Fotograf Sara Berglund (picturebysara.com)
Fotograf Sara Berglund (picturebysara.com) © Sara Berglund

Nord- og umesamisk møtes i ny låt fra Katarina Barruk

Bylarm-aktuelle Katarina Barruk er ute med singelen Jïmmatje, med ISÁK i dag. Språk og kultur er viktig for Barruks musikk: – Jeg lager samisk pop, og ikke pop som tilfeldigvis er samisk.

Hvem er Katarina Barruk, og hvorfor skal vi høre på deg?
Jeg er en umesamisk artist og låtskriver som brenner for min kultur, språk og som elsker å lage musikk.

Man skal nok høre på meg av samme anledning til at man skal høre på musikk man ikke har hørt før. Det er vel for å få et nytt perspektiv som kan gjøre en smartere og være med å berike en.

Hva er den musikalske bakgrunnen din?
Jeg har sunget så lenge jeg kan huske. Alltid visst at jeg ville jobbe med musikk. Jeg husker at jeg pleide og skrive låter da jeg var kjempeliten, kanskje sånn åtte år. Så skrev jeg alltid ned teksten og så etter noen dager husket jeg ikke melodien. Det var i 12-13 års alderen jeg begynte og skrive musikk hjemme ved pianoet og faktiske kunne huske melodiene. Da jeg var 16 flyttet jeg hjemmefra for å gå på musikkvideregående. I 2012 blei jeg utnevnt som årets samiske artist. Etter jeg sluttet på videregående har jeg egentlig jobbet med musikk. Jeg har fått mye erfaring gjennom og være med på mange forskjellige prosjekter gjennom årene. Og jeg føler egentlig at jeg lært gjennom og jobbe. 

Du er aktuelle med ny musikk – singelen Jïmmatje. Kan du fortelle litt om låta?
Jïmmatje er umesamisk for underlig og merkelig og det fanger egentlig ganske bra den følelsen som skjøt gjennom kroppen og som var startskuddet til hele låten.

Temaet i singelen for meg handler blant annet om intuisjon. Egentlig om kvinnelig intuisjon. Og om de sterke bånd som vi får til andre mennesker når vi bygger relasjoner. Det er iblant som at man kan ha kontakt med den andre personen gjennom intuisjon, en slags annen dimensjon. Jeg var ute etter en slags synthsound så da måtte bare produsenten min Arnljot Nordvik fram med synthen. Så har vi prøvd gjøre det mer organisk med akustiske trommer, kontrabass og gitar. Jeg er utrolig glad for at ISÁK ville være med på låten. Det betyr veldig mye for meg og jeg er stolt over å kunne presentere en låt der umesamisk og nordsamisk står sterkt sammen.

Som opphavsrettsorganisasjon er vi i TONO naturlig nok veldig opptatt av låtskriving. Hvordan skriver du musikk?
Jeg skriver ganske mye musikk alene med utgangspunkt i en følelse, en melodisk idé og en enkel akkordprogresjon. I blant rundt tematikk som jeg har jobba med og gjort research rundt. Jeg skriver også musikk sammen med andre, f.eks i mitt band. Det er en prosess jeg liker veldig godt. Fra at vi får en idé på øvingslokalet til at den blir en ferdig produksjon.

Det beste er når jeg får satt av tid til å jobbe konsentrert med å skrive musikk. Dessverre er det alt for sjeldent på grunn av administrering som følger med ved å være uavhengig artist.

Foto: Sara Berglund

Hva inspirerer deg? Hvilke tematikker opptar deg?
Ulike sinnstemninger og energier er egentlig mye av det som inspirerer meg. Jeg har merket det når jeg både lytter og og lager musikk. At det er viktig for meg å forsterke kjernen og energien. At jeg ofte prøver å ta med publikum til mitt emosjonelle univers. Jeg er også inspirert av ulike plasser eller spesifikke hendelser. Jeg liker og stoppe opp vid ett bruddstykke av et minne å transportera meg tilbake dit.

Du slipper album i slutten av oktober. Hvordan har arbeidet med dette vært, og hva kan du si om plata?
Åj. Det her føles som et sånt stort spørsmål. For meg har det vært en stor jobb. Jeg er så glad for mine produsenter og mitt band. Uten dem vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. De har liksom hengt med på mine idéer og gjort musikken mye bedre. Albumet er litt som et tilbakeblikk i tid der jeg bare ærlig og nakent ventilerer ulike saker for at jeg skal skulle kunne leve på en måte.

De siste årene har vi sett noe som må kunne kalles en renessanse for samisk musikk, og samiskspråklige låter tar sin plass på hitlister. Hvordan opplever du denne utviklingen?
Det spørsmålet får jeg ofte og noen ganger føles det på en måte rart. Jeg opplever at vi uansett alltid har vært her og gjort vår greie. Men med tanke på hvordan situasjonen har vært med nasjonenes og kirkens innstilling til vår kultur og ikke minst joiken så har det kanskje blitt en renessanse. Det er jo sånn at det finnes samiske artister og kunstnere som har kjempet og gjort slik at vi har kommet dit vi er i dag. Det er noe jeg som samisk artist i dag er takknemlig for og fortsetter kjempe for hver dag. For det er virkelig ingen selvfølge at vi skal ha en plass på hitlister. Det kreves fortsatt hardt arbeid for å overbevise kommersielle kanaler om hvorfor samiskspråklig musikk med høy kvalitet også fortjener å bli lista.

