Pressefoto
SLIK BLE LÅTA TIL:
«One More Christmas» er Aden Foyers moderne julesang om savn, minner og ønsket om én høytid til med dem som ikke lenger er der.
/ 16/12/2025 / Kristian DugstadJulen er nostalgiens høyttid. Mange av oss jakter barndommens julemagi med lys, varme og fellesskap. Men det kan også være en påminnelse om, og et savn etter, alt du aldri kan oppleve igjen.
I «One More Christmas» tar Aden Foyer (Jonas Engelschiøn Mjåset) utgangspunkt i nettopp denne dobbeltheten, og ønsket om én jul til med dem som ikke lenger er der.
– Inspirasjonen kommer fra den magiske følelsen av julen, men med en bittersøt vri. Den lengselen etter én jul til med noen du savner, sier Foyer.
«One More Christmas» er bygget rundt et enkelt spørsmål: Kan jeg få én jul til. Én anledning til å holde fast i noe som allerede er i ferd med å bli et minne.
– Refrenget kom først. Linjen «can I have one more Christmas» ble et emosjonelt anker for hele låten. Det var der alt startet, forteller Foyer.
I teksten står snødekte juletrær, lys og dekorasjoner side om side med en underliggende erkjennelse av at ingenting varer.
– Jeg tenkte på hvordan julen ofte handler om minner, familie og de små øyeblikkene som forsvinner for fort.
– Sangen begynte med pianomelodien og en enkel nynning. Jeg visste ganske raskt hvilken stemning den måtte ha. Den skulle være varm, men også litt vemodig.
Derfra vokste låten gradvis frem. Versene ble holdt bevisst enkle, nesten tilbakeholdne, for å gi refrenget maksimal emosjonell tyngde.
– Utfordringen var å ikke overkomponere. Å la sangen puste, og stole på at det enkle også kan være sterkt.
Som på store deler av Aden Foyers katalog er det Paul Hers som har produsert låten. Samarbeidet mellom de to er tett, preget av lange prosesser og stor detaljbevissthet.
– Vi brukte mye tid på arrangementet. Spesielt på å gi instrumentene tydelige roller, slik man ofte hører i eldre julelåter. Ikke la alt spille hele tiden, men gi rom.
Valget falt på organiske instrumenter som strykere og blåsere, heller enn tunge synther. Resultatet er et lydbilde som peker bakover mot klassiske julelåter, men uten å bli nostalgisk på en kalkulert måte.
– Det handlet om å finne lyder som både gir julefølelse og som kler hverandre. Og som ikke overdøver vokalen.
Selv om låten springer ut av en personlig erfaring, var det viktig for Foyer at den ikke ble for lukket.
– Julen betyr noe veldig konkret for meg. Men jeg ville ikke skrive noe som føltes privat eller utilgjengelig. Jeg lette lenge etter en tone som føltes ekte, men som andre også kunne kjenne seg igjen i.
Den balansen går igjen i teksten, der ønsket om én jul til ikke nødvendigvis er rettet mot én konkret person, men mot en erfaring mange deler.
– Savn er universelt. Alle har mistet noe, eller noen, på et eller annet tidspunkt.
Aden Foyer har de siste årene etablert seg som en av Norges mest spilte og profilerte popartister. I 2023 var «The Ballet Girl» den mest spilte låten på norsk radio. Likevel er det responsen på et mer stillferdig juleprosjekt som har gjort størst inntrykk denne gangen.
– Det mest givende har vært å se hvor mange som opplever låten som trøstende. Jeg har fått meldinger fra folk som har mistet noen, eller som går gjennom tunge ting, og som likevel føler håp av sangen.
For Foyer er det selve kjernen i låtskrivingen.
– Det er kanskje den største gaven man kan få som artist. Å vite at noe du har skrevet i et stille rom, betyr noe for et annet menneske.
