warszawa, men han har nylig tilbrakt to intensive uker i Oslo i forbindelse med fremføringen av bloodshotEyes Requiem. Verket, skrevet for mannskor, akkordeon, perkusjon, elgitar, bygger på tekst og musikalske fragmenter etterlatt av Geir Barstad, kjent fra YouTube-kanalen «metalrr5».

– Jeg ble veldig beveget av historien hans og ordene han etterlot seg. Jeg måtte få familiens godkjenning før jeg kunne gå videre. Da det var i orden, begynte verket å ta form.

Musikalsk står verket i et mer emosjonelt univers enn mye av Glans’ tidligere produksjon.

– Musikkens idiom er preget av emo-band og det Geir selv hørte på. Det er samtidsmusikk, men med et tydelig emosjonelt avtrykk.

Under urfremføringen ble også Barstads egen elgitar benyttet.

– Det føltes riktig. Dette arbeidet handler om å møte en historie på alvor, ikke kommentere den på avstand.

SAMTIDSMUSIKK I NORGE I 2025

Samtidsmusikken i Norge står bredere enn mange tror, mener Glans.

– Det er mer åpenhet nå enn tidligere. Du kan skrive tonalt eller atonalt og alt imellom. Før var det en større forventning knyttet til at samtidsmusikk skulle være ekstremt eksperimentell.

Publikumstallene varierer, men han mener at kvaliteten i miljøet er høy.

– Det skjer masse. Veldig mye. Og Norge er et av få steder der det faktisk går an å leve av dette. I Polen, der jeg bor mye av tiden, er vilkårene helt annerledes.

Glans peker også på samtidsmusikkens rolle i å drive hele det musikalske økosystemet fremover.

– De mest eksperimentelle ideene har ofte startet her, lenge før de dukker opp i popen. Elektronisk musikk er et godt eksempel. Mange former for klubbmusikk hadde ikke eksistert uten eksperimenterende komponister.

OG FINNES DET ET PUBLIKUM?

Han har et enkelt svar:

– Mitt publikum er alle med et fnugg av interesse og nysgjerrighet. Du trenger ikke forstå alt. Du må bare være villig til å være der i øyeblikket.