Stortinget 2
 © Stortinget

Video: TONO uttaler seg om ny lov om kollektiv forvaltning

Torsdag deltok TONOs administrerende direktør, Cato Strøm, i stortingshøring om ny lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Se innspillet her.

Torsdag 21. januar holdt Stortinget åpen videokonferansehøring om Prop. 53 L (2020-2021) Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. Administrerende direktør Cato Strøm la fram TONOs innspill til lovforslaget. Du kan se videoen her, og lese teksten under.

TONO i «Åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité torsdag 21. januar 2021 kl. 10.15»

Samvirket TONO ble stiftet i 1928, og representerer komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO har 36 000 rettighetshavere som medlemmer, og forvalter i tillegg verdensrepertoaret i Norge på vegne av utenlandske forvaltningsselskaper. TONO hadde i 2019 en omsetning på ca. 771 MNOK, med en administrasjonskostnad på ca. 10,5 %.

TONO eies og styres av medlemmene. Vi har opp gjennom årene etterstrebet medlemsdemokrati og åpenhet, noe som er synlig i våre vedtektsbestemmelser om representativitet, kjønnsbalanse og ansattes medbestemmelse.  Organisasjonen er i alle ledd tilpasset moderne selskapslovgivning.


Departementet har i stor grad ivaretatt våre innspill i forbindelse med utarbeidelsen av lovutkastet. Det er spesielt viktig for TONO at bestemmelsene som sørger for ensartede konkurransebetingelser ser ut til å være  i varetatt.  Såkalte uavhengige forvaltningsorganisasjoner – i direktivet omtalt som «independent management entities» – drives ut fra rent kommersielle prinsipper, og ikke som non-profit organisasjoner. Disse kommersielle selskapene må bli underlagt de samme krav som kollektive forvaltningsorganisasjoner når de utfører de samme aktivitetene, og konkurrerer i samme marked som TONO.

Vi vil imidlertid peke på alvorlighetsgraden i en kommentar departementet har gitt i proposisjonens pkt 9.4.5., (side 83 første avsnitt), til forslagets §28 der departementet skriver; sitat: «Vederlagsmodeller som baserer seg på generell omsetning, vil for eksempel kunne anses å være i strid med bestemmelsen, dersom andre mer nøyaktige metoder for å registrere bruken av verk og publikum er tilgjengelig, og disse kan benyttes uten at det medfører en uforholdsmessig økning av de administrative kostnadene.»

Ikke noe sted i direktivet, og det er særlig direktivets Art. 16 som er den relevante bestemmelsen her, kan vi se at departementet har grunnlag for å uttrykke dette. Ikke i noen andre implementerte lover innen EU har det så vidt vi kjenner vært kommentert på dette.

Dette utsagnet i forarbeidene oppfatter vi som en inngripen og stillingtagen i frie forhandlinger mellom partene, og departementets ord vil garantert bli brukt imot alle typer rettighetshavere både i forhandlinger og i rettstvister. Vi påpeker her at omsetningsbaserte tariffer er de aller mest brukte og vanlige i hele den opphavsrettslige verden.

TONO vil anmode komiteen om å påpeke dette i sin innstilling til Stortinget og vi ettersender gjerne en foreslått formulert merknad om dette.

For øvrig gir vi vår støtte til Norwacos høringsinnspill, og særlig beskrivelsen av styrkeforholdet mellom rettighetshaversiden – representert ved forvaltningsselskapene – og brukersiden, representert til dels ved store, multinasjonale selskaper. Det må ikke herske tvil om at det er vi på rettighetshaversiden som er den svake part i dette bildet.

Cato Strøm

Adm. direktør