gesacsurveyjpg

Ny undersøkelse viser skjevheter i musikkstrømmeøkonomien

Politiske tiltak på EU-nivå kan være nødvendig for å rette opp i skjevheter og svakheter i musikkstrømmeøkonomien, konkluderer en ny og omfattende undersøkelse som er utført på oppdrag av GESAC, de kollektive forvaltningsorganisasjonenes talerør i Brüssel. – Det er nødvendig å styrke komponistene og sangtekstforfatternes posisjon i strømmeøkonomien, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.

Komponistene, sangtekstforfatterne og deres kollektive forvaltningsselskaper danner grunnlaget for strømmetjenestenes tilbud til musikklytterne, men tross sterk vekst i strømmeøkonomien må mye gjøres før rettighetshaverne blir rettferdig kompensert.

Rapporten «Study on the place and role of authors and composers in the European music streaming market”, ble lansert under en pressekonferanse i Brüssel i går.


Det er musikkbransjeanalytikeren og journalisten Emmanuel Legrand som har utført undersøkelsen på oppdrag fra GESAC.  Som grunnlag for rapporten er det tatt i bruk eksisterende markedsanalyser og undersøkelser, og det er gjort dybdeintervjuer med ledende folk innen musikkteknologiselskaper, blant de som skaper musikken og andre deler av musikkbransjen.

Behov for en mer rettferdig økonomi for musikkskaperne

Undersøkelsen identifiserer og analyserer hovedårsakene til hvorfor det voksende strømmemarkedet ikke klarer å skape tilstrekkelige inntekter for musikkskaperne, og hvilke dynamikker som hindrer dem i å oppnå en mer bærekraftig vekst og posisjon i markedet, samt hvilke løsninger disse kan møtes med.

– Vi kan ikke lenger akseptere en økonomisk modell som, til tross for en eksponensiell økning i brukere og tilbud, ikke er i stand til å kompensere skaperne på riktig måte. De samlede inntektene må økes og vi må adressere de systemiske ubalansene og dysfunksjonene i de digitale nettjenestene, slik at komponister og sangtekstforfattere i sterkere grad kan få nyte godt av fremgangen i dette voksende markedet, sier Gernot Graninger, som er president i GESAC og administrerende direktør i TONOs østerrikske søsterselskap AKM og AustroMechana.

Fra pressekonferansen i Brüssel 28. september. F.v. Véronique Desbrosses fra GESAC, Emmauel Legrand som har utført undersøkelsen, Tobias Holzmüller fra tyske GEMA og David El Sayegh fra franske SACEM. Opptak av pressekonferansen kan ses fra Gesacs nettsider, link lenger ned i saken.


Komponistene, sangtekstforfatterne og låtskriverne forfordeles

Musikkstrømming er blitt den dominerende måten å konsumere musikk på. Tjenestene har 524 millioner abonnenter, og den enorme veksten de har hatt har vært mulig på grunn av den verdi komponistene og sangtekstforfatterne og deres kollektive forvaltningsselskaper tilfører tjenestene – uten at de blir rettferdig kompensert.

Rapporten forteller at strømmetjenestene tar rundt 30 prosent av inntektene, plateselskapene og utøverne får rundt 55 prosent, mens bare cirka 15 prosent går til komponistene, sangtekstforfatterne og musikkforlagene. Prisene har stort sett stått stille siden 2006, og er dermed i praksis lavere i dag på grunn av inflasjon. Samtidig tilbyr tjenestene rabatterte familieløsninger og gratisabonnementer med reklame. Resultatet er at musikkens verdi har blitt lavere. Rapporten mener tiden er moden for å se på andre prismodeller.