Hvor sentralt er det for deg at musikken din er nettopp på samisk? Vil du selv si at du lager samisk pop, eller pop som tilfeldigvis er på samisk?
Det er veldig sentralt. Jeg kan jo selvfølgelig lage musikk på hvilket språk jeg vil, men ettersom at grunnen i mitt musikervirke kommer mye fra hvem jeg er så blir det jo derfor på samisk. Jeg skulle absolutt sagt at jeg har gjort samisk pop og ikke pop som tilfeldigvis er samisk. Språket og musikken er så viktige bestanddeler i mitt liv. Derimot ikke at jeg gjør pop. Neste gang jeg lager musikk kan det bli noe annet, men det er helt sikkert at umessamisken fortsatt vil bli sterkt representert.

Hvor bevisst er du på rollen som komponist og sangtekstforfatter, og opphavsretten din?
Veldig bevisst vil jeg si. Det er en av de beste greiene med å faktisk være komponist og tekstforfatter, at opphavsretten er sterkt beskyttet. Det er viktig å vite for det er fort gjort å støte på endel merkelige greier når mennesker vil gjøre business på musikk. Jeg er nøye med å passe på mine egne rettigheter. Jeg gir ikke bort mine rettigheter til noen som ikke har vært med på å lage musikken og er bevisst på hvordan jeg deler rettigheter med medkomponister og arrangører.

Foto: Sara Berglund

I forbindelse med plateslippet legger du ut på Skandinavia-turne, men utålmodige publikummere kan tjuvstarte i Oslo neste uke. Der spiller du to konserter, blant annet under Bylarm fredag 15. september. Hva kan publikum vente seg?
En stund hvor jeg og bandet kommer til å gi alt. Det blir både vokalimpro og poplåter til sammen med min fine kollega og venn Anna Leijonhielm som gjør visuals. Jeg håper på å kunne gi en stund der man som lytter kan puste og være fri. Vi har også forberedt en overraskelse som jeg er veldig stolt av.

Hva betyr konserter og møtet med et levende publikum for deg?
Vedlig mye. Det er egentlig publikum som gjør det mulig for meg å ha en jobb. Og en jobb som jeg elsker. Tenk å være så heldig at mennesker kommer for å høre på meg. Å få muligheten til å kunne være med på å gi en opplevelse som faktisk kan prege lytteren på en eller annen måte gjør jo det hele mer meningsfullt og da vil man jo bare fortsette å spille. Nesten all jobb jeg gjør etter at låtskriverprosessen er ferdig er jo for å få mulighet til å møte publikum.

Hva er det morsomste eller rareste du har opplevd ute på tur?
Haha, åj. Vi har en turné som vi kaller for ¨the big black hole tour¨. Say no more hehe. Det starta med at vi skulle ha urpremiere på noe skikkelig ambient musikk også kom ikke Arnljots, gitaristens pedalbrett fram. Flyet var forsinket så det var rett på scenen uten lydprøve. Dere kan jo tenke dere hvordan konserten ble. Også slutta det med at Christo, vår kontrabassist, ikke kom seg hjem med bassen. Det viste seg at absolutt ingen av flyene som gikk derfra kunne frakte en kontrabass.

Hva er karrierehøydepunktet så langt?
Jeg har ikke tenkt så mye på det. Prøver å fokusere på det jeg synes er viktig til tross for at det kan  være vanskelig iblant. Å gjøre musikk og ikke karriere. Å komme tilbake til det som virkelig betyr noe for meg. Å være rota til jorden og kjærligheten. De fine tingene som jeg husker er har delt med mine musikerkolleger en vårdag i øvingslokalet der alt sitter og vi skriver en bra låt sammen. Jeg er stolt over at så dyktige musikere vil jobbe med meg. Det er et høydepunkt i seg selv.

Kan du dele dine største musikkopplevelser som lyttere?
Jeg var på MUNCH nylig og hørte på Angel Bat Dawid. Det var så sjukt fett. Beste konsertopplevelsen jeg har hatt på lenge.

En annen som har gitt meg verdifulle musikkopplevelser er joikeren Sara-Helén Persson. Hun er tradisjonell joiker fra det umesamiske området og det har varmet enormt i mitt hjerte å få høre min joiketradisjon og mitt språk de gangene jeg har hørt henne joike. Det er noe som gir meg inspirasjon og noe å se opp til.

Gi oss et lyttetips: Norsk musikk du hører mye på om dagen?
Akkurat nå hører jeg en del på låten ‘När solen’ av Johanna-Adele Jüssi. Jeg hørte dem spille på Khartoum for en stund siden og akkurat det låten gjorde meg rørt.