Låtskriver og artist Rebekka Bakken gir oss syv nye julesanger på albumet Winter Nights. – Det er mye man kan skrive om og mange toner som lyder når man stemmer seg inn på julebudskapet, juletiden som holder himmel eller helvete.
/ 20/11/2020 / Kristian DugstadNavn: Rebekka Bakken
Aktuell med: Winter Nights (Album)
TONO-medlem siden: 2000
Rebekka Bakken, kan du fortelle litt om hvem du er?
Jeg er sanger og låtskriver, hatt mesteparten av virket mitt utenfor Norge men etter at jeg flyttet tilbake for noen år siden har jeg også fått jobbe litt her i landet.
For noen få uker siden slapp du julealbumet Winter Nights – Ditt seneste, i en lang rekke utgivelser. Men hvor begynte det hele? Hva er den musikalske bakgrunnen din?
Musikk var alltid sentralt i familien når jeg vokste opp. Alle spilte et instrument eller to og familien var glad i å spille og synge sammen. Vi hadde ikke stereo eller radio og ikke mange kanaler på TV´en så musikk var det foreldrene mine likte; folkemusikk, salmer Roger Whittaker og det vi fant på selv. Desember kom med masse mørketid, samvær og et enda større repertoire; julesanger. Jeg begynte å spille fiolin i 5 års alderen, og hadde en fantastisk lærer, Ole Foss i Lier, som introduserte meg til klassisk musikk og opplevelsen av det magiske møtet mellom strengene, buen og meg. Denne opplevelsen resonnerer i meg den dag i dag og er sentral når jeg skriver eller fremfører musikk.
Gjennom karrieren din har du uttrykt deg gjennom ulike sjangre. Hva vil du selv si er lyden, formen, det musikalske uttrykket til Rebekka Bakken?
Mitt musikalske uttrykk er vel en smeltedigel av mange forskjellige musikkarter. Jeg lærte meg å spille piano og synge sanger med norske visebøker fra skolen. Her ble jeg introdusert for norsk pupulær- og visemusikk med sanger av Ole Paus i spissen. Jeg tror nok mye av mitt musikalske uttrykk er basert på folketoner, klassisk musikk og den norske fantastiske vise tradisjonen på 70/80- og tidlig 90 tall. Så har jeg spedd i med de stilartene jeg havnet opp i senere i from av samarbeid med andre; blues, soul, rock, folk og jazz. Og i dag lever jeg etter “man tager det man haver”.
30. oktober slapp du atså Winter Nights. Hvordan har responsen vært?
Den har vært bra. Jeg har jobbet mye med dette albumet og er veldig glad i det selv, og da er det spesielt gledelig at det har blitt mottatt så godt.
På hvilken måte er det annerledes å jobbe med et julealbum?
Prosessen er ikke særlig annerledes bortsett fra låtskrivedelen. Det er luksus å ha et tema som inspirerer på denne måten med så mange innfallsvinkler som nettopp julen gir. Jeg er veldig glad i julen og det var ikke fremmed for meg å skrive tekster og musikk relatert til denne høytiden.
Over halvparten av låtene på albumet er dine egne komposisjoner. Hvordan tenker du annerledes som låtskriver når du skriver en julesang?
Jeg tenker vel ikke så mye annerledes ettersom jeg alltid jobber intuitivt og dermed tar denne delen av jobben sin egen form og jeg følger bare etter – på samme måte som jeg gjør med all annen komposisjon. Men temaet er annerledes og dermed gir det andre impulser i selve materialet.
Jul er tungt preget av nostalgi og tradisjon. Er det utfordrende å skape helt ny musikk til en slik kanon?
Disse 7 låtene jeg komponerte kom særdeles lett til meg alle sammen og jeg kunne sikkert ha skrevet mange flere. Jule-temaet holder så mangt. Det er mye man kan skrive om og mange toner som lyder når man stemmer seg inn på julebudskapet, juletiden som holder himmel eller helvete – eller om man bare ønsker å ri på bølgen av nostalgi og tradisjon.
Hvilken julemusikk hører du på selv?
Det er jo så mange sjangere innen julemusikk nå og jeg liker variasjon. Jeg liker å slå på radioen i desember og høre det som blir meg servert, og når jeg blir lei sette jeg på ting jeg aldri blir lei av som julemusikk fra Bing Crosby, Mahalia Jackson, WIener Philharmonikerne, Bachs juleoratorium og en haug med norsk artister som Bugge Wesseltoft eller Ola Paus.
