Slik ble låta til: “Back To Love”

Ingrid Olava kaller det “en vakker galskap”; det å tro fullt og fast på egen originalitet når man skriver enda en kjærlighetssang etter at millioner av artister har sunget “baby, baby, baby” før en.

 / 30/04/2015 /

“Back To Love” er en av de 11 sangene på Ingrid Olavas “Juliet’s Wishes”-album (Virgin/EMI, 2008). Tre år senere fikk låta fornyet liv da Steven van Zandt valgte den Lillehammer-fødte musikeren og låtskriveren til å fremføre den i Lilyhammer. Her forteller hun hvordan sangen fikk sitt liv.

Tekst: Kai Lofthus

Det er minst én ting til som er like sikkert som død og skatt, nemlig kjærlighetssanger, og at det alltid vil være låtskrivere som higer etter å komponere sin egen klassiker i den kategorien.

Da Ingrid Olava Brænd Eriksen vokste opp som tenåring på 90-tallet var det Celine Dion, Koserock og Love Song Collection som klisset til hitlistene. Et tiår senere kom hun selv med den inderlig vakre “Back To Love”, som problematiserer kjærligheten istedetfor å hylle den: “…Frustrated I feel, it’d tremble beneath your skin. I’ve grown tired of the fire, the desire I’m always drowning in. So I’m off to keep my distance. My minute of control.” Senere i teksten proklamerer hun at hun ikke vil gå tilbake til kjærligheten.

– Jeg skrev den for ti år siden, forteller Ingrid Olava og fortsetter:  – Da bodde jeg i de gule blokkene rett ved Vår Frelsers Gravlund i Westye Egebergs gate sammen med en venninne, og jeg skrev låta på elpianoet mitt i stua der. Jeg jobbet på MMI og i Radio Nova. Studiene hadde jeg droppet ut av. Jeg var veldig usikker på hvilken retning livet mitt skulle ta, og jeg spilte ikke i noe band, men jeg skrev likevel låter og spilte piano. Back to Love var vel et resultat av at jeg ble forelska i en fyr, og selv om det var gøy å være forelska så visste jeg ikke helt om jeg ville inn i et forhold. Ut ifra den ambivalensen oppsto sangen. Jeg husker ikke helt hvilke ord som dukket opp først. Antageligvis følte jeg meg veldig voksen og moden som problematiserte kjærligheten.

– Tok det lang tid å gjøre ferdig tekst og melodi, eller kom det lett til deg? Krevde den mange skisser underveis, eller ble den slik den var tenkt fra første stund?

– Akkurat denne sangen kom veldig av seg selv. Det er litt irriterende; den har jo en fin struktur, og likevel var det ganske så ubevisst fra min side. Vanligvis tar det lenger tid for meg å ferdigstille noe, men denne kom relativt ferdig ut. Jeg husker faktisk godt da jeg oppdaget den fine muligheten av å ta refrenget til dur, det høres nesten ut som sangen har modellering i refrenget, men det er bare Db-dur mot versets Fmoll.

– Hva kom først: Teksten eller melodien?

– De kom først sammen, som de nesten alltid gjør. Så jobber jeg med puslespillet, vekselvis med toner og ord til brikkene faller på plass. Jeg opplever det som viktig å ikke låse seg for tidlig, og heller la sangen dra deg med til stedet den vil. Det er fascinerende hvordan man får brukt hele seg. Det er jo uten tvil mange analytiske øvelser inne i bildet; hvordan ulike akkordforbindelser virker, hvilke gjennomgående toner jeg kan finne mens jeg arbeider med pianoakkompagnementet, hvor skjønnheten ligger og hvilke deler det skal være motstand i. Det er mye hjerneaktivitet, men magefølelsen må også virke. Plutselig kjenner du at det er sant, og da har det ikke noe å si hvorvidt det er en ”smart” eller ”dum” akkordrekke. Musikk er magisk sånn. En million mennesker har sunget ”Baby, baby, baby” før deg, men likevel tror man fullt og fast på egen originalitet i det øyeblikket. Det er en vakker galskap.

– Hva var dine arbeidsverktøy under komposisjonen?

– Jeg sitter alltid først ved pianoet. Som regel stopper det etter en stund, da må jeg ha flere ord for å dytte komposisjonen videre. Da skriver jeg litt på datamaskina og jobber kun med tekst. Så er det tilbake til pianoet igjen. Underveis tar jeg opp små snutter på en diktafon for ikke å glemme noe. Et av mine viktigste arbeidsverktøy er uten tvil samspillet mellom pianoet og sangen. Jeg var pianist før jeg var sangerinne, og det preges prosessen min av. Det føles alltid som sangene mine ”finnes” inne imellom tangentene et sted.

– Skilte prosessen for komposisjonen av denne låta seg fra hvordan du hadde jobbet ut dine foregående låter?

– Det er rart; jeg opplever låtskriving egentlig som at det aldri er den samme måten å jobbe på fra gang til gang, fordi man som menneske alltid er en litt annen enn dagen før. Verktøyene er kanskje de samme, men innholdet er stadig i endring.

Som låtskriver er Ingrid Olava signert til Waterfall, og har nytt godt av bransjens økte fokus på synkronisering av musikk og film/TV. I den første sesongavslutningen av Lilyhammer fremførte hun “Back To Love”, med Steven van Zandt som tilhører ved pianoet. Ifølge Ingrid Olava hadde han fått en bunke med norske plater, og tok kontakt for å bruke den låta. I senere episoder ble låtene “Elevator” og “Slippery” fra samme album som “Back To Love”, samt “Jackie Kennedy” fra “Summer House” (Daring Viola/Universal Music, 2013) tatt med.

Spotify: http://open.spotify.com/track/39bBEO0p2HL7g2LKPG8oMD
Wimp: https://wimp.no/wweb/track/3280302
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/juliets-wishes/id693608243#