Årets vinnere av TONOs EDVARD-pris er Kajsa Balto, ULD, Witch Club Satan, Tine Surel Lange samt Aurora Aksnes – og Auroras medlåtskrivere Matias Tellez, Fredrik Svabø, Vetle Junker Vik og Magnus Åserud Skylstad. EDVARD deles ut til komponister, låtskrivere og tekstforfattere, og består av 70 000 kroner og et diplom og et trofe utformet av Magne Furuholmen.
/ 15/10/2025 / Kristian DugstadTONO har delt ut EDVARD-prisen siden 1998. Prisen tildeles TONO-medlemmer som har utmerket seg med særskilt sterke prestasjoner innen skriving av tekst og musikk det foregående år.
Nå offentliggjøres årets vinnere i prisens fem kategorier:
Populær: Aurora Aksnes, Matias Tellez, Fredrik Svabø, Vetle Junker Vik og Magnus Åserud Skylstad
Samtid: Tine Surel Lange
Tekst: Kajsa Balto
Åpen klasse: ULD
Utfordrer: Witch Club Satan
Prisoverrekkelsene har foregått i hemmelighet de siste ukene, med ett unntak, ULDs prisutdeling ble vist på Dagsrevyen nylig. I hver kategori deles det ut prispenger på 70 000 kroner, samt et diplom og et trofé utformet av komponist og kunstner Magne Furuholmen.
– Med EDVARD-prisen hedrer vi de som lager musikken vi omgir oss med hver dag, låtskriverne, komponistene og tekstforfatterne. Det som gjør prisen spesiell er at den deles ut av en kompetent fagjury med folk som selv vet hva det vil si å skape musikk. Å få EDVARD-prisen betyr at man virkelig har rørt både publikum og sine musikkskapende kolleger, sier administrerende direktør i TONO, Karl Vestli.
EDVARD-prisen er oppkalt etter Edvard Grieg, og har vært delt ut årlig av TONO siden 1998. Prisen tildeles opphavere som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. TONO ønsker med prisen å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for, og kjennskap til, nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år, men det legges også vekt på opphaverens øvrige produksjon.
Juryen består av noen av landets mest fremgangsrike og respekterte komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag:
Johanne Flottorp (juryleder), Thea Hjelmeland, Alexander «Rykkinfella» Austheim, Jan Erik Mikalsen, Agnes Hvizdalek, Maria Stene Brendstrup (musikkforlegger, Propeller, Andrew Smith (komponist, musikkforlegger Norsk Musikkforlag) og Kristoffer Magnus Unstad.
Aurora Aksnes, Matias Tellez, Fredrik Svabø, Vetle Junker Vik og Magnus Åserud Skylstad – What Happened To The Heart?
Med sitt fjerde studioalbum bekrefter Aurora Aksnes nok en gang hvorfor hun er en av Norges største eksportsuksesser innen populærmusikk. Aksnes har en særlig evne til å kombinere fengslende melodier med en eventyrlig og særegen formidlingsevne, noe som gjør henne til en unik stemme på både den norske og internasjonale popscenen. På «What Happened To The Heart?» demonstrerer hun en imponerende bredde i låtskrivingen sin – hun mestrer både det intime og nakne, det lekne og eksentriske, så vel som det kraftfulle og storslåtte. Albumets seksten låter veves sammen av et gjennomgående lyrisk tema om menneskets tapte forbindelse til det spirituelle, og hverandre, i en moderne tid. Resultatet er en følelsesladd musikalsk reise, og hennes mest personlige verk til nå. Hun beveger seg uanstrengt mellom ulike musikalske uttrykk og stilarter, men evner samtidig å samle alt i et helstøpt og gjennomtenkt verk, båret av en tydelig kunstnerisk visjon.
Tine Surel Lange – En skog av lyd
Tine Surel Langes kompositoriske prosjekt handler om forholdet mellom mennesket og naturen. «En skog av lyd» representerer skogen og spiller på måten trær kommuniserer gjennom røttene, her med celloen som midtsenter som representerer moder jord. Verket tar seg tid og gror sakte frem; det er en verden du har lyst til å befinne deg i. Musikken utfolder seg i en flora av strykere som strekker seg i flux.
Verket har en særegen evne til å bevege seg i klangen av strykerne og utnytter dette til det fulle. «En skog av lyd» er laget for fem strykere og et elektroakustisk spor og er i tre deler med en rytmisk start, langstrakt midtdel og med hovedvekt mot slutten hvor overtoner preger lydbildet. Partituret er ikke notert tradisjonelt, men benytter elementer av grafisk notasjon, noe som bidrar til en egen klangverden og skaper et unikt lydbilde. Tine Surel Lange klarer med dette å skape et reflekterende og helt eget uttrykk.
Hun vant Norsk Komponistforenings pris Årets verk i 2023 med verket «Two Sides of the River» og med å vinne Edvard-prisen nå bekrefter Tine Surel Lange at hun er en stemme å regne med.
