Norsk samtidsmusikk blomstrer

To norske komponister skal fremføres under World Music Days 2019. Den 100 år gamle festivalen for internasjonal samtidsmusikk begynner i Estland i dag. – Det norske miljøet bare blomstrer og blomstrer, sier komponist Jan Martin Smørdal.

Tekst: Kristian Dugstad.
Foto øverst: Jan Martin Smørdals «All Play» fremført i New York 2016. Fotograf Steven Pisano.

– Det er en vanvittig bredde av spennende og rar musikk, og et utrolig fruktbart miljø i Norge i dag, sier komponist Jan Martin Smørdal om norsk miljø for samtidsmusikk.

World Music Days (WMD) organiseres av The International Society for Contemporary Music (ISCM) og er en arena for samtidsmusikk fra hele verden. Festivalen har blitt arrangert siden 1923, og finner sted i forskjellige byer hvert år. I 1953 og 1990 ble WMD arrangert i Oslo.

Festivalen begynner torsdag 2. mai og varer til og med fredag 10. mai. I løpet av den neste uken skal verk av de norske komponistene Kristine Tjøgersen og Jan Martin Smørdal fremføres i Tallinn i Estland.

– Det er en fin arena for å møte nye folk. Jeg har allerede instruert ensemblet som skal fremføre verket, så når jeg reiser ned på mandag er det bare for å kose meg, forteller Smørdal.

Organisasjonen nyMusikk er den norske seksjonen av ISCM og nominerer hvert år norske verk til WMD. Kandidatene blir så vurdert av ISCMs jury. Norge representeres alltid med ett verk, men i 2019 er det altså to norske komponister som er plukket ut.

Visuell musikk

Komponistene Smørdal og Tjøgersen kjenner hverandre godt, og spiller sammen i det Spellemannbelønte samtidsorkesteret Ensemble neoN. Smørdals komposisjon, All Play, ble urfremført av nettopp Ensemble neoN, med Tjøgersen på klarinett.

– All Play er skrevet rundt et videoopptak av gitaristen Daniel Meyer Grønvold som gjør en slags støyimprovisasjon. Det er både høylytt og poetisk, med elgitar og forsterker. Ensemblet både reproduserer lydene fra opptredenen, og setter stumme videopartier i relieff. Stykket fremstår på mange måter som en gitarkonsert, forteller Smørdal.

Bruken av video er enda en ting de to komponistene har til felles. Kristine Tjøgersens verk, Mistérios Do Corpo, som ble urfremført av Ardittikvartetten, er en hyllest til den brasilianske Jazzkomponisten Hermeto Pascoal. Ved hjelp av en strykekvartett har hun skapt ny lyd til et videoopptak av Pascoals originalverk med samme navn. Strykerne tonesetter Pascoals bevegelser, mens han bokstavelig talt spiller på sin egen kropp.

– Jeg har ikke brukt hans originale lyd, men skapt min egen lydlige verden som bryter med våre forventninger. Jeg har alltid syntes forventninger til lyd er veldig spennende; tenk om man står opp en dag, og alle lydene har blitt helt annerledes! Det er et tankeeksperiment jeg har gjort siden jeg var liten, og verket er en videreføring, sier Tjøgersen.

Hun forteller at hun tidligere har gjort tilsvarende prosjekter med både Glamrock- og Bollywood-video.

– Det skjer utrolig mye på den eksperimentelle musikkscenen i Oslo for tiden, forteller komponist Kristine Tjøgersen. Foto: Frederic Boudin.

Lytt til det ukjente

Som samtidskomponist kan det være utfordrende å nå ut til et stort publikum. Slik er det kanskje i enda større grad i Norge, enn andre steder i Europa.

– Holder du en konsert i Tyskland blir du anmeldt i en eller flere aviser og spilt på radio. Den generelle kunnskapen er en annen enn her hjemme. Men selv om allmenninteressen for denne typen ny musikk er betydelig større i andre land, opplever jeg at den stadig vokser her i Norge, forteller Tjøgersen.

Også Smørdal mener å kunne se klare forskjeller mellom publikummet i Norge og det kontinentale Europa.

– I land som Tyskland og Frankrike blir det å følge med på kunstneriske strømmer sett på som noe med adskillig større verdi enn her i landet, forteller han.

Det kan være vanskelig å spekulere i hva denne forskjellen skyldes. Tjøgersen vil i første omgang at folk skal tørre å gå ukjente musikkuttrykk i møte.

– Jeg tror mange i Norge ikke går på konserter med ny musikk fordi de er redde for å ikke forstå den. Det er synd, for det er nettopp gjennom å åpne opp og utfordre seg selv at man kan oppleve en ny forståelse for lyd og den lydverdenen vi er omgitt av.

Her kan du se Kristine Tjøgersens Mistérios do Corpo. Saken fortsetter under videoen.

Gullalder

Samtidsmusikk omtales i liten grad i norske medier, men det er ikke fordi den ikke finnes. Ønsker man å utfordre seg selv musikalsk, har Oslo og Norge mye å by på.

– Det skjer utrolig mye på den eksperimentelle musikkscenen i hovedstaden, og det er så mange gode og inspirerende musikere. Både i jazz, samtidsmusikk og alt midt imellom. Ofte er det flere konserter jeg vil gå på samme dag, og det kan være vanskelig å velge. Det er nesten en slags gullalder, forteller Tjøgersen

Den samme følelsen har Jan Martin Smørdal. Det er også klare fordeler med å bo og arbeidet med samtidsmusikk i Norge.

– Det bare blomstrer og blomstrer. Det er en vanvittig bredde av spennende og rar musikk, og et utrolig fruktbart miljø i Norge i dag. Mye av årsaken til dette tror jeg er at det faktisk er økonomisk mulig å gjennomføre prosjekter her til lands – heldigvis, og forhåpentligvis videre.

Her kan du se Jan Martin Smørdals All Play fremført av Ensemble neoN.