Saken fortsetter under bildet.
Du er en merittert låtskriver, med godt over 100 verk registrert i TONO. Hvor og hvordan skriver du?
Jeg skriver når som helst. Gjerne med litt tidspress ettersom jeg liker å være lat. Den siste halvtimen før jeg skal på scenen er en favoritt, da har jeg ingenting å gjøre og sitter i ventemodus men er fokusert. Da kommer det gjerne noen nye toner. Tekstene vet jeg aldri når kommer og i det siste sliter jeg litt med flyten på dette området. Det hjalp å skrive litt julemusikk og tekster, da kom det litt olje i maskineriet.
Hva inspirer deg?
Livet inspirerer meg, de forskjellige perspektivene, forestillingen av å være i andre og andres situasjoner samt det jeg observerer rundt meg og i meg.
Har du opplevd at du har forandret deg som komponist og sangtekstforfatter gjennom karrieren?
Ja, heldigvis er man i stadig forandring og modning. Dette er vidunderlig for man går aldri tom når utganspunktet aldri er det samme.
Har du utstyr eller verktøy som er uunnværlige i prosessen?
Piano, penn og notepapir.
Det er vanskelig å komme helt utenom koronasituasjonen. Hvordan har du og ditt virke blitt påvirket?
Jeg hadde akkurat pakket ferdig kofferten for å dra på turne i Europa kvelden før det hele begynte. Jeg fikk en telefon med beskjed om at turneen var avlyst og dette var den eneste skuffelsen jeg opplevde i år. Fordi jeg vet at ved utfordringer og kriser har jeg valget mellom kun to reaksjoner; være i motstand eller i åpenhet eller snarere takknemlighet for det ukjente. Jeg valgte det siste ettersom denne situasjonen kan jeg ikke gjøre noen ting med, og dermed har året mitt år vært ganske bra. Jeg kunne ikke vært i et bedre land enn Norge under slike omstendigheter, jeg har hatt en unik sjanse til å reflektere over mine egne verdier, mål og ønsker her i livet samt luksuriøst masse tid med de jeg er glad i.
Hva er den første planen som skal realiseres når samfunnet åpner opp for fullt igjen?
Jeg hadde en haug med konserter nedover i Europa i 2020 som ble flyttet til 2021 så over hele neste år ligger det spredt med konserter som skal gjøres i det øyeblikket samfunnene åpner opp. Så har jeg lyst til å reise ned til Piemonte og drikke masse vin og strekke på bena mens jeg kanskje spiser en god pasta og en ostebit mellom slagene.
Hva er karrierehøydepunktet ditt så langt?
Jeg kan vanskelig velge én, her er to som kommer umiddelbart opp:
Et høydepunkt var da jeg stod på en scenen i Tyrol sammen med en gjeng med gamle jazzlegender fra New York og sang norske folketoner som de akkompagnerte og improviserte rundt. Jeg følte meg utrolig teit men ga jernet likevel ettersom promotør hadde invitert meg som gjest og jeg skyldte i det minste publikum en innsats. Etter konserten kom gutta over til meg og utbrøt; “Man! You are one of us!”.
Et annet høydepunkt var å stå på scenen i utsolgt Wien Statsopera og det var full jubel og stendig trampeklapp mellom låtene. Wien er en hjemby og jeg føler meg svært nær Østerrike – det var en utrolig varm opplevelse.
Kan du dele din største musikkopplevelse – som lyttere?
Jeg hadde blitt ertet av gutta i bandet til Roy Hargrove ved frokostbuffeten på festivalhotellet i Leverkusen. Vi skulle begge spille samme scene samme kveld og jeg følte meg ydmyket og var ganske forbanna. Jeg satt i backstage og hørte Roy Hargrove og bandet begynne konserten sin og bannet høyt på at jeg ikke skulle få med meg en eneste tone av de ekle folka der. Musikken duret videre og overfalt meg, smeltet meg såpass at jeg slang bitterheten i veska og snek meg opp i salen for å høre mer. Der ble jeg stående de to neste timene og nyte. Veldig spesielt å mykne på den måten og gå fra aversjon til å bli bergtatt. Det var en fantastisk konsert med fantastiske musikere. The Roy Hargrove Factor.
Til slutt – Kan du gi oss et tips til en norsk artist du hører mye på om dagen?
Anders Jektvik. Han er flott. Ellers må jeg få nevne at det finnes ikke en låt av Ole Paus som jeg ikke har hørt. Han har jeg elsket og lyttet til siden jeg var en liten jente.