Kajsa Balto – Rájás
Med albumet «Rájás» skriver Kajsa Balto med kraft og inderlighet fram et av de mørkeste kapitlene i norgeshistorien. For bare noen generasjoner siden skulle det samiske språket og kulturen viskes ut, og samiske barn ble sendt på internatskoler langt hjemmefra. En av disse var Baltos far. I sine poetiske tekster bearbeider Balto sin egen, farens, samenes, og også hele landets sorg over denne dystre historien.
Bare titlene i seg selv står som tydelige beskrivelser av alt det samiske folket har gått igjennom. Jeđđeluohti eller Trøstejoik er en nydelig personifisering av trøsten, som kommer tilbake gjennom hver årstid, for å varme hjertet ditt, roe pusten din, dekke sårene dine og vekke deg opp fra dvalen. Kajsa Baltos tekster skildrer store følelser som sinne og sorg med et konkret og naturnært språk, der sammenligninger ofte blir brukt. Som i teksten Ráfáiduvvat, Å falle til ro, der et blads reise nedover elva, der det må gi seg hen til strømmen, blir overført til hvordan jeg-personen erkjenner og godtar, og til slutt faller til ro. Kajsa Balto gir en stemme til generasjonene som ikke kunne ytre seg og har hentet fram kraften de har overlevert til de som kom etter.
Une Lorentze Onarheim, Lucia Andreadatter Utnem og Dagny Braanen Lindgren (ULD) – fra en annen virkelighet
ULD, bestående av Une Lorentze Onarheim på vokal, Lucia Andreadatter Utnem på piano og Dagny Braanen Lindgren på trekkspill, har i løpet av sitt første år som sammenspilt trio gjennomført en musikalsk reise som har fascinert både publikum og kritikere. Den uvanlige instrumentale besetningen gir bandet et helt særegent uttrykk som ikke lar seg enkelt kategorisere innenfor tradisjonelle sjangre. Trioens eksperimentelle tilnærming til improvisert musikk, kombinert med inspirasjon fra vise, indie, jazz, folk og tradisjonsmusikk, skaper et lydbilde som er både nysgjerrighetsvekkende og gjenkjennelig.
Deres evne til å veve sammen disse ulike musikalske trådene viser en musikalsk modenhet som er bemerkelsesverdig for et så ungt band. Spesielt imponerende er ULDs dedikasjon til tekstarbeidet. Gjennom ærlige og gjennomtenkte tekster, komplimentert av gjennomarbeidede musikalske arrangementer, skaper de en helhet som berører dypt. Bandets respekt for norsk poesi, viser både kulturell bevissthet og kunstnerisk ambisjon. Med utgivelsen av «fra en annen virkelighet» i 2024 demonstrerte ULD sitt potensial som en av de mest spennende nye stemmene i norsk musikk. Med den unike blandingen av tradisjon og fornyelse står ULD klar til å gjøre et varig inntrykk på det norske musikkmiljøet i årene som kommer.
Johanna Holt Kleive, Victoria Røising og Nikoline Spjelkavik (Witch Club Satan) – Witch Club Satan
Witch Club Satan har snudd opp-ned på flere konvensjoner siden deres første opptreden under Festspillene i Nord-Norge i 2022. Svartmetall-trioen, bestående av Johanna Holt Kleive, Victoria Røising og Nikoline Spjelkavik, har på kort tid rukket å puste nytt liv i sin sjanger, og skapt furore og debatt både nasjonalt og internasjonalt. I 2024 fikk vi endelig mulighet til å høre Witch Club Satan på plate, da bandet slapp sitt selvtitulerte debutalbum på kvinnedagen 8. mars. Trioen har fått mye oppmerksomhet for sine spektakulære og grensesprengende konserter, men musikken gjør også uutslettelig inntrykk på egen hånd. Lytteren kapsles inn i et kjølig og karrig musikalsk landskap fylt med kvasse gitarer, brutale trommer og intens stemmebruk som går rett i ryggmargen. Låttitler som «Fresh Blood, Fresh Pussy», «I Was Made by Fire» og «Black Metal Is Krig» vitner om et band som forvalter sin musikalske arv med følsomhet, samtidig som de retter en rak og respektløs langfinger mot det etablerte.
TONO gir musikkskapere et økonomisk grunnlag til å kunne skape ny musikk, og samler og forenkler lisensiering av beskyttet musikk overfor musikkbrukere.
Organisasjonen ble stiftet i 1928, og er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av opphavere (komponister og sangtekstforfattere) og musikkforlag, og som på deres vegne forvalter de økonomiske opphavsrettighetene i musikken de har skapt. TONO gir tillatelse til bruk av beskyttet musikk på radio, TV, internett, konsert og kino mot betaling, og overfører hvert år sitt økonomiske resultat til rettighetshavere i musikk som har blitt spilt offentlig. TONO har mer enn 44 000 medlemmer i Norge, men arbeider også for millioner av opphavere og musikkforlag fra verden for øvrig.
KONTAKT:
Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i TONO, e-post: willy.martinsen@tono.no, mob. 909 65 254