– Med riktig mikrofonplassering, blant annet inne i hornet, kunne vi høre hvordan instrumentet faktisk høres ut fra innsiden, forteller Mariam Gviniashvili. Foto: Margit R. Omholt
SLIK BLE VERKET TIL
Noen verk begynner med en melodi eller et tema. Sinter begynte med en idé om å la to ulike lydverdener møtes og gradvis smelte sammen.
/ 17/07/2026 / Kristian DugstadI verket Sinter er det ingen tydelig grense mellom komposisjon og improvisasjon, eller mellom det akustiske og det elektroniske. Verket utforsker hvordan ulike lydkilder kan smelte sammen uten å miste sin egenart.
Tittelen peker mot den samme ideen. Sintring er en prosess der materiale presses eller varmes sammen til en ny helhet uten å smelte helt. For komponistene ble begrepet en treffende beskrivelse av både arbeidsprosessen og det musikalske resultatet.
Vi ba Hild Sofie Tafjord og Mariam Gviniashvili fortelle historien om hvordan verket ble til.
Samarbeidet om Sinter fikk sin begynnelse da fløytist, komponist og kunstnerisk leder i nyMusikk, Bjørnar Habbestad, foreslo at Hild Sofie Tafjord og Mariam Gviniashvili skulle lage et verk sammen.
Hva var den første ideen eller impulsen bak Sinter?
– Da Bjørnar Habbestad spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe med Mariam, sa jeg umiddelbart ja. Jeg har jobbet med henne før i Lemur (Red.anm.: kvartett som spiller samtidsmusikk), og som både musiker og menneske er hun fantastisk. Utrolig presis og sterk i uttrykket, åpen for impulser og med en tydelig egen stemme, sier Tafjord.
For Gviniashvili var det heller ingen tvil om at dette var et prosjekt hun ønsket å være med på. Allerede før de to komponistene hadde begynt å arbeide sammen, begynte hun å forestille seg hvordan verket kunne låte.
– Min første tanke handlet om hvilken type lydverden vi ville skape: kraftfull og gjennomtrengende, men samtidig nyansert og sensuell.
Ideen om sammensmelting skulle etter hvert bli så sentral at den også ga verket navn.
Hva betyr tittelen Sinter, og hvorfor valgte dere akkurat det ordet?
– Sintring er prosessen med å komprimere og danne en solid masse av et materiale ved hjelp av varme eller trykk, uten å smelte materialet helt. Det innebærer en kornete, teksturert sammensmelting, forklarer Gviniashvili.
Begrepet beskriver ikke bare verket, men også måten de arbeidet på.
– Vi ønsket å smelte lydene sammen, samtidig som hvert element skulle forbli distinkt, tydelig og sterkt.
Selv om samarbeidet var tett, gjorde komponistene tidlig noen tydelige valg. Tafjord skulle arbeide akustisk, mens Gviniashvili skulle arbeide elektronisk.
Hvordan bygde dere opp lydbildet?
– På vårt første møte diskuterte vi form, komposisjonsprosess og hva som skulle være komponert og hva som skulle improviseres. Vi snakket også om hvordan hornet skulle mikkes opp, scenedesign, lysfarger og antrekk. Deretter spilte vi sammen for å kjenne på hvordan det var å improvisere med hverandre, forteller Gviniashvili.
Én opplevelse gjorde særlig inntrykk på henne.
– Jeg husker spesielt den første lydprøven på Blå. Med riktig mikrofonplassering, blant annet inne i hornet, kunne vi høre hvordan instrumentet faktisk høres ut fra innsiden. Resultatet var svært imponerende.
Arbeidsprosessen balanserte hele tiden mellom planlegging og spontanitet. Derfor ble også forholdet mellom komposisjon og improvisasjon et viktig element i verket.
Er Sinter et ferdig definert verk, eller rommer det improvisasjon?
– Verket følger en definert struktur. Enkelte deler er ferdig komponert og utføres med presisjon. I andre deler etablerer vi en bestemt tidsramme, intensitet, karakter og lydverden, hvor vi står fritt til å improvisere innenfor disse rammene, sier Gviniashvili.
For Tafjord er ikke improvisasjon og komposisjon nødvendigvis motsetninger.
– Et verk er en helhet. Lydbildet, strukturen, samspillet og det som oppstår mellom oss som skaper musikken er alle deler av komposisjonen.
Selv om Sinter allerede har blitt fremført flere ganger, opplever begge komponistene at prosjektet fortsatt er i utvikling.
Hva er det neste dere har lyst til å utforske i prosjektet?
– Det er en intens og kroppslig utfordring å spille akustisk sammen med prosessert og elektronisk lyd, særlig når det beveger seg inn i fortettede støyklandskap. Jeg kjente på en god frihet og styrke i møte med Mariam og hennes lydverden. Det utforsker jeg gjerne videre, sier Tafjord.
For Gviniashvili føles verket heller ikke ferdig utforsket.
– Sinter i seg selv ga mye rom for videre utforskning, noe vi definitivt vil vende tilbake til. Vi har allerede fått tilbud om å ta med stykket til nye steder. Det er fortsatt mer arbeid som gjenstår og flere fremføringer i vente, noe jeg virkelig ser frem til.
Vil du bruke musikk?
Kringkastere, konsertarrangører, strømmetjenester, caféer og andre virksomheter som ønsker å bruke musikk fra TONOs verdensrepertoar, kan gjøre det med lisens fra TONO. Virksomheter som bruker bakgrunnsmusikk (caféer, treningsentre m.m) får nå også Gramo-lisensen i samme avtale. Les mer på www.tono.no/kunder
Skriver du musikk?
Da kan du bli TONO-medlem og få TONO-utbetalinger når musikken din er spilt offentlig. Les mer om medlemskap her: www.tono.no/skapere