Slik ble låta til: «Gabriel»

Dyveke Kuløys “Gabriel” er den første i rekken av fire singler som hun siden 2013 har gitt ut på egen hånd. Moss Avis kalte den en veritabel gåsehudlåt, og har ført til at hun har fått mye idealistisk innsats fra lokale og amerikanske kremmusikere til albumdebuten som er ute i mai.

Tekst: Kai Lofthus, Foto: Kaja Bruskeland

Som mange andre musikere har mossingen Dyveke Kuløy tilbragt mye tid utenfor sin hjembys grenser. Hun har studert i Liverpool og bodd i Oslo, men – som Lillebjørn Nilsen sang – en trekkfugl vender gjerne tilbake, og hun er nå bosatt tettere på hjembyen sin, nærmere bestemt i i Fredrikstad. Selv om tiden i Oslo ifølge henne “ikke var det enkleste året,” frigjorde det mye kreativ energi til å skrive kritikerroste “Gabriel”, som ble utgitt digitalt og på vinyl i 2013. Den blomstret opprinnelig ut i seks ulike versjoner, og hun fikk utmerket bistand fra den amerikanske produsenten John Agnello (kjent fra samarbeid med artister som Sonic Youth, Dinosaur Jr., Patti Smith, Kurt Vile, Madrugada og Turboneger) til å forme den endelige versjonen. – Når en starter å skrive kan alle idéer fremstå som veldig gode, og John var veldig bra på å hjelpe meg med å velge bort ting; å ‘kill my darlings’, sier Dyvike.

Om å hjelpe seg selv
Den seiglivede kunstnermyten om å prestere godt når hverdagen ikke er helt optimal gjelder tilsynelatende også i tilfellet med denne låta. – Jeg skrev den da jeg bodde i Oslo og møtte en perifer bekjent som var kristen, og det er ikke jeg, forteller hun. «Gabriel» er et skråblikk på Gud og engler. Den handler om et menneske som har begått sine feil, ramlet utpå, sliter litt og om det å be seg selv om hjelp, å dra seg selv opp etter håret. Jeg bodde på Frogner, og det ble aldri lyst i den leiligheten. Solen kom aldri opp det året, for å si det sånn.

Hun jobbet ut låten alene på et Yamaha-el-piano kjøpt i England, med hodetelefoner for å ikke forstyrre romkameraten, og med penn og papir (- Jeg skriver alltid med penn og papir, og aller helst med en god penn!)

Dyveke Kuløy har gitt oss tillatelse til å gjengi teksten, som går slik:

“And so it was
Gabriel got his wings
He cut them off
A sleeping sphinx
They say they appear whenever he drinks
His connection to heaven has feathery links
Dear Jesus, turn this wine I just drank into water
They found out I’m the boatman’s daughter
And I can’t stand this brutal slaughter
of angels and sphinxes crossing the border

Begging me,
Carry me, carry me, carry me across the water
Bestow on me, bestow on me, bestow on me, my wings and absolve me

(x2)

I lifted myself, I lifted myself by my hair
Now Gabriel is waving me over
Draining the last of his beer
He said: Get me out of here

Begging me, carry me, carry me, carry me across the water
Bestow on me, bestow on me, bestow on me, my wings and absolve me

(x2)

(Instrumentalparti)

Carry me, carry me, carry me across the water
Bestow on me, bestow on me, bestow on me, my wings and absolve me

(x4)

And so it was
Gabriel got his wings.”

Skriver for å inspirere
Hun sier hun er opptatt av å være personlig, men ikke privat. – Mine problemer gir folk katta i, men om jeg kan skrive om noe som rører ved folk har jeg gjort jobben min. Musikk kan være en venn og en psykolog, og er til for å underholde og inspirere, ikke bare konsumere og så glemme.

Gjennom produksjonstiden fikk hun også imponerende mye velvilje fra musikere og studioinnehavere. Dyveke fortsette, – Da John og jeg var i New Jersey sa han at han ville høre med noen av vennene sine om de ville være med, uten å si hvem de vennene var. Besetningen endte opp med folk som Heather McCintosh på cello (spilt med Gnarls Barkley og Lil Wayne), Steve Shelley, (trommeslager i Sonic Youth), Rami Jaffee (keyboardist i Wallflowers og spilt med Foo Fighters, Pearl Jam og Coheed and Cambria), Mark Spencer (steelgitarist i Son Volt), Tad Kubler (gitarist i the Hold Steady), William Wittman (bassist med Cyndi Lauper, the Hooters, David Letterman og Ellen DeGeneres), Stig Amundsen (bassist i Gluecifer) og Thomas Peterson (trommeslager i King Midas).

Albumet ble gjort ferdig på imponerende kort tid: kun seks dager, takket være hjelp fra idealistiske krefter. Utover tiden hos Water Music Recorders i Hoboken, New Jersey fikk Dyveke en gratis uke hos Cakehouse Recording Studios i Rygge utenfor Moss. Studioeieren, Bjørn Myrås, ringte til Moss Avis etter han leste en artikkel om henne og sa at han ville hjelpe den selvfinansierende musikeren. John Agnello kom deretter til Rygge i fem dager under sommerferien sin i 2013. De fikk også hjelp fra Philip Mohn hos Spinner Studio i Halden.

Anmeldelsen av “Gabriel” i Moss Avis
Det kommer egentlig ikke som noen stor overraskelse at Dyveke Kuløy leverer en veritabel gåsehudlåt med sin nye singel – «Gabriel». Hun har ved flere tidligere anledninger vist at noe stort kan være på gang. Allikevel er dette mer enn man strengt tatt kunne ha håpet på. 

Med amerikanske John Agnello i produsentstolen og et lag av usedvanlig kompetente amerikanske musikere i ryggen har hun begått en liten perle av en låt. Agnello er mest kjent for å stå bak støyrockere som Sonic Youth og Dinosaur Jr, mens han på «Gabriel» tar på seg silkehanskene – uten at det på noen måte bli glatt og motstandsløst. Det sørger både Dyveke selv, og musikerne for.

Når Mark Spencer fra Son Volt lister seg inn med sin pedal steel i det andre refrenget er det så vakkert at det fremkaller klump i halsen. Legg til en strålende vokalprestasjon, og vi snakker en nærmest perfekt singel.

Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=K-EDg6Kn7BA
Spotify: http://open.spotify.com/track/5V3GuNwLQHWEsZTHUfkxBZ
Wimp: https://play.wimpmusic.com/artist/4843987
iTunes: https://itunes.apple.com/no/album/gabriel-single/id605545518