Oslo Tinghus
Oslo 20200503. Tinghuset i Oslo der Oslo tingrett og Oslo byfogdembete holder til. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB © Stian Lysberg Solum / NTB

TONO og Oslo-Filharmonien i Oslo tingrett

Etter seks års forsøk på å etablere en avtale med Oslo-Filharmonien (OFO) tok TONO i april ut stevning mot Oslo-Filharmonien. I dag starter rettsaken i Oslo tingrett.

Oslo-Filharmonien (OFO) og tilsvarende selskaper har siden 1960-tallet betalt fremføringsvederlag til komponistene gjennom TONO på bakgrunn av en liten andel av orkestrenes totale driftsinntekter, inkludert driftstilskudd fra det offentlige. OFO mottar ca 175 millioner kroner årlig for at kvalitetsfremføringer av klassisk og samtidsrepertoar skal være tilgjengelig for alle.

TONOs pressemelding om stevningen fra april, «TONO tar ut stevning mot Oslo-Filharmonien»

– Komponistene skriver musikken som fremføres, og dermed er komponistene en helt grunnleggende del av et orkesters verdiskaping. Når Oslo-Filharmoniens økonomi primært finansieres gjennom statstilskudd og ikke billettsalg er det naturlig at statstilskuddet også legges til grunn for betalingen til komponistene. Dette var OFO og andre tilsvarende orkestre enige med TONO om gjennom flere tiår. De siste fem årene har de dessverre inntatt en helt annen holdning, sier adm. direktør i TONO, Cato Strøm.

Krever 0,55 prosent av OFOs inntekter til komponistene

Den nåværende uenigheten stammer tilbake til 2015 da TONO hadde sagt opp avtalen med OFO for å sette i gang forhandlinger om en ny avtale som også skulle omfatte alle orkesterselskaper. TONO opplevde liten vilje til å komme komponistene i møte, og fra 2016 har OFO på eget initiativ betalt komponistene ca 50 prosent mindre i årlig TONO-vederlag enn før. Årsaken er at de ensidig tok en beslutning om å betale TONO etter ordinær konserttariff basert på billettsalg.

Når TONO nå møter OFO i tingretten krever TONO et totalt vederlag på 3 222 736 kroner for årene 2018-2020 (dog dreier det seg helt konkret om krav om utbetaling av et restkrav på 1 785 497 kroner etter tidligere innbetalt vederlag fra OFO), samt at det årlige fremføringsvederlaget til TONO fra 2021 skal utgjøre 0,55 prosent av de totale driftsinntekter til Stiftelsen Oslo-Filharmonien. TONO mener dette er «rimelig vederlag» etter åndsverkloven. OFO har avslått alle TONOs løsningsforslag, herunder både mekling og frivillig voldgift.

– Når Oslo-Filharmoniens økonomi primært finansieres gjennom statstilskudd og ikke billettsalg er det naturlig at statstilskuddet også legges til grunn for betalingen til komponistene, sier Cato Strøm, som krever at 0,55 prosent av Oslo-Filharmoniens totale inntekter skal gå til komponistene. (Foto: Kristian Dugstad/TONO)

Ressurskrevende prosess

Styreleder i TONO, Jørgen Karlstrøm synes det er trist at to kulturaktører som TONO og Oslo-filharmonien er nødt til å ende i rettsalen.

– TONO og orkesterselskapene har mange tiårs tradisjon for å beregne betaling til komponistene ut fra en prosentandel av orkesterselskapenes totale inntekter. Det er beklagelig at vi har blitt tvunget til å be om en rettslig vurdering i en sak mellom to kulturaktører som TONO og Oslo-filharmonien. Vi opplever det som usolidarisk av Oslo-Filharmonien å angripe betalingen til komponistene, sier han.

Cato Strøm påpeker at en rettsak er ressurskrevende og kostbar:

– I fraværet av et tvisteløsningsorgan der saker som dette kunne ha vært løst langt billigere, raskere, mindre ressurskrevende og hvor avgjørelser dessuten ville ha dannet føringer for fremtidig praksis er vi nødt til å ta saker som dette inn for det ordinære rettsvesenet. Det krever enorme ressurser, både for TONO og for Oslo-Filharmonien, som fremfor å inngå en avtale med TONO nå bruker offentlige midler på å forsøke å presse ned betalingen til norske komponister, sier Strøm.

TONO har i mange år etterlyst et tvisteløsningsorgan, slik flere andre land har i sin lovgivning, og senest i 2018 ba Stortinget Kulturdepartementet utrede dette.