Goofy Geese på scenen på Trondheim Calling 31. januar 2026. (Foto: Thea Arnesdotter Lien)
Indie-pop-bossa-duoen Goofy Geese leverte en fenomenal konsert på Trondheim Calling, og i juni slipper de nytt album. Vi tok en prat som blant annet var innom mellotronens fløytelyder, Roland Space Echo, kunstig intelligens, og myke alternativer til dominante akkorder.
/ 11/02/2026 / Willy Martinsen(Du finner musikken til Goofy Geese på alle tjenester, for eksempel Qobuz, Apple Music og Tidal. Vi lenker i saken likevel til sangene deres på Spotify, ettersom det per 2026 er den mest brukte tjenesten.)
Indie-pop-bossa-duoen Goofy Geese var ett av mange høydepunkter under musikkbransjefestivalen Trondheim Calling i januar. Foran et fullsatt Byscenen, omgitt av et knippe dyktige musikere, bød Kaja Malena Håvik og Mats Jøger (TONO-medlemmer siden 2018) på myke, funky og organiske toner, og en stor porsjon musikalsk sjarme.
– Hvem og hva er Goofy Geese?
Kaja: Mats og jeg møttes på musikkterapistudiet i Bergen i 2020 og skjønte raskt at vi måtte skape musikk sammen, særlig etter vi oppdaget vår felles kjærlighet for bossa nova.
Mats: På den tiden var Goofy Geese et soloprosjekt hvor jeg hadde gitt ut et par bedroom pop-låter alene. Det endret seg da Kaja viste meg bossalåten sin «Flor Amarelo», og vi bestemte oss for å produsere den sammen. Den ene låta ble fort til flere, og det som først var tenkt som et lite samarbeid utviklet seg til et fast prosjekt. Kaja ble en del av Goofy Geese, og prosjektet fikk et nytt liv som en duo. Siden den gang har vi samlet folk fra øverste hylle og har dannet et band bestående av gode venner som digger å spille sammen. Goofy Geese er per i dag en salig blanding av bergensere, osloensere og én vaskeekte siddis.
– Goofy Geese fremstår som et helstøpt musikalsk konsept. Dette må dere ha vært bevisste på, for slikt oppstår sjelden av seg selv?
Mats: Det er fint å høre at det oppleves sånn! For oss føles det ganske intuitivt. Vi prøver å følge det som faller oss naturlig i øyeblikket, både i låtskrivingen og produksjonen. Noen ganger kan det føles litt fragmentert underveis, men vi merker at vi deler en kjærlighet for en bestemt stemning og uttrykk, som muligens gir musikken en retning. Samtidig må vi gi mye av æren til produsenten vår, Vetle Junker, som har en egen evne til å få ting til å henge sammen og løfte frem helheten i prosjektet.
– Hva slags musikk inspirerer dere?
Mats: Vi henter inspirasjon fra mange steder. Jeg er nok en indiegutt i bunn, og er særlig inspirert av artister som Loving, Sam Evian, Kate Bollinger, Pokey LaFarge og Mathieu Boogaerts. Samtidig betyr nyere instrumentalmusikk mye for uttrykket vårt, med artister som The Sweet Enoughs og Molly Lewis. Og så finnes det selvfølgelig et helt hav av inspirasjon i bossa nova og annen eldre musikk, som har formet mye av hvordan vi tenker om melodi, rytme og stemning.
Kaja: Jeg hører nesten utelukkende på to artister for tiden, Bala Desejo og Zé Ibarra. Tidløs og autentisk brasiliansk musikk. Ellers er jeg veldig glad i MICHELLE, Jessica Pratt, Papooz og Herb Alpert & The Tijuana Brass (haha) for å nevne noen jeg henter inspirasjon fra. God blanding!
Begge: Det er også viktig å nevne alle vennene og musikerne rundt oss i Norge. Det skjer utrolig mye fint på den norske musikkscenen, og det er ofte der vi finner den mest umiddelbare inspirasjonen.
– Hvordan er veien fra den første idéen til en ny låt frem til den er ferdig innspilt?
Mats: Låtene våre oppstår på forskjellige måter. Noen ganger kommer én av oss med en nesten ferdig låt, andre ganger starter det med en liten idé, en akkordrekke, en tekstlinje eller en melodi, som vi utvikler videre sammen. Sluttresultatet blir alltid en blanding av oss begge. Vi gjør ofte mye av produksjonen selv i starten, så vi kan utforske og forme låta selv. Når vi kjenner at noe begynner å falle på plass, tar vi det med til Vetle Junker, som løfter musikken med kløkt og magi.
