Sommeren er for lengst over. Adm. direktør Karl Vestli forteller her hva TONOs styre og administrasjon er opptatte denne høsten.
/ 05/09/2025 / Willy MartinsenKollektiv forvaltning av musikkrettigheter skaper verdier. I 2024 utbetalte TONO 742 millioner kroner til opphavere og forlag i Norge og til resten av verden. Halvveis i 2025 ligger inntektene over prognosene.
– Vi er glade for utviklingen, musikk skaper stadig større verdi for våre kunder, men vi er vel så opptatte av å videreutvikle oss og vårt produkt. Medlemmer og kunder skal få mer innsikt, bedre løsninger og tettere dialog med oss. Dette setter retningen for arbeidet vårt i høst.
– Hva legger du i «større innsikt»?
– Først og fremst tydeligere forklaringer på hvor utbetalingene til medlemmene kommer fra og hvordan avregningene skjer. Den nye avregningsmodellen vi nå innfører legger til rette for dette, og vi jobber med løsninger som vil gjøre at medlemmene i 2026 vil kunne se hvor musikken brukes, og hva som ligger bak utbetalingene.
– Og hva mener du med «bedre løsninger»?
– Vi investerer i ny teknologi og nye måter å jobbe på. Internt ser vi allerede resultater, og mer blir synlig for kunder og medlemmer neste år. Medlemmer og kunder skal oppleve enklere, mer presise, effektive og forutsigbare tjenester.
– Hva innebærer «tettere dialog»?
– For medlemmene vil det handle om flere møteplasser, bedre informasjon om midlene vi forvalter, og at de rett og slett skal føle seg hjemme i TONO. For kundene betyr det å lytte til behov, sikre at vi har rimelige tariffer, og forenkle lisensieringen.
TONO kunngjorde nylig at Polaris hub avvikles. Koda, Teosto og TONO, som sammen har eid denne lisensieringshuben mot musikkstrømmetjenester, går hvert til sitt på jakt etter nye partnere.
– Polaris hub var en suksess, men vi må tenke større i den stadig økende konkurransen. Vi ser utover Norden, og er i konkret dialog. Går det som vi ønsker kan vi snart kunngjøre et nytt samarbeid. Målet er flere avtaler, bedre betingelser og bedre og raskere strømmeutbetalinger enn tidligere, sier Vestli.
TONOs 44 000 medlemmer har ulike behov.
– Vi skal diskutere hvordan vi kan tilby mer tilpasset service. Medlemsmassen er veldig sammensatt. Et forlag, en låtskriver som jobber internasjonalt og en hobbykomponist har alle svært ulike behov og forventninger til oss som forvalter av deres rettigheter, sier Vestli.
Også konserttariffen står på agendaen i høst:
– Etter dialog med arrangørfeltet det siste året har vi fått konstruktive tilbakemeldinger på endringene vi planla. Derfor tar vi nå et skritt til siden, og etablerer en arbeidsgruppe med representanter fra både arrangører og medlemmer. Målet er å se om vi kan lage en bedre modell.
Avregningsmodellen som ble vedtatt i 2024 innføres nå raskere enn planlagt.
– Den nye avregningsmodellen følger lov om kollektiv forvaltning og gir mer presise og riktigere utbetalinger. For noen betyr endringene at det kommer lavere utbetalinger, særlig fra konserter som tidligere har blitt tilført penger fra andre lisensieringsområder, andre får høyere. Det viktige er at koblingen mellom inntekter og utbetalinger blir tydelig, sier Vestli.
Modellen brukes allerede nå for septemberutbetalingen.
Som de fleste andre kollektive forvaltningsselskapene i Europa trekker TONO kulturelle midler. TONOs vedtekter fastslår at det kan trekkes inntil 8 prosent av avregningene til stipender og nasjonale musikkulturelle formål.
Sistnevnte forvaltes av TONOs gruppeforeninger. Midlene skal benyttes til det beste for alle TONOs medlemmer.
– Ordningene har vært mer eller mindre uforandret i mange år, og styret og administrasjonen vil i høst se på om dagens praksis er den beste, eller om det er rom for en utvikling.
En annen ordning som blir vil bli diskutert er Det norske komponistfond. Staten trekker 2 prosent av TONOs inntekter til dette fondet. Det har sin bakgrunn i “lov om avgift til Det norske komponistfond”, fra 1965.
– Fondet er viktig for mange medlemmer, men man kan spørre seg om det er prinsipielt riktig at staten har en støtteordning for opphavere som opphaverne selv må finansiere. Kanskje det finnes andre måter å finansiere det på? Samtidig går trekket utover alle TONOs medlemmer, uten at alle grupper i medlemsmassen, for eksempel forlag, kan søke. TONOs styre har bedt administrasjonen om å utrede nærmere ulike strategier for hvordan TONO skal forholde seg til Det norske komponistfond.
Politikken påvirker TONO også når det gjelder kulturmoms og kunstig intelligens.
– Momsregelverket er fortsatt uavklart, og selv om vi i TONO har gitt garantier til våre medlemmer om at de ikke skal belastes for momskrav på opphaverinntekter, skaper det usikkerhet. Vi har jobbet opp mot politikere og finansdepartementet, og fortsetter arbeidet i høst, knyttet til ny regjering og storting. Vi ønsker en løsning tilpasset dagens musikkskapere og som legger grunnlag for vekst og eksport. Samtidig må man også hensynta mangfoldet på arrangørsiden og frivilligheten, sier Vestli.
Vestli er også opptatt av kunstig intelligens, trolig den største teknologiske endringen i vår bransje noensinne:
– Vi er positive til, og omfavner, alle mulighetene teknologi skaper. Men opphavsretten må respekteres. Vi er derfor nå særlig bekymret for EUs planer for innføringen av Ki-forordningen, der balansen har tippet kraftig i teknologiselskapenes favør. Her skal vi gjøre rettighetshavernes stemme hørt både overfor EU og norske politikere, avslutter Vestli.