Sameflagg som vaier i vinden. Lavvo i bakgrunnen.
 © Magnus Ström/Scandinav / NTB

Opphavsrett til joik og leud

TONOs forvaltning har særregler for opphavsrett til joik. – Et viktig kulturavhengig aspekt ved samiske tradisjon, sier medlemssjef, Jan Espen Storo.

Opphavsretten beskytter alle som skaper musikkverk og andre åndsverk, og er grunnlaget for TONOs virksomhet.

Loga ášši sámegillii dás.

Retten til å eie sitt eget åndsverk har blitt kjempet frem gjennom århundrer, og TONO og andre opphavsrettsorganisasjoner fortsetter å slåss for at ikke dine rettigheter skal utvannes, hver eneste dag.

I et helt spesielt tilfelle finnes det imidlertid hensyn som gjør det nødvendig å fravike grunnprinsippet fordi det ikke er direkte overførbart til samisk kulturuttrykk og tradisjon.

– I samisk kulturtradisjon står joiken sentralt, men en joik er noe annet og noe mer enn en sang, forteller medlemssjef i TONO, Jan Espen Storo.

Det er nødvendig å tilpasse dette grunnprinsippet til samisk joiketradisjon som følger det immaterielle juridiske systemet som har sitt opphav fra samenes egen forståelse hva joik er og har alltid vært.

– Det at TONOs forvaltning legger til rette for joik betyr at samenes egen juridiske muntlige forvaltning møter forståelse, dette er svært viktig milepæl for joikens framtidige eksistens, sier Karen Anne Buljo, styreleder i Juoigiid Searvi, Joikernes Forening.

Menneskets musikalske navn

Joiken kan være en lydlig fremstilling av en gjenstand eller en person. Man sier da at joiken ikke handler om personen, men at man joiker personen.

– I samisk tradisjon tilhører slike personlige joiker den joikede, ikke den som komponerte joiken.  Dette skiller seg dermed fra opphavsretten for øvrig, forteller Storo.

En personjoik komponeres til et spesielt menneske med sin særegne karakter, slik kan man forklare at mennesket døpes med musikknavn. Noen får sitt første musikalske navn allerede som baby i komsen. Det har samene gjort fordi barnet skal kunne vokse seg sterk i de store slektssystemene.

– Vi kan enkelt si at personjoikene er personnumre som det samiske samfunnet har stor respekt for og man er veldig opptatt av at ingen misbruker hverandres personjoiker. Andre typer joiker som dyr og stedsnavn er felleseie, men de joikene har kollektiv kulturell betydning bla for opplæring i joik. Det er viktig for samisk kultur å ha joik i de forskjellige plattformene, forteller Buljo.

I TONOs forvaltning er det derfor tilrettelagt for at personlige joiker kan registreres med den joikede som rettighetshaver, under tre forutsetninger:

  1. Den som skrev joiken må bekrefte at joiken eies av, og skal registreres på, den joikede.
  2. Den joikede må være eller bli TONO-medlem
  3. Den personlige joiken må være fremført offentlig og kunne generere vederlag. Med offentlig mener vi alle steder der joiken tilgjengeliggjøres for offentligheten, som på konsert, radio, strømmetjeneste etc.

Denne særregelen benyttes i relativt liten grad, men er allikevel et viktig tradisjonsvern.

– Som Norges eneste forvaltingsselskap for opphavsrett til musikkverk er det tungtveiende for oss at vår fovaltning tar hensyn til dette særskilte og kulturavhengige aspektet ved den samiske joiketradisjonen, avslutter medlemssjef Jan Espen Storo.

Juoigiid Searvi (Joikernes forening) på besøk hos TONOs medlemsservice i 2021.