Foto: Karoline Bjørnhei

Respektfull lek med tradisjon

Kajsa Baltos nye album «Buot eallá» har høstet lovord fra alle hold den siste uken. I skjæringspunktet mellom tradisjon og pop formidler den samiske artisten joik og nordsamiske tekster som du ikke trenger å forstå. Å føle er nok.

Navn: Kajsa Balto
Aktuell med: Buot Eallá (Album)
TONO-medlem siden:
2017

Hvem er du, Kajsa Balto?
Jeg er en samisk artist fra Oslo! Født og oppvokst her sørpå, med en mamma fra Dokka og pappa fra Karasjok, så jeg har både joik og gammaldans i bagasjen.

Kan du fortelle litt om den musikalske bakgrunnen din?
Jeg begynte å ta pianotimer som femåring og fortsatte med klassisk piano på musikklinja videregående. Også er jeg er vokst opp med i en familie hvor joik er en del av hverdagslivet, og da jeg ble mamma selv meldte plutselig behovet seg for å begynne å synge på samisk og videreføre joiken til mine egne barn.  Ellers må jeg trekke frem at det å ha gått Steinerskolen har vært veldig viktig for meg, for der fikk jeg mulighet til å utøve allerede fra 1. klasse.

Gratulerer med ditt andre album. Du slapp Buot Eallá for bare en uke siden, men medieoppmerksomheten og strålende anmeldelser har ikke latt vente på seg. Hvordan vil du selv beskrive albumet?
Takk! Albumet er en blanding av flere stiler, crossover med røtter i tradisjonell joik. Lydbildet har blitt veldig tight og poppa, og noe jeg synes fungerer godt i møte med den mer frie joiken. Jeg tenker det er gøy å leke med den kontrasten.

Du skriver på samisk og henter tydelige inspirasjoner fra samisk kulturtradisjon, men evner samtidig å skape noe nytt og eget. Hvor bevisst er du om balansegangen – Det tradisjonelle og det moderne?
Jeg er ganske bevisst på det. Jeg tenker at det er lov å leke seg med tradisjonelle uttrykk bare man gjør det med respekt og kunnskap. Også er det jo sånn jeg er som person også, jeg er ingen tradisjonell joiker og føler ikke jeg passer inn i et helt tradisjonelt format.

Foto: Karoline Bjørhei

Når man snakker om det samiske er det lett at tankene flykter nordover til spektakulær natur og langstrakte vidder. Men som så mange andre med samisk bakgrunn er du født og oppvokst på Oslo. Har dette påvirket din tilnærming til kulturen?
Ja, såklart. Å vokse opp som same utenfor de samiske kjerneområdene medfører jo en del utfordringer, særlig med tanke på språk. Det er ikke så mange naturlige arenaer man får brukt språket på her til daglig. Så da blir jo det norske veldig dominerende. Selvom faren min bare snakka samisk til meg så begynte jeg etterhvert å bare svare på norsk. Jeg forstår all nordsamisk men er usikker på å snakke selv. Og da faller man jo automatisk litt utenfor. Så jeg skal gjøre en innsats her nå altså, og begynne å snakke mer samisk. Alle må kaste seg uti og tørre og bruket språket hvis det skal holdes i live. Ellers vil jeg si at jeg har vært heldig på mange måter, som har fått vokse opp med levende samiske tradisjoner. Dette skyldes blant annet at vi har hytte i Karasjok, så jeg har fått være mye nordpå.

I forbindelse med albumslippet spilte du en nydelig direktesendt konsert fra Riksscenen på siden Brakkesyke 2020. Hvordan var responsen?
Takk, jo, jeg tror responsen var veldig bra. Har fått mange hyggelige meldinger. Vi var heldige for akkurat den dagen myknet restriksjonene litt opp, og vi fikk ha 40 mennesker i salen. Det føltes veldig fint!

Da har vi, som uunngåelig er, kommet inn på koronakrisen. Hvordan har situasjonen påvirket deg?
Vet du, situasjonen har jo såklart påvirket meg, men jeg er heldig og har et arbeidsstipend i bunnen. Så jeg er ikke blant de som er hardest økonomisk ramma av dette.

En pandemi er ikke nødvendigvis forenelig med vanlige aktiviteter i forbindelse med et albumslipp. Har du måtte avlyse konserter og legge om planer?
Ja, plateslippet ble jo veldig annerledes enn vi hadde tenkt. Slippturné må vente og alle festivaler vi skulle spilt på er jo avlyst, men jeg har trua på ting en gang må begynne å normalisere seg og håper vi får muligheten på nytt.

I en spesiell tid som denne, når vi minimerer sosial kontakt og kulturopplevelser er digitale – Kan det være et bakteppe hvor tradisjonsmusikk kan være med på å jorde oss? Minne oss på hva som er viktig?
Ja, kanskje det? Jeg har hvertfall fått tilbakemeldinger fra folk som opplever at joiken treffer noe i dem som de ikke helt var bevisste på. Jeg tenker hvertfall at det uansett har vært fint å utgi ny musikk i denne spesielle tiden, og har selv vært veldig glad for å oppdage nye utgivelser i denne perioden. Men jeg begynner å bli litt lei strømmekonserter nå altså, og gleder meg til å kunne oppleve musikk i det virkelige liv igjen og ikke bare gjennom en skjerm.

Hva fikk deg egentlig til å begynne å skrive musikk?
Den samiske familiebakgrunnen min er drivkraften min. Jeg har liksom et behov for å drive med dette som jeg ikke helt kan forklare. Jeg klarer bare ikke slutte med det liksom. Litt selvterapeutisk kanskje. Og nå som jeg har fått egne barn er det enda viktigere, jeg vil gjerne etterlate meg en arv som gjør barna mine oppmerksomme på hvor vi kommer fra. Litt svulstig kanskje, men det er altså ingen selvfølge at jeg kan synge på samisk i dag.

Foto: Karoline Bjørhei

Hvordan tilnærmer du deg skriveprosessen? Hender det at du tar utgangspunkt i tradisjonelle joiker eller melodier?
Ja, det er faktisk akkurat det som har vært utgangspunktet mitt. Jeg starta prosessen med å jobbe frem materiale til denne skiva ved å hente frem personjoiker fra min egen slekt. Oldemor sin joik er en av dem, det er er jo nå en tradisjonell joik som har blitt overlevert mellom generasjonene. Så ja, jeg tar ofte utgangspunkt i tradisjonelt materiale og omformer litt, legger til nye partier og lignende. Synes egentlig det er en lettere kreativ prosess enn å skrive noe helt selv fra bunnen av, men til denne skiva kom også mine egneskrevne låter som perler på en snor, så jeg antar at jeg hadde vel bare mye på hjertet denne gangen.

Språk er en sentral del av all kultur, og er med på å forme verdensoppfatningen vår. Opplever du at du tenker annerledes på samisk enn på norsk? Faller det seg mer naturlig å skrive om noen temaer enn andre?
Ja, det er hvertfall veldig fint å synge på samisk, for man kan få til for eksempel naturbeskrivelser som ikke finnes på norsk. «Buot eallá» betyr «alt lever» på nordsamisk, og referer til den gamle troen på at alt i naturen har sjel. Denne skiva handler jo om nettopp naturen, om å behandle og forvalte naturressurser med respekt, dele på naturens gaver og tenke på kommende generasjoner. Og da går jo språk og tema sammen som hånd i hanske.

Hvilke andre inspirasjonskilder har du?
Til dette albumet har tanta mi Haldis Balto vært en viktig inspirasjonskilde. Hun har skrevet ned mange slektsjoiker i et eget arkiv, og hun har så mye kunnskap om gamle tradisjoner. Så det var i stor grad samtalene jeg har hatt med henne som ga meg ideen til «buot eallá».

Foto: Karoline Bjørhei

Har du lagt planer for hva du skal gjøre så snart vi er tilbake i en normalsituasjon?
Både ja og nei. Akkurat nå føler jeg meg litt sånn i limbo, for det er så mange planer som er henger litt i løse lufta. Så jeg håper vi kan få avklart disse så fort hjulene begynner å rulle igjen. Også gleder jeg meg veldig til å kunne øve med bandet, i et ordentlig øvingslokale, med ordentlig lyd!

Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Tror jeg må svare at slippet av denne plata har vært et høydepunkt så langt.

Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Kanskje Nils Bech sin intimkonsert inne i James Turrell´s installasjon i Ekebergparken for et par år siden. Får fortsatt gåsehud av å tenke på det liksom.

Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Bare én? Ok. Da svarer jeg Morgonrode.

Les TONOs intervju med Helga Myhr fra Morgonrode her.