Polaris-samarbeid for fremtiden

De tre søsterselskapene Koda, Teosto og TONO har siden 2013 formalisert sitt samarbeid i selskapet POLARIS AS. – Samarbeidet ruster oss for fremtidens utfordringer, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.

De nordiske forvaltningsorganisasjonene har samarbeidet tett siden 1920-tallet. Det felles eierskapet av NCB, for lisensiering av mekaniske rettigheter og synkronisering, er et eksempel. Et annet er felles utvikling av systemer for verksdokumentasjon, rapportering og distribusjon, noe selskapene gjorde for første gang på 90-tallet. Samarbeidet har gjennom tiårene vært verdifullt for selskapene med tanke på kostnader, effektivitet og kompetansedeling.

Effektivitet, kostnadsreduksjon og kvalitetsheving

Fra 2007 ble samarbeidet mellom TONO og Koda tettere, særlig omkring felles rapporterings- og distribusjonssystemer. Med etableringen av Polaris Nordic i 2013 kom også Teosto inn som likeverdig partner, og systemene ble omdøpt til ulike Polaris-
navn.

– Samarbeidet gjennom Polaris Nordic har gitt oss økt effektivitet, reduserte kostnader og enda bedre kvalitet i det arbeidet vi gjør, fastslår administrendere direktør i TONO, Cato Strøm.

Cato Strøm. (Foto: Caroline Roka)

Polaris er merkbart til stede i arbeidshverdagen i TONO. Det jobbes med Polarisprosjekter i en rekke avdelinger, fra det overordnet strategiske til utvikling av nye systemer. Polaris Nordic er også én samlet kunde mot selskapet ICE, som er en felles leverandør av verksdokumentasjonssystemene som brukes av Koda, Teosto og TONO.

– Polaris Nordic sitt samarbeid med ICE Services i Berlin ble inngått i 2015, og er i utgangspunktet en femårig avtale om at ICE samler inn, oppdaterer og forsyner sine kunder med til enhver tid korrekt verksdokumentasjon. Dette er et helt nødvendig grunnlag for at avregningene skal være korrekte ned på verksnivå, forteller Strøm.

Polaris Future Lab

Polaris-samarbeidet handler ikke minst om fremtiden.

– Vi etablerte Polaris Future Lab i juni 2017. Dette er et felles utviklingsinitiativ hvor vi sammen tenker nytt om de eksisterende arbeidsprosessene i den kollektive forvaltningsmodellen. Det er uttrykk for betydelige ambisjoner hos de tre selskapene, forteller Strøm.

Prosjektet har identifisert nøkkelområder for å ta i bruk nye teknologier og utviklingsprosesser. Det har også vært jobbet med en konseptbyggingsfase for å identifisere utviklingsspor og mulige problemområder for prosjektet. Stikkordene er bruk av kunstig intelligens, maskinlæring og Design Thinking med agile metoder.

– Hva byr så fremtiden på for Polaris-selskapene?

– De kollektive forvaltningsselskapene utgjør en viktig del av det vi kan kalle musikkindustrien. Men vi møter sterk konkurranse. Kunder kan benytte frikjøpt musikk fra leverandører utenfor vår verden. Derfor må vi sørge for å være attraktive for rettighetshaverne også i fremtiden.

Strøm avslutter:

– Polaris-selskapene ligger langt fremme teknologisk, og vi har lykkes med å møte den digitale revolusjonen offensivt. Det har gitt gevinster for våre rettighets-
havere. Vi bidrar også til å gi forbrukere og samfunn lett tilgang til musikk, samtidig som brukere får klarert rettigheter på en effektiv måte. Polaris-samarbeidet har gjort oss alle sterkere.