TONO og Norsk musikkråd har ikke klart å bli enige om en ny sentral rammeavtale for utøverlag fra 1. januar 2024. Her kan du lese svar på noen av de mest sentrale spørsmålene vi tror utøverlagene og medlemmer av TONO kan ha.
/ 28/09/2023 / Willy MartinsenHvorfor har ikke TONO og Norsk musikkråd klart å bli enige om en ny rammeavtale?
TONO kan i rammeavtaler som bidrar til mindre arbeid og administrasjon i TONO med dertil reduserte kostnader, innvilge rabatt på vederlaget som skal betales. Den tidligere avtalen, som utløper ved nyttår 2023, hadde imidlertid en rabatt som etter vårt syn ikke lenger kunne forsvares. TONO tilbød derfor NMR fortsatt rabatt, men ikke i samme størrelsesorden som tidligere.
Hvorfor kan ikke TONO lenger forsvare den rabatt som tidligere har vært gitt?
TONO er eid og styrt av komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag, og skal sikre disse gruppene rimelig vederlag når musikkverkene deres brukes på konserter.
Etter vårt syn avtale oppfyller avtalen ikke lenger lov om kollektiv forvaltning sine krav til at vi må møte konsertarrangører med objektive, ikke-diskriminerende kriterier. Vederlagsnivået vi nå har tilbudt gir en rabatt på 20 prosent fordi rammeavtaler sparer oss for arbeid, tid og penger. Det er et nivå vi mener vi vi kan forsvare fordi det dreier seg om et enormt volum konserter. Mer enn det har vi ikke anledning til å gi. Dessuten mener vi at vederlaget må justeres opp for å sikre komponistene et vederlagsnivå vi mener er forsvarlig.
Hva utgjør økningen helt konkret?
Under eksisterende avtale betaler NMR en samlet sum på i overkant av 4 millioner kroner for ca 10 000 konserter med brutto billettinntekter opp til 50 000 kroner. For konserter med inntekter over det betales det særskilt vederlag.
Vederlaget har vært rabattert og tilsvarer et beløp på rett over tusen kroner per kor, korps etc. Avtalen vi ønsket ville tilsvare et årlig vederlag per kor, korps etc på rett under 1400 kroner.
Har TONO tilbudt overgangsordninger?
Ja, vi har tilbudt overgangsordning for 2024 for å gi en mykere overgang til høyere vederlagsnivå.
Hva betyr fraværet av en sentral rammeavtale for Norsk musikkråd sine 4500 utøverlag?
Den eksisterende avtalen, som løper ut ved nyttår, innebærer at TONO-tillatelsen er gitt én gang i året til alle NMR sine utøverlag. Deres eneste aktive forpliktelse har vært å rapportere til TONO hvilket repertoar som har vært fremført på alle konsertfremføringer.
Uten en sentral avtale vil alle disse fra 1. januar 2024 bli selvstendige kunder av TONO som konsertarrangører. Det betyr at de, for hver konsert, må søke TONO om tillatelse til å gjennomføre konserter med verk vi forvalter i forkant av konserten, betale faktura for hver konsert og de skal fortsatt rapportere inn alle konsertfremføringer slik at vi kan avregne pengene til riktige komponister.
Betyr dette at TONO må forholde seg til 4500 nye enkeltaktører?
For TONOs del betyr det en enorm økning i konkrete lisensieringer av enkeltkonserter. Selv om vederlaget per konsert blir høyere, får vi også høyere kostnader ved at det blant annet vil kreve mer av våre ansatte å håndtere alle konsertene.
Hvor mange konserter er det snakk om?
Vi forventer at det vil dreie seg om ca 10 000 konserter som skal lisensieres individuelt per år.
Hva vil en konsert koste for kor, korps, storband og orkester?
Etter våre tariffer for 2023 gjelder et minimum på kr 755,- for konserter med brutto billettinntekter opp til kr 7 539. For konserter med brutto billettinntekter over dette beregnes vederlaget ut fra prosentandeler av disse. TONOs konserttariff er beskrevet på denne siden: https://www.tono.no/kunder/konsert-event/
Hva gjør TONO for å sikre en mest mulig smidig overgang?
Det er ingen tvil om at hvert enkelt lag og forening nå får mer arbeid ettersom de må søke om TONO-tillatelse for hver konsert. Vi ønsker å gjøre dette enklest mulig, og lanserer i januar en ny digital tjeneste på tjenesten Mitt TONO på tono.no. Her kan alle selv, på en enkel og brukervennlig måte, gå inn og søke om tillatelse og rapportere konsertene i etterkant. Denne tjenesten gjør det også mulig for TONO å håndtere de nye volumene.
Hvordan vil TONO informere alle de 4500 kor, korps, storband og orkestre m.m.?
Vi vil i november henvende oss til utøverlagene og deres organisasjoner via e-post, og informere om hva de skal gjøre fra januar. Vi vil også i januar sende ut ny informasjon der vi også inkluderer bruksanvisning til den nye digitale tjenesten. Vi forventer også at organisasjonene tar ansvar for å informere sine medlemmer.
Kor, korps, storband og orkestre utgjør det frivillige musikklivet. Er det ikke rimelig at TONO innvilger store rabatter med bakgrunn i dette?
Komponistene har et nært og engasjert forhold til det frivillige musikklivet, og mange har dette som sin viktigste kilde til TONO-inntekter. Det frivillige musikklivet betaler dirigenter, instruktører, musikere med videre for deres arbeid, og de kjøper andre produkter og tjenester på lik linje med andre. Komponistene skal også ha betalt når musikkverkene deres brukes på konserter.
Hvorfor må kor, korps, storband og andre som arrangerer konserter ha tillatelse fra TONO?
Komponister er rettighetshavere i musikkverkene de skaper. Etter Åndsverkloven §3 skal de gi sitt samtykke til alle tilgjengeliggjøringer av deres verk. Når de melder seg inn i TONO, overlater de til TONO å gi samtykket til bruk. Dette betyr at dersom man ønsker å fremføre TONOs repertoar, av norsk og utenlandsk musikk, må man ha TONOs tillatelse før fremføringene, ellers bryter man loven. TONO-utbetalingene er viktige inntekter for komponister, sangtekstforfattere, arrangører og musikkforlag.