Tom Hugo Hermansen er TONOs styreleder (foto: Willy Martinsen)
Som seksåring sto han foran kassettspilleren til mor med øretelefoner og sang egenkomponerte sanger. Nå skal han kjempe kampen for og sammen med TONO-medlemmene for å øke verdien av musikk og de som lager den, i møte med kunstig intelligens, et mer forvirrende rettighetsbilde og utenlandske aktører. På årsmøtet 9. juni i år, ble Tom Hugo Hermansen valgt som ny styreleder for Tono.
/ 01/07/2026 / Willy Martinsen– Hva har vært veien fra låtskriver og artist til å bli styreleder i TONO?
– Jeg har alltid hatt bevisst forhold til at teksten og musikken er begynnelsen på en verdikjede som kan bli svært lang, og har derfor ved siden av min karriere som låtskriver, produsent og artist bygget opp musikkselskaper som forvalter rettigheter siden starten av karrieren.
Etter å ha fått trening i tillitsvalgtarbeid i NOPA-styret, i Musikkindustriens Næringsråd og i Rettighetsalliansen, har jeg innsett at å jobbe for fellesskapet gir meg like stor glede som å se en av mine låter bli nummer én på hitlistene. «Umulige oppgaver» inspirerer meg, og å få TONO til å bli en enda mer effektiv salgs- og innkrevingssentral, samtidig som vi bidrar til økt verdiskaping blant våre 46 000 medlemmer. Det er en kjempemotivasjon!
– Hvor står de viktigste kampene for norsk musikkliv fremover?
– Jeg brenner for at musikkindustrien skal få best mulig rammevilkår, og at det å leve av å fremkalle tekst og musikk ikke fremstår som en utopi for de som er i startgropa. Vi tar for gitt at det alltid vil lages sanger som knytter oss sammen i fest og sorg, og at det alltid vil komme nye låtskrivere og artister som klarer å sette ord på den første forelskelsen og ungdomstida. Vil det være det, når de store tech-gigantenes KI får lage disse og beholde hundre prosent av pengene, selv om de beviselig har trent på andres sanger?
Vi må også jobbe for at det vi har igjen av katalog blant norske rettighetshavere ikke havner på utenlandske hender. Politikere og statlige investeringsfond må forstå at kulturarven vi forvalter er en viktig brikke i forsvaret av demokratiet og det mangfoldige samfunnet vi har bygd opp over tid. Det vi forvalter, i motsetning til oljen, tar aldri slutt. Hvis den forvaltes riktig. Det vil jeg være med å bidra til.
– Hvordan vil du som styreleder ruste TONO for å kjempe den kampen?
– Hovedoppgaven for TONO er å sørge for at rettighetshaverne får riktig betalt for den musikken som fremføres, på raskest mulig måte. Samtidig må vi sørge for å holde liv i arven vi har i kulturbanken her i Norge, og i de smale sjangrene som har ufattelig stor merverdi for noen få akkurat nå, kan være den beste investeringen for fremtidige kommersielle suksesser.
Jeg tror samhold er grunnlaget for suksess. Men for å få til det, må vi sørge for bedre forståelse for hverandres hverdag. TONO må bli bedre til å kommunisere, og å forklare komplekse ordninger og systemer på en forståelig måte. Og så må vi være ærlig på at det er forbedringspotensialet på mange områder.
I TONO er vi midt i et viktig og nødvendig systemskifte som vil gjøre oss mye bedre rustet i årene som kommer. Vi må klare å holde sammen selv om vi er uenige i enkelte prioriteringer, og løfte blikket. For den egentlige kampen handler om eksterne utfordringer, musikkens og de kreative verdienes plass i samfunnet. Jeg håper vi etter 1. september kan løfte blikket og fokusere på det som virkelig betyr noe: hvordan får vi mest mulig tilbake til medlemmene og styrker et mangfoldig og levende musikkliv?
– TONO har enkeltmedlemmer, foreninger og store kommersielle forlag under samme tak. Er det mulig å samle dem?
– De første ukene i vervet har vært tøffe, for vi har fått noen viktige utfordringer opp i lyset. Men jeg har jobbet som komponist, låtskriver og musikkprodusent i konstellasjoner gjennom hele livet. Og der jeg har hatt størst kommersiell suksess, er i, når personer fra ulik bakgrunn klarer å finne sammen, når det kommersielle og det «spesielle» jobber sammen.
Alle starter et sted, og vi kan være med å løfte hverandre. Tenk på den kommersielle supersuksessen Rosalía! Hun hadde aldri vært der hun er, om det ikke hadde vært avantgarde musikk og kunst på alle kanter hun kan la seg inspirere av og trekke på. Og at mange av de største musikk-eksportene fra Norge er inspirert av vår kulturarv i større eller mindre grad, det tror jeg de fleste er enige i. Vi må klare å tenke stort og langsiktig, og vi må forstå hverandres situasjon bedre.
– Hvor står TONO i dag?
– Vi har en jobb å gjøre med å kommunisere komplekse systemer både til medlemmer og offentligheten. Vi er også i gang med mange viktige endringsprosesser, og jeg ser veldig frem mot prosessen med ekstraordinært årsmøte. Som styreleder håper jeg vi kan få forankret gode, gjennomarbeidede forslag, til det beste for medlemmene våre. For Tono ER jo medlemmene. Vi er verken mer eller mindre enn det. Og det nyvalgte styret er fast motivert på at vi skal klare å involvere og fange opp ulike meninger, og bevare det viktige mangfoldet.
Et av de større konfliktområdene vi står i nå, handler om det kulturelle bidraget. Ideer kommer aldri fra ingensteds. Akkurat den fraseringen, akkurat de ordene. Det er nok litt Knutsen og Ludvigsen, litt folketone, litt Bjørn Eidsvåg, og kanskje litt joik eller samisk musikk der inne, uten at du egentlig tenkte over det. Vi står alle på skuldrene til kjemper. Og da er det jo positivt å bidra med noen prosenter tilbake til fellesskapet, og til nye ideer og ny musikk. Så må vi bli enige om riktig nivå, riktig fordeling og riktig system for dette. Og den prosessen er vi klare for.
Det viktigste i tiden fremover, og mitt viktigste mål som styreleder, er å legge til rette for kompromisser mellom de kommersielle hensynene og mangfoldet av rettighetshavere. Jeg er vant til jubel fra store folkemengder. I dette vervet må jeg innse at om de fleste er litt misfornøyd, men ingen går i kjelleren eller i taket, så er vi på rett vei. Noen vil alltid mene det går for langt, andre for kort. Men jeg er overbevist om at vi alle kommer styrket ut på den andre siden.
For vi står aller sterkest når vi står sammen.