Kaja: Vi har hver våre styrker som hjelper veldig i samarbeidet vårt. Vi spiller hverandre gode.
– Hvilken av deres egne låter er dere aller mest stolt av, eventuelt hvilken låt er mest typisk for hva dere ønsker å være musikalsk?
Kaja: Station REM, kanskje? Produksjonsmessig er den en av de sterkeste.
Mats: Det er utrolig vanskelig å si. Når vi har holdt på med en låt, spilt den inn og alt er ferdig og blir sluppet, så pleier vi å være ganske lei av det. Ørene våre må avlastes litt, i hvert fall en god stund. Så akkurat nå er vi nok mest stolt av noen av låtene som kommer på den nye skiva i juni.
Se Goofy Geese fremførte Bam Bam fra NRK-scenen her (Saken fortsetter under videoen):
– Har dere noe favorittinstrument, favorittmikrofon eller noe annet som er med å prege Goofy Geese-lyden?
Kaja: Det er Mats som er gear-nerden her.
Mats: Igjen, et veldig vanskelig spørsmål. Hva er vel et instrument uten en venn? Men med tanke på «Goofy»-sounden så er det jo mye av den klassiske fløytelyden på Mellotron som blir brukt for å fylle underlaget. Space Echoen til Vetle er også hyppig brukt.
– Favorittakkord, eller favorittakkordrekke – og hvorfor?
Kaja: Om det er en favorittakkord eller ikke vet jeg ikke, men vi har en gjengående akkord som vi bare kaller for Goofy-akkorden nå, haha.
Mats: Tja. Er jo veldig glad i durakkorder, evt. maj eller 6, med toeren i bass. Det funker som en dominant, uten å være for dominantete, den er mykere på en måte. Den har også den morsomme funksjonen med at den passer nesten uansett “hvor og når” du spiller den. Men mulig vi må ta en liten pause fra overbruken av den også? Vi får se.
– Vi i redaksjonen mener at det kan aldri bli nok slike akkorder. Hvis dere kunne velge hvilken som helst artist i hele verden til å covre en av låtene deres, hvilken låt og hvem?
Kaja: Kan jeg si hvem som helst? Bee Gees. Hører for meg Barry Gibb sin ikoniske falsett på en av de kommende singlene, som heter Zoe. Eller hvis jeg skal tenke dagsaktuelt; kanskje Sabrina Carpenter kunne covret Picking Petals?
Mats: Det første som faller meg inn er å velge «Mother», og det hadde vært en stor ære å høre Konradsen tolke den. Det er noe med det veldig nære og ærlige uttrykket deres som alltid fanger meg. Jenny Marie Sabel har en helt nydelig, moderlig stemme som jeg tror kunne gitt sangen en vakker dimensjon. Jeg tror de kunne løftet frem en annen sårbarhet i låta, som den kunne kledd.
– Hva har høydepunktet vært for Goofy Geese foreløpig? Og er det noe dere nå ser konkret frem til?
Begge: Det foreløpige høydepunktet er nok at vi fikk opptre på NRK-scenen, som kom ut i januar 2025. Neste på lista er plateslipp av vårt andre album, noe vi gleder oss veldig til å få ut i verden. Vi utvikler oss litt og litt for hvert prosjekt, og denne plata har en litt større sjangerbredde enn våre tidligere prosjekter. Vi gleder oss til å vise at vi kan mer enn bare bossa nova.
– Sist, men ikke minst, den hete poteten: Holdning til kunstig intelligens. Bruker dere det på noe vis, eller styrer dere helt klar av det?
Kaja: Vi blir litt svimle av hele KI-hysteriet. Det er skummelt hvor stor plass det har fått i musikkverdenen allerede. Å skape musikk tar ekstremt mye tid, energi og penger, sammenlignet med KI-musikk som generes på et blunk for nesten-gratis. Det oppleves som en enkel og billig utvei, ofte med stor gevinst, som rett og slett er utrolig urettferdig overfor musikere som jobber livskiten av seg.
Mats: Når det er sagt er det jo en del plugins i produksjonsverden som er drevet av en type kunstig intelligens, så sånn sett bruker vi KI som et verktøy på et vis.
Kaja: Det skumle er at det nesten er umulig å slippe unna KI også? Forhåpentligvis er KI-generert musikk en forbigående trend, men det ser mørkt ut foreløpig. Vi håper folket begynner å lengte til det menneskeskapte og genuine igjen. Vi anser oss selv som stødige nok låtskrivere og musikere til å ikke måtte ty til KI i vår musikk.