– Det er viktig for TONO at de som skriver musikken og sangtekstene får sin rettmessige del av strømmeøkonomien. Mange spør seg om de som komponerer musikken og skriver sangtekstene ikke burde ha en større andel av strømmetjenestenes inntekter. TONO mener at betalingsviljen for musikk er større enn det brukerne betaler i dag, og at strømmetjenestene bør vurdere andre abonnementsmodeller der man for eksempel betaler mer om man strømmer mye, sier Inger Elise Mey, som er avdelingsdirektør for Online Media i TONO, og som også representerer TONO i Gesacs «Legal Expert Group».

TONO mener at betalingsviljen for musikk er større enn det brukerne betaler i dag, og at strømmetjenestene bør vurdere andre abonnementsmodeller der man for eksempel betaler mer om man strømmer mye, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for Online Media i TONO.

Få vinnere og mange tapere

Det pekes også på utfordringer som at strømming skaper få vinnere og mange tapere. 93 prosent av artistene har færre enn 1000 avspillinger og cirka 57 000 artister – av totalt 8 millioner – stod i mars 2020 for 90 prosent av musikken som strømmes. Algoritmer og de mest populære spillelistene er flaskehalser som sementerer dette mønsteret, og det kreves økt transparens rundt algoritmer og at kulturelt mangfold (sjanger, språk, musikkens opprinnelsesland m.m.) må fremmes. Det kan være nødvendig med politiske tiltak på EU-nivå for å sikre dette.

– Det er på tide at det digitale musikkmarkedet blir mer balansert og bærekraftig. De som skaper musikken som er kjernen i tjenestene må få sin rettmessige andel. Det er musikkskaperne og deres kollektive forvaltningsselskaper som gjør det mulig for strømmetjenestene å tilby brukerne tilgang til en massiv katalog av musikk på en strømlinjeformet og brukervennlig måte. De klarer imidlertid ikke å møte musikkskapernes forventninger når det gjelder økonomisk kompensasjon og anerkjennelse. Denne undersøkelsen gir europeiske, politiske beslutningstakere verdifull innsikt i markedet. Den gir også en konstruktiv fremgangsmåte mot et mer musikkskapervennlig og kulturelt mangfoldig økosystem innen musikkstrømming, sier daglig leder for GESAC, Véronique Desbrosses.

Bedre identifisering av opphavere og verk

Undersøkelsen peker også på at det er behov for bedre kreditering, bedre datakvalitet, at innspillingskoder (ISRC) og verkskoder (ISWC) kobles i tjenestene og at de får en sterkere forpliktelse til å rapportere – særlig de brukergenererte sosiale medier-plattformene.

Du kan lese hele undersøkelsen, et dokument som viser hovedkonklusjoner og et spørsmål og svar-dokument på GESAC sine nettsider: https://authorsocieties.eu/the-place-and-role-of-authors-and-composers-in-the-european-music-streaming-market/#more-66028

Om GESAC

GESAC representerer 32 kollektive forvaltningsselskaper i EU, Island, Norge og Sveits. Organisasjonen forsvarer og fremmer rettighetene til mer enn 1 million skapere og rettighetshavere innen områdene musikk, audio-visuelle verk, visuell kunst og litterære og dramatiske verk. Nettside: www.authorsocieties.eu

Om TONO:

TONO ble stiftet i 1928 og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av opphavere (komponister og sangtekstforfattere) og musikkforlag, og som på deres vegne forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i musikken de har skapt. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk for eksempel på radio, TV, internett, konsert og kino mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat videre til rettighetshavere i musikk som har blitt spilt offentlig. TONO har mer enn 37 000 medlemmer i Norge, men arbeider også for millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig. TONO gir musikkskapere et økonomisk grunnlag til å kunne skape ny musikk, og samler og forenkler lisensiering av beskyttet musikk overfor musikkbrukere. TONO omsatte i 2021 for 843,9 millioner kroner.

For mer informasjon

Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, willy.martinsen@tono.no, mob. 909 65 254
Véronique Desbrosses – daglig leder i GESAC, Veronique.Desbrosses@gesac.org, +32 2 511 44 ​​54