VIDEO: Synne Skouen – Komponist og meningsytrer

– Den som snakker styggest om opera er ofte i virkeligheten er en skap-opera-elsker. Hen vet det bare ikke selv enda, sier jubilant Synne Skouen. Se TONOs videoreportasje med komponisten som har vært en "ustoppelig og slagferdig talsperson for de smale kunstuttrykkene i offentligheten" i et halvt århundre.

– Blyant og viskelær, det er det det handler om, sier Synne Skouen.

Vi står ved flygelet i stua på Eiksmarka. Fra notebrettet finner hun frem sine skattede analoge verktøy: En gråblyant midtveis i livet, et viskelær og en vinkellinjal.

Digital vegring er nemlig et av få privilegier man kan tillate seg ved fylte 70, mener hun. Komponisten synes i utgangspunktet ikke at runde bursdager er noen grunn til å skulle intervjues, men oppmerksomhet har hun fått. Ikke minst fordi 2020 også markerer 50 år som journalist og meningsytrer.

– Den som snakker styggest om opera er ofte i virkeligheten er en skap-opera-elsker. Hen vet det bare ikke selv enda.

Jubilanten tviholder kanskje på gammeldagse skriveredskaper, men i et halvt århundre har hun prøvd å gi publikum tilgang på det moderne.

Se hele intervjuet med Synne Skouen i reportasjen. Saken fortsetter under videoen.

Man skal høre mye

– Du må utsettes for mye rart. Også, som det har blitt en klisjé å si, det du ennå ikke visste du ville ha. Min erfaring er at det finnes et ganske stort publikum som er nysgjerrig. De vil gjerne vite mer, og det skal ikke så veldig mye til.

Når ikke det ikke finnes arenaer der publikum kan eksponeres for uttrykk de ikke er vant til, blir det også vanskelig å finne ut hva man liker.

– Jeg gjorde en rar erfaring da jeg var musikksjef i NRK. Den som snakker styggest om opera er ofte i virkeligheten er en skap-opera-elsker. Hen vet det bare ikke selv enda. Det skal bare det til at du får sett den rette La Boheme eller Tosca eller Don Giovanni – Men noen må jo ta deg med dit!

Gjennom hele sin karriere har Synne Skouen prøvd å være en slik noen. Ikke bare som komponist, men som journalist, Musikk- og Kultursjef i NRK og styreleder i Norsk komponistforening.

– Unnfallenhet

– Jeg mener jo virkelig det at konsertinstitusjonene har veldig mye av skylden selv for at de har falt ut av medienes aktualitetsbilde. De har fokusert sterkt på gammelt og gjentagende repertoar.

For få uker siden utkom boka «Den nysgjerrige lytter» med en samling av Skouens tekster, og samtaler mellom henne og forfatter Bodil Maroni Jensen. På omslag et beskrives hun, treffende, som en ustoppelig og slagferdig talsperson for de smale kunstuttrykkene i offentligheten.

– Med tanke på alle de millionene det offisielle norske offentlige musikklivet er subsidiert med, er det helt latterlig at det ikke er selvsagt at en del av det går til å betale for samtidig repertoar.

Skouen påpeker at politikere riktig nok skal holde en armlengdes avstand til repertoar, og unngå fjernstyre institusjonene.

– Men samtidig, det står faktisk i tildelingsbrevene fra departementet, at de har ansvar for å dekke vår tids kunst og kultur. At det da ikke blir en politisk diskusjon rundt den unnfallenheten som har vært gjeldende i veldig mange år….

Jubileumskonsert på Ultima

– Jeg er litt mer optimistisk i dag. Jeg ser hvordan institusjoner forsøker å fornye seg med tanke på nytt repertoar og nye måter å avholde konserter på.

Skouen har nylig selv bidratt til nettopp dette. Da det Norske kammerorkester og Ultimafestivalen arrangerte Synne Skouens jubileumskonsert tidligere i høst, fikk hun anledning til både velge repertoar, og gi publikum en alternativ inngang til musikken.

– Det jeg fikk anledning til å gjøre, skulle jeg ønske ble vanligere. Å hente inn levende komponister og utøvere, også til en samtale. Jeg tror publikum er nysgjerrige på hva som foregår på kunstnernes verksteder.

Slik tror Skouen at man kan henter musikken ned til et nivå der både begeistring og kritikk kan slippe til.

Saken fortsetter under bildene.

Med blikket vendt FRAM

Tidligere i år mottok Skouen Musikkforleggernes ærespris for sitt arbeid for vilkårene for norsk musikk, og sin kultur- og musikkpolitiske stemme. Men til tross for at hun i sitt syttiende år hedres for sin fortid, har hun selv blikket vendt FRAM

– Jeg skriver en opera om en eldre kvinne – tilfeldig, neppe – som fantaserer om at hun er om bord i Fram, på vei til Nordpolen, sammen med Nansen.

– Akkurat nå har det vært litt oppstuss – Tusen takk for det. Men så kommer heldigvis hverdagen igjen, og slik skal det være.

Operaen FRAM er bestilt av Den norske opera og ballett og skal ha premiere i 2022. Fem år etter at Skouen hadde stor suksess i Bjørvika med operaen Ballerina.

De siste 50 årene har hun viet mye av sin tid til å være en meningsytrer i musikkens tjeneste, i dag er det muligheten til å vie sin tid til musikken er aller viktigst for komponisten.

– Den oppmerksomheten man får, får man være takknemlig for. Men det er ingenting jeg heller gjør enn å sitte her å jobbe med musikken min. Akkurat nå har det vært litt oppstuss – Tusen takk for det. Men så kommer heldigvis hverdagen igjen, og slik skal det være.