Opphavsrettens vaktbikkje

I 90 år har TONO kjempet opphavsrettens sak – i retten, i den offentlige debatt og i møte med ny teknologi.

– En kollega i vår amerikanske søsterorganisasjon sa til meg en gang at i et selskap som vårt, blir du enten kort eller så blir du der for livet. Jeg er i hvert fall fortsatt her, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.

Han begynte i TONO som ung jurist i 1983, og har vært administrerende direktør siden 1989.

– Jeg har spurt meg selv hva det er som driver meg. Er det musikken? Eller ideen bak TONO? Jeg har kommet til at det er ideen. Det vi jobber med i TONO gir stor mening, fortsetter han.

Siden starten i 1928 har TONO måttet forholde seg til et samfunn i enorm endring og teknologiutvikling. Fra de første radiosendingene til TV, vinylplaten og CD-en. Fra kringkastingsmonopol til mediemangfold og strømming.

På opphavernes side

Men det er én rød tråd som følger TONO fra 1928.

–  Vår historie handler hele tiden om én ting – nemlig å beskytte opphaverne og opphavsretten. Samtidig handler den også om å legge til rette for at det er gode vilkår for både å skape musikk og nyte musikk i Norge, sier Strøm.

Han fortsetter:

– Jobben vår, enkelt sagt, er å sørge for at komponistene får betalt det de fortjener, at deres rettigheter til verket er beskyttet og at rammevilkårene til enhver tid er så gunstige for opphaverne som mulig.

I løpet av mer enn 30 år i TONO har Strøm vært med på noen av de største omveltningene i norsk musikkhistorie.Det innebærer også noen av de tøffeste kampene TONO har kjempet.

Medieeksplosjon, ny teknologi og digitalisering

– Jeg begynte i TONO samtidig med en av de største brytningstidene i norsk mediehistorie. I 1982 sprakk nemlig NRKs mediemonopol. Teknologien var, også den gang, den store driveren. Med satellittsendinger ble det vanskelig å opprettholde det norske kringskastingsmonopolet som hadde vært navet i norsk musikk- og kulturformidling siden 1933. På få år fikk vi en
medieeksplosjon i Norge, som brakte med seg en rettighetskamp, men også bedre økonomiske vilkår for opphaverne, sier han. Gjennom hele TONOs historie har teknologien løpt foran. LP-platen, CD-en og internett er bare noen eksempler på ny teknologi som hver på sin måte endret måten vi konsumerer musikken. Og etterhvert som teknologiske nyvinninger har dukket opp, har TONO måttet være på pletten for å sikre at opphavernes interesser blir ivaretatt i den nye virkeligheten. Det betyr å sørge for at kartet – de juridiske rammebetingelsene – er tilpasset terrenget.

Forsvarer opphavsretten i retten

Mer enn én gang har det betydd rettsaker som har gått helt til Høyesterett. Både den såkalte «lenke-saken» mot Napster.no i 2005, Pirate Bay-saken mot Telenor i 2009 og den pågående saken mot RiksTV er eksempler på at TONO har gått rettens vei for å prøve prinsipielt viktige saker juridisk.

Sakene har dét til felles at de handler om å beskytte opphavernes rettigheter i møte med ny teknologi – og å holde distributører ansvarlig for det de deler eller gir tilgang til.

– Å prøve noe rettslig er enormt ressurskrevende. Mer enn den enkelte komponist har råd til.
Derfor må vi være der og ta fighten på prinsipielt viktige saker på vegne av alle opphaverne – og for de som kommer i fremtiden. Det er én av måtene å sørge for at vi til enhver tid har et juridisk fundament som er til opphavernes beste, forklarer Strøm.

Folkeopplysning

Men å sørge for at vi alltid har en god åndsverkslov, er også et spørsmål om løpende politisk påvirkning og folkeopplysning. Til tider med høy temperatur.

– Mange husker nok da sauen til Lars Sponheim ble stjålet av norske musikere i 2007. Det var en demonstrasjon av hva eiendomsrett er, og at den også gjelder det abstrakte – som musikk. Også var det kampanjen «Piracy is a crime» fra 2006. Det var mye mediestøy rundt det, men vi fikk satt fokus på et problem som man fort skulle se at gjaldt alle slags rettigheter i den digitaliserte verden. Nemlig: skal ikke opphaverne få betalt?

Strøm fortsetter:

– Resultatet av rettighetskampene i internetts barndom var at vi klarte å oppnå langvarig politisk og allmenn forståelse for at eiendomsrett gjelder også på nettet. Og at det ble etablert lovlige tjenester. ITunes var først ut, så kom de på løpende bånd, med Spotify som den mest kjente, sier han.

Han legger til at Norden har vært helt i front med å omfavne den lovlige måten å konsumere musikk digitalt, og han tror ikke det er tilfeldig at Spotify ble etablert i Sverige.

Tilpasningsdyktig 90-åring

Så hva er årsaken til at TONO og den kollektive forvaltningsmodellen har klart seg gjennom 90 år med politiske og teknologiske omveltninger?

– Darwinisme, filosoferer Strøm.
– Den som tilpasser seg, er den som overlever. Jeg tror vi hele veien har klart å være tilpasningsdyktige, og omfavne endringer. Det er jo det samme de som skaper musikk har gjort i alle år. De har alltid vært i forkant med å ta i bruk og utnytte nye teknologiske muligheter til kunstens beste.

Opphavsretten under press

TONO-direktøren mener opphavsretten stadig er under press. Derfor er TONOs rolle som vaktbikkje viktigere enn noen gang. Han tenker særlig på giganter som Facebook og Youtube som skjuler seg bak å være en «nøytral» plattform.

– Mer enn 50 prosent av Facebooks inntekter kommer fra kreativt og kunstnerisk innhold. Det er urimelig at de skal kunne gjøre dette uten å betale for seg. Men vi har tro på at denne problematikken vil adresseres gjennom et EU-direktiv i løpet av året. Jeg opplever også at det er politisk forståelse både i Norge og ute i verden for at disse kjempene skal holdes ansvarlig overfor rettighetshaverne, avslutter Strøm.