Møt gruppeforeningene

I TONOs styre og andre utvalg er tre ulike organisasjoner representert, i tillegg til fri plasser der det også kan sitte uavhengige medlemmer. Her kan du lese litt om Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne.

Det er vanskelig å komme utenom gruppeforeningene Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne når vi nå oppsummerer TONOs 90-årige historie. Disse tre fag- og interesseorganisasjonene har vært med å prege TONO gjennom mange tiår.

Bidrar med kompetanse

Norsk Komponistforening ble stiftet i 1917, Norsk Musikkforleggerforening i 1936 og Norsk Schlagerkomponistforening – i dag NOPA – i 1937. Disse er tungt engasjert i det strategiske og styrende arbeidet i TONO, og besitter verv i alle organer. De siste årene har TONOs organer i tillegg hatt såkalte «fri plasser», som også er åpne for TONO-medlemmer som ikke er medlemmer av foreningene.

– De ansatte i administrasjonen er fagfolk innen ulike deler av forvaltning, men i de styrende utvalg sitter det komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Det tilfører selskapet uvurderlig kompetanse, sier underdirektør i TONO, Svein Korshamn.

Men organisasjonene lever også sine egne liv uavhengig av TONO. For der TONO er et forvaltningsselskap, er organisasjonene fag- og interesseorganisasjoner, som muliggjør helt andre typer tiltak og aktiviteter enn TONO kan gjøre.

Norsk Komponistforening

Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening.
Foto: Renate Madsen

Norsk Komponistforening arbeider for å fremme bruk av norsk musikk i alle former og uttrykk, og har en hovedoppgave i å styrke de kulturpolitiske rammevilkårene for alle som skaper musikk i Norge. Det gjør blant annet foreningen gjennom politisk arbeid, og gjennom informasjonsarbeid om alt fra opphavsrett, likestilling, til bredden av norsk musikk. I det daglige arbeidet bistår foreningen opphavere med juridisk og profesjonell råd-givning, og har dessuten et bredt utvalg faglige tilbud til komponister, som kurs, workshops og seminarer. Organisasjonen har også støtteordninger, hvor de fleste av dem er åpne for alle TONOs medlemmer.

– Norsk Komponistforening er jo stolte av å ha etablert TONO i 1928, og av at vi har vært med og styre og bygge organisasjonen gjennom 90 år. Vår forening og TONO lever tett sammen, hvor vi bidrar til å sikre opphavernes perspektiv i TONOs drift og virke, og hvor vi, på lik linje med NOPA og Musikkforleggerne, utfyller en supplerende funksjon til TONO, sier Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening og nestleder i TONOs styre.

 

NOPA

Ingrid Kindem, styreleder i NOPA.
Foto: Anne Valeur

NOPA arbeider for å fremme norsk skapende tonekunst, norske musikkverk og sanglyrikk, styrke faglige felles-skap, skape møteplasser og arbeide for komponister og tekstforfattere sine kunstneriske og økonomiske interesser. NOPA har fokus på å løfte frem det norske repertoaret i alle sjangre og musikalske uttrykksformer. De arbeider for gode rammevilkår for norsk musikk, både politisk og i samarbeid med andre musikk- og kunstnerorganisasjoner. NOPA støtter faglige forum, paneldebatter, låtskrivercamper, tilbyr rådgivning, kontraktsmaler, og har tre arbeidsboliger i utlandet, hvorav en leilighet i Berlin kan benyttes av alle TONO-medlemmer innenfor populærmusikkfeltet. Organisasjonen har også stipend- og prosjektstøtteordninger.

– TONO og gruppeforeningene kjemper alle for opphavsretten. Men vi gjør mye TONO ikke kan gjøre, for eksempel å kjempe for høyere norskandel i radio og TV. Der er TONOs hender mer bundet, ettersom selskapet er forpliktet gjennom internasjonale gjensidighetsavtaler til å behandle alt repertoar likt, sier styreleder i NOPA Ingrid Kindem, som også er styreleder i TONO.

 

Musikkforleggerne

Kai Robøle, styreleder i Musikkforleggerne.
Foto: Caroline Roka

Musikkforleggerne har 39 norske forlag som medlemmer. Organisasjonen arbeider for å gi norske musikkforlag gode forutsetninger for å skape en bærekraftig musikkbransje. Dette inkluderer arbeid for best mulig lovverk, standardavtaler, bransjenormer og holdninger i samfunnet. Musikkforleggerne tilbyr rådgivning vedrørende forlags- og rettighetsspørsmål og har også faglige fora for sine medlemmer. Organisasjonen etablerte Musikkforleggerprisen i 2015, blant annet for å skape økt synlighet omkring norske opphavere og musikkforlag.

– Vi bidrar til et helhetsperspektiv i TONOs styre og øvrige organer. En av våre fanesaker er å beholde norske rettigheter på norske hender gjennom å være med å løfte frem nye norske talenter med tilknytning til norske musikkforlag og TONO. Dette er grunnleggende for å skape vekst i norsk musikkbransje generelt, og en forutsetning for å skape verdier gjennom eksport. TONO og gruppeforeningene utgjør en naturlig helhet som sammen arbeider for å bidra til dette, sier styreleder i Musikkforleggerne, Kai Robøle, som også er styremedlem i TONO.

Kulturelle midler

TONOs første lover fra 1928 definerte at det skulle avsettes midler til et «understøttelsesfond for norske komponister og deres efterlatte». Dette var forløperen til dagens kulturelle midler. TONOs vedtekter §58 fastslår i dag at TONO skal gjøre inntil 10 prosent fradrag i avregningene til kulturelle midler. Disse midlene fordeles med 1/3 til stipender, mens de resterende 2/3 går til «fremme av nasjonale musikkulturelle formål» gjennom gruppeforeningene. Dette fordeles med 50 prosent til NOPA, 40 prosent til Norsk Komponistforening og 10 prosent til Musikkforleggerne. Organisasjonene rapporterer hvert år til styret og årsmøtet hvordan de kulturelle midlene blir forvaltet, og TONOs kontrollkomite utfører hvert år kontroll med bruken av midlene.

– De aller fleste forvaltningsselskaper i verden har ordninger med kulturelle midler. TONOs kulturelle midler brukes til arbeid for opphavsretten og de øvrige rammebetingelser for skapere. Organisasjonene ivaretar viktige oppgaver til nytte for fellesskapet og de kulturelle midlene bidrar dermed til å utføre en viktig del av TONOs virksomhet, avslutter Korshamn.