istock.com
TONO til EU:
TONO har levert et omfattende innspill til EU-kommisjonens evaluering av opphavsrettsdirektivet (DSM-direktivet). – En av hovedutfordringene er at teknologiselskaper ikke er åpne om hvordan musikk brukes i treningen av kunstig intelligens, sier Inger Elise Mey i TONO.
/ 17/06/2026 / Willy MartinsenOpphavsrettsdirektivet i det digitale indre markedet (DSM-direktivet) ble vedtatt i 2019. Nå gjennomfører EU-kommisjonen en stor evaluering av hvordan det fungerer i praksis og hvilke utfordringer som har oppstått siden 2019.
– Dette er det største rammeverket vi har i Europa på de områdene som betyr mest for våre medlmmer nå, det vil si lisensiering av musikk i digitale medier og plattformer, samt rammeverk for KI og opphavsrett, forteller Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for internasjonale forhold i TONO.
Inger Elise Mey har sittet i førersetet når TONO i forrige uke leverte TONO sine innspill til EU-kommisjonen knyttet til den pågående evalueringen. Det har vært særlig viktig å løfte frem hva utviklingen innen kunstig intelligens betyr for opphavere og rettighetshavere, forteller hun.
– Ja, vi ser klare tegn til at opphavsrettsbeskyttet musikk og sangtekster brukes i utviklingen av KI-systemer, uten at det er åpenhet om omfanget eller grunnlag for betaling. Dette er alvorlig og det er akutt behov for at EU nå griper det tak i dette forholdet. Dette har vært et kjernebudskap i vårt innspill.
Et gjennomgående tema i TONOs innspill er mangelen på innsyn i hvordan KI-selskaper samler inn og bruker treningsdata.
I dag har verken opphavere eller forvaltningsorganisasjoner reelle muligheter til å vite om deres verk er brukt i utviklingen av kunstig intelligens.
– Den største utfordringen er rett og slett at vi ikke får vite hva som skjer. Uten åpenhet er det umulig å håndheve rettigheter eller etablere velfungerende lisensieringsordninger, sier Mey.
TONO peker i innspillet til EU at dette skaper betydelige utfordringer for både håndheving, lisensiering og betaling til opphavere.
TONO advarer også mot at utviklingen kan få direkte konsekvenser for opphaveres inntekter. Generativ kunstig intelligens kan allerede produsere musikk som ligner eksisterende verk, og brukes i stadig flere sammenhenger der det tidligere ble benyttet lisensiert musikk.
– Når KI-generert musikk i praksis kan erstatte menneskeskapte verk i markedet, utfordrer det hele grunnlaget for hvordan opphavere får betalt, sier Mey.
Samtidig understreker TONO at organisasjonen ikke er imot teknologiutvikling, men at utviklingen må skje innenfor klare rettighetssystemer.
Norge har ennå ikke implementert DSM-direktivet i nasjonal lovgivning. Det gjør det vanskelig å gi en konkret vurdering av hvordan regelverket fungerer i praksis i det norske markedet.
– Vi har derfor vært nødt til å svare mer prinsipielt, og peke på hvordan vi mener regelverket burde fungere. Samtidig er det viktig at også norske perspektiver blir hørt i denne prosessen, sier Mey.
TONO har i arbeidet også samarbeidet tett med europeiske søsterorganisasjoner, blant annet gjennom GESAC.
Evalueringen av DSM-direktivet er en del av et større arbeid i EU med å tilpasse regelverket til nye teknologier og markeder. TONOs innspill vil inngå i EU-kommisjonens vurdering av hvordan direktivet fungerer i praksis.
TONO planlegger også å gi innspill til arbeidet med nye reguleringer knyttet til kunstig intelligens, der EU-kommisjonen nylig har bedt om innspill fra aktører i markedet.
– Dette er prosesser som vil ha stor betydning for opphavere i årene som kommer. Derfor er det viktig at vi deltar aktivt og løfter frem deres interesser, sier Mey